Hvordan ble sola til?
Soltåken fikk form av en roterende diskosformet skive, der det meste av massen samlet seg i sentrum.
Her ble tettheten og tempen så høy at vi fikk en fusjon. Fusjonen førte til at store mengder energi ble frigjort, blant annet som lys-en stjerne= vår sol.
Hva er en soltåke?
En sky av gass og støv som dannet solssytemet vårt.
Hva er fusjon?
= Smelte sammen. To lette kjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne/Hydrogen splittes i to og det dannes helium (lettfusjon). H + H -> He Det er denne prosessen som gir energien vi får fra sola.
Hva skjedde rett etter at sola ble dannet?
De tyngste elementene i resttåken vil falle mot sola, og over tid danne planeter. Rundt stjernen er det rest etter at fusjonen (smell) har skjedd. Gassene kondenserer til små støvpartikler, vi får planetesimaler, planetfostre og så planeter.
Hvordan ble jorda dannet?
- Rester fra fusjonsprossesen som dannet sola smeltet sammen og kolliderte med hverandre slik at vi får planetesimaler og planetfoster.
- Tyngdekraften former jorda til en kule der de tyngste stoffene som jern samler seg i jordkjernen og lettere stoffer blir igjen i jorda sitt ytre
- Jorda er nå en ildkule pga energi fra kolliskoner.
- Over tid vil ildkulen avkjøles og det dannes en skorpe på jordas overflate.
Hvorfor ble jorda vår en flytende kule før den kjølte seg ned?
De mange kollisjonene og nedbrytingen av radioakitve stoffer i jordas indre hadde tilført mye varme.
På et tidspunkt var varmeutviklingen så stor at nesten hele planetfosteret smeltet. Da kunne gravitasjonskreftene forme jorda til en kule- en planet.
Kan du tegne/beskrive jordas inndeling?
Hvilken del av jorda er grunnen til at vi har magnetfelt og hvorfor?
Den ytre kjernen. Inneholder metaller i ioneform som har ladninger. Dette er viktig for alt liv på jorda da den rensker unna ladde partikler fra sola.
Hvordan ble den første jordatmosfæren til? og hva inneholdt den?
Var et resultat av vulkansk aktivitet for 4,5 mil år siden. Vanndamp, Co2, svoveloksid, nitrogen, metan og andre.
Beskriv jordas indre kjerne
Jorden har en indre del som er fast. Altså en hard klomp av jern. Den er fast selv om temperaturene er 5000 grader, fordi trykket er såpass stort at det holder seg fast. Det er presset til å ta så liten plass at massen fungerer som en fast struktur.
Forklar hvordan forholdene er i jordas ytre kjerne og hva vi finner her
- Magnetfelt: Den ytre kjernen fungerer litt som en dynamo. Her er det sirkuleringer som gir oss et magnetfelt på jorden. Magnet-feltet beskytter oss mot kosmisk stårling, støv og annet.
- Flytende: Her er trykket mindre enn i kjernen, temp har gått litt ned slik at den ytre kjernen er flytende.
- Den består også av litt flere grunnstoffer: vi begynner å få silisium, oksygen, nikkel men fortsatt er det veldig mye jern. Jern er tungt og ligger derfor mer og mer desto lengre ned man kommer.
Hvordan er forholdene i den mantelen? hvordan påvirker det jorden?
Her er det høye temperaturer. En mellomting mellom flytende og fast dette kalles tykk. (plastisk)
Samme som i den ytre kjernen så har vi en viss bevegelse i den nedre mantelen. Det er altså ikke bare solen som gir jorden varme, de radioaktive stoffene i jordens indre gjør også det.
Hvordan kan vi underinndele den øvre mantel?
I Astenosfæren og Litosfæren
Hva er Astenosfæren? Hvordan påvirker den jorda?
Er nedre del av øvre mantel, den er enda mer seig enn nedre mantel som er tykk. Den er altså plastisk.
Her er det mye bevegelse og dette er derfor kilden til den magmatiske aktiviteten på overflaten.
Hva er Litosfæren?
Øvre del av øvre mantel som er hard. Denne er skilt av av mohosonen(som er en overgang mellom mellom de to færene) dette ser vi fordi det er en tydelig overgang mellom det som er seigt og det som er hardt.
Hvordan henger temperatur, trykk og smelting sammen?
Jo Høyere temperaturen jo lavere blir smeltepunket (det er lettere for noe å smelte)
Jo høyere trykket er jo høyere blir smeltepunket (det er vanskligere for noe å smelte)
Hvilke hendelser skjer i oldtiden?
- Høy temperatur og høy vannstand på jorda derfor avsatt mye sedimentære bergarter
- I slilur kolliderer Baltika platen med Laurenzia og den kaledonske fjellkjeden dannes. Deler av Norge er på baltikaplaten og vi kan derfor så spor etter denne i dag.
- Karbon: To store landmasser (en stor på sør og østlige) og danner den Hercynske beltekjeden. Pangea dannes.
- Perm: Pangea begynner å sprekke opp, gir vulkanisme + masseutryddelse. Oslofeltet oppstår.
Hva er oslofeltet? hvorfor oppstod det?
Osloriften oppstår mot slutten av karbon og starten på perm. Norge holder på å revne og får en spredningssone, men prosessen stopper mot midten av perm. Derfor fikk vi vulkaner i Oslo området frem til mjøsa. Det gir grunnlaget til nye magmatiske bergarter i det som i dag kalles Oslofeltet
Hvilken hendelse skjer i æraen Mellomtiden?
- Oppsprekkelsen fortsetter og Atlanterhavet begynner å åpnes
- Platen som Norge ligger på vandrer nordover fra ca der nord Afrika er i dag.
- I Nordsjøen dannes det kildebergarter for olje og gass, da det gikk fra tropisk til temperert klima med mer nedbør (det kunne dannes elvedeltaer)
- Dinosaurene døde ut
Hva skjer i Nytiden?
- Atlanterhavet åpnes helt. Norge skråstilles på grunn av dette (vestlandet heves, østlandet senkes)
- Alpene dannes: Aprika platen kolliderer med en erurasiske platen. Europa ligger på den eurasiske platen.
- Himmalaia dannes: Indiaplaten kolliderer med den eurasiske platen.
- I kvartær har vi istider og Mellomistider og det har vært sånn ca 40 av dem.
- Vi er i dag i en mellom istid
Hvor kommer vannet på jorda fra? (-)
Til å begynne med var jorda for varm til at det kunne eksistere vann der. Etterhvert som at den kjølnet kunne vanndamp i atmosfæren som kondenserte og falt ned som regn bli til verdenshavene.
Hva er Relativ aldersbestemmelse?
Når man ikke finner alder i antall år- men man kan si at en bergart er eldre eller yngre enn en annen.
Hva er Absolutt aldersbestemmelse?
Forteller hvor gammel bergarten er i antall år, eller hvor lenge det er siden en hendelse fant sted
Hvordan går vi frem ved relativ aldersbestemmelse?
Vi studerer hvordan bergartene ligger i forhold til hverandre. Sedimentære lagrekker som ikke forstyrres av krefter i jordskorpa ligger lagvis hvor den nederste er eldst og øverste yngst.
