ARV

Question 1

Kromosomer og DNA

Answer 1

I cellekjernen ligger arvematerialet som 46 lange DNA-molekyler. Et kromosom er et DNA-molekyl som er nøstet opp på noen spesielle proteiner.

Question 2

DNA-molekylet

Answer 2

DNA-molekylet er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire nitrogenbasene adenin A, cytosin C, guanin G og tymin T. Nitrogenbasene danner par: A med T og C med G.

Question 3

Gen

Answer 3

Et gen er en bestemt, avgrenset rekkefølge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter på proteiner.

Question 4

Kromosompar

Answer 4

Vi har 23 kromosomer fra far og 23 fra mor. Derfor forekommer kromosomene i par. Kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. To slike gener kalles et genpar.

Question 5

Proteinproduksjon

Answer 5

• Genene i DNA-molekylet inneholder informasjon om hvordan proteiner skal bygges opp.
• Informasjonen overføres til et m-RNA-molekyl, som transporteres ut fra cellekjernen og binder seg til et ribosom.
• Tre og tre nitrogenbaser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Aminosyren bringes inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA-molekyler etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Question 6

Mutasjon

Answer 6

En mutasjon er en endring av rekkefølgen av nitrogenbasene i et gen.

Question 7

Genetisk variasjon

Answer 7

Genetisk variasjon oppstår ved mutasjoner eller veed at kromosomer kombineres på nye måter ved kjønnet formering.

Question 8

Genetikk

Answer 8

Genetikk er læren om hvordan anlegg for egenskaper overføres fra én generasjon til den neste.

Question 9

Dominante og recessive genutgaver

Answer 9

En dominant genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven både fra mor og far.

Question 10

Dominant arv

Answer 10

Nedarving av genutgaver som enten er dominante eller recessive, kalles dominant arv.

Question 11

Homozygot og heterozygot

Answer 11

Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (betegnes med to like bokstaver, for eksempel GG eller gg). Er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (betegnes med stor og liten bokstav Gg).

Question 12

Genotype og fenotype

Answer 12

De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapen genet gir, kaller vi individets fenotype.

Question 13

Kjønnsbestemmelse

Answer 13

Ett av kromosomparene bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer (xx) være jente, mens en gutt har ulike kjønnskromosomer (xy).

Question 14

Kjønnsbundet arv

Answer 14

Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv.