Hva er kromosomer og DNA?
I cellekjernen ligger det 46 lange DNA molekyler. Et kromosom er er DNA molekyl som er kveilet opp, og som er synlig i et mikroskop. Genene, arveanleggene, ligger på rad og rekke i DNA molekylene.
Grei ut om DNA molekylet
DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre. DNA er bygd opp av sukkermolekyler, fosforsyremolekyler og de fire basene adenin, tymin, Christian og guanin. DNA molekylet består av to kjeder som danner en spiral. Kjedene holdes sammen av svake bindinger mellom de to baseparene A og T, C og G
Fortell om DNA som en stige
De to sidene i stigen er laget av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosforsyremolekyler. Til hvert sukkermolekyl er det festet en base. Basene er organiske, de inneholder nitrogen. Sidene av stigen holdes sammen ved at baser på begge sider bindes sammen med svake hydrogenbindinger, basene danner trinn i stigen.
Fortell om gener (arveanlegget)
Et gen er et lite stykke av et DNA molekyl og er oppskrift på et bestemt protein. Genene ligger på rad i DNA molekylene. Det er ca 20 000 gener i hver eneste menneskecelle.
Grei ut om proteinsyntesen - Når cellene lager proteiner med DNA som oppskrift
- genene er oppskrifter på proteiner (bygget opp av aminosyrer), og proteiner bestemmer hvilke egenskaper du har, f.eks stor nese, lys hud osv.
- genene i DNA molekylet inneholder oppskrifter på alle de proteinene cellene skal lage. Når en celle lager nye proteiner, proteinsyntesen, skjer følgende:
1. Genet blir først kopiert til et m-RNA molekyl. m-RNA ligner DNA, men er bygget opp som en enkelt tråd, og basen tymin er erstattet med uracil. M står for messenger.
2. m-RNA molekylet blir deretter transportert ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre baser i m-RNA er en kode for en aminosyre. Selve DNA molekylene blir værende inne i kjernen.
3. Aminosyrer i cytoplasma binder seg til hvert sitt transportmolekyl t-RNA. Det finnes minst en type t-RNA for hver aminosyre. T-RNA frakter aminosyrene inn til m-RNA på ribosomet.
4. Aminosyrene blir fraktet inn på riktig plass og i riktig rekkefølge av t-RNA molekylene etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet. Når stoppsignalet på m-RNA kommer, er proteinet ferdig laget. - tre og tre baser koder for en aminosyre, disse kodene kaller vi tripletter. Eks. TTA, CGT, TAC
- aminosyrene avgjør egenskapene til et protein, type, antall og rekkefølge er faktorer som spiller inn. Basene i DNA kan danne 64 forskjellige tripletter, de 20 aminosyrene har derfor flere koder hver, men noen tripletter fungerer som start og stopp signaler.
- strukturproteiner, enzymer, transportproteiner, antistoffer, muskelproteiner.
Hvordan oppstår en genetisk variasjon ?
Ved at kromosomer blir kombinert på nye måter ved kjønnet formering eller ved mutasjoner i DNA
Fortell om kjønnet formering
Et avkom arver halvparten av kromosomene fra hver forelder. NPR kjønnsceller blir dannet, blir ingen helt like. Når kjønnsceller smelter sammen ved formering, får avkommet en helt egen gensammensetning.
Hva er mutasjoner ? Hvor oppstår det?
- Forandringer som oppstår i arvematerialet. Baser i DNA kan enten byttes ut, legges til eller forsvinne. I tillegg kan deler av eg kromosom forsvinne eller bytte plass, eller en del kan bli lagt til. Noen mutasjoner fører til sykdommer. Av og til kan mutasjoner gi individer egenskaper som gjør dem bedre tilpasset det miljøet de lever i. Mutasjoner er en viktig faktor i evolusjon.
- feil under kopiering skjer svært ofte, men vi ser sjeldent følgene av dem. Mange av feilene blir rettet opp av reparasjonsenzymer. Om feilene ikke rettes opp får vi en mutasjon.
- om en mutasjon oppstår i kjønnscellene er det mer omfattende enn om det oppstår i en vanlig celle. Mutasjoner i kjønnscellene kan føre til arvelige sykdommer.
- mutasjoner kan oppstå oftere enn normalt hvis individet blir utsatt for mye ioniserende stråling eller noen bestemte kjemiske stoffer (nitritt, tjære)
Fortell om kromosommutasjoner
Involverer mange gener. Mutasjoner kan omfatte hele kromosomer eller deler av kromosomer. F.eks om en person har en for mye av kromosompar nummer 21 har de Downs syndrom, som er en psykisk utviklingshemming.
Fortell om genetikk
Genetikk er læren om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste. Gregor Mendel er en av de første som studerte gener, nedarving og genetikk. Han gjorde forsøk med erteplanter og så sammenhenger mellom farger på frø. Med dette forklarte han nedarving av egenskaper.
Fortell om kromosompar og gjenpar
Vi mennesker har fått 23 kromosomer fra hver forelder. Derfor forekommer kromosomene i par. Kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. De to genene i et genpar blir også kalt alleler. Allelene kan være av ulike utgaver. Genpar har samme lokus (plassering/lokalitet). (23 kromosompar=22 par homologe kromosomer + 1 par kjønnskromosomer)
Fortell om Mitose
Mitose er vanlig celledeling som foregår ved ukjønnet formering, vekstdeling eller reparasjonsdeling. Resultatet av Mitose er to identiske celler som som er lik morcellen. Starter med to n og slutter med to n
Fortell om meiose
Meiose er kjønnscelledeling eller reduksjonsdeling og benyttes ved danning av kjønnsceller. Starter med en vanlig celle med to n og avslutter med fire haploide celler med 1 n
Haploid
Halvt kromosomtall
Diploid
Helt kromosomtall
Fortell om dominant arv
Nedarving av genutgaver som er dominante, kalles dominant arv. For at den recessive egenskapen skal vises, må i dividet få denne genutgaven fra og og fra far.
Hva vil homozygot si?
Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i genpar (allelene), er helt like.
Hva vil heterozygot si?
Er genene i et genpar (allelene) forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen.
Hva er genotype?
Genotype er de genene et individ har. Det forteller hvilken genkombinasjon vi har.
Hva er fenotype?
Det utseende eller den egenskapen genet gir. Viser eller beskriver egenskapen
Forklar kjønnsbestemmelsene
Ett av de 23 kromosomparene har gener som bestemmer hvilket kjønn individet skal ha. Hos mennesker vil en person med like kjønnskromosomer være jente XX mens en gutt har ulike kjønnskromosomer XY. Etter meiose får eggcellene et x kromosom i tillegg til de 22 andre kromosomene. Sædceller består av to typer. Halvparten x kromosomer og halvparten y kromosomer.
Forklar hvilke to hovedgrupper vi deler arvelige sykdommer i og fortell om dem
Recessive sykdommer og dominante sykdommer.
Recessive - om sykdommen kommer fra Recessive gener må personen ha dobbel dose av sykdomsgenet. Har man bare ett Recessivt sykdomsgen, er man bare bærer av sykdommen.
Dominante sykdommer - om sykdommen kommer fra et dominant gen, holder det med ett gen for at du har sykdommen
Fortell om kjønnsbundet arv
Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene, blir kalt kjønnsbundet arv. Fordi menn bare har ett x kromosom, vil en Recessiv genutgave komme til uttrykk. For at den recessive egenskapen skal komme til uttrykk hos kvinner, må begge x kromosomene ha den recessive egenskapen.
