Forklar substansiell religionsdefinisjon
Fokus: Kjernen i religion, altså innholdet.
Religion sees som et særegent fenomen, med tro på guddommelige eller overnaturlige vesener som det viktigste.
Det som skiller religion fra andre sosiale eller kulturelle fenomener er nettopp dette hellige, overnaturlige innholdet.
Eksempel: Kristendomens tro på Gud, islams tro på Allah eller hinduisme med tro på flere guder og gudinner.
Forklar funksjonell religionsdefinisjon
Fokus: Hvilken rolle eller funksjon religion har i menneskers liv eller samfunnet.
Religion sees ikke først og fremst som troen på noe overnaturlig, men som et fenomen som skaper mening, sammenheng og fellesskap.
Religion kan dermed forstås som et sosialt eller psykologisk fenomen, og skiller seg ikke nødvendigvis ut som noe helt spesielt.
Eksempel:
En gruppe som samles i en menighet for støtte og fellesskap (sosial funksjon).
Ritualer som hjelper folk å bearbeide sorg eller markere overganger i livet (psykologisk funksjon).
Troen som gir retning i livet og svar på eksistensielle spørsmål, som “Hvorfor lever jeg?” eller “Hva skjer etter døden?”
Hva er de ulike Gudssynene
monoteisme, polyteisme, panteisme og animisme
Monoteisme
. Definisjon
Troen på én gud.
Grunnleggende i jødedom, kristendom og islam (de abrahamittiske religionene).
- Historisk og kulturell kontekst
Knyttet til Abraham, en viktig skikkelse som regnes som grunnlegger for troen på én gud.
Over halvparten av jordas befolkning tilhører monoteistiske religioner.
- Forskjellige uttrykk
Jødedom og islam: Gud er én og udelelig, har ingen barn.
Kristendom: Monoteisme forstås som treenigheten (Faderen, Sønnen, Den hellige ånd), men fortsatt én Gud.
- Kjennetegn ved en monoteistisk Gud
Evig og skapende – skapte verden og opprettholder alt liv.
Skilt fra verden, men kan gripe inn gjennom mirakler eller åpenbaringer.
Kjønnsperspektiv: Tradisjonelt omtalt som mann; nyere feministisk teologi diskuterer også kjønnsnøytrale eller kvinnelige uttrykk.
- Eksempler på hvordan troen kommer til uttrykk
Kristendom: Treenighet – mysterium som viser Guds énhet på en unik måte.
Islam og jødedom: Gud åpenbarer seg direkte gjennom profeter og hellige tekster.
Fellesskap og ritualer: Bønn, høytider og fester styrker troen og skaper mening.
Polyteisme
Troen på flere guder.
Hver gud kan ha ulike egenskaper og ansvarsområder.
Eksempel: Hinduismen – har utallige guder og gudinner, som hver har spesifikke roller, f.eks. Vishnu som beskytter og opprettholder verden.
Gudene kan tre inn i fysisk form (inkarnasjon) for å være til stede blant menneskene.
Hinduismen: Vishnu som menneske eller dyr.
Kristendommen: Gud inkarnert som Jesus.
Panteisme
Forestilling om at en guddom eller kraft finnes i alt – alt er gjennomstrømmet av det hellige.
Hinduer kan se alle gudene og gudinnene som uttrykk for et underliggende prinsipp, som er til stede i hele universet.
Panteisme knytter det hellige direkte til naturen og alt liv.
Animisme
Animisme er troen på at alt i naturen har sjel eller ånd.
Naturen gjennomstrømmes av guddommelige krefter, og alt – dyr, trær, vann, fjell, månen – kan være:
Guder
Ånder
Sjeler
Bolig for ånder eller kraft
- Kjennetegn
Alt i naturen kan oppfattes som personlig, tenkende og følende.
mennesker kan altså ha et forhold til naturen som til levende vesener, med respekt, kommunikasjon eller tilbedelse.
Vanlig i:
Tradisjonell afrikansk religion
samisk religion
Urfolksreligion
Ulike former for nyreligiøsitet
- Eksempler på praksis
Offer eller ritualer rettet mot naturfenomener, for eksempel fjell, elver eller trær.
Tro på at naturkatastrofer kan ha en “personlig” årsak i naturens ånder.
Respekt og samhandling med naturen som levende vesener i hverdagsliv og religiøse handlinger.
Hva menes med abrahamittisk religion
- Definisjon
En abrahamittisk religion er en religion som fører sin historie tilbake til Abraham, en sentral skikkelse i tradisjonen.
Navnet viser at Abraham regnes som grunnlegger eller patriark for troen på én Gud.
Mange historier og tradisjoner knyttet til Abraham og hans familie
Vekt på etikk, lov og guddommelig åpenbaring som videreføres gjennom profeter eller hellige tekster.
Monoteisme
- Hovedeksempler
Jødedom – Gud åpenbarer seg til Abraham og hans etterkommere.
Kristendom – bygger videre på Abraham som stamfar og trosfigur, med troen på én Gud gjennom treenigheten.
Islam – anerkjenner Abraham (Ibrahim) som profet og stamfar til troen på Allah.
Mellomleddet mellom gudene og mennesket
Mellomvesener som befinner seg et sted mellom menneskene og det guddommelige.
Hjelper menneskene med kommunikasjonen med gudene, og er kjent innenfor mange religioner.
sjaman, medium, profet og helgen.
Sjaman
Religiøs leder som fungerer som bindeledd mellom menneskene og åndeverdenen.
Bruker teknikker for å oppnå ekstase, en tilstand der sjamanen opplever å være løsrevet fra den fysiske verden.
I ekstase reiser sjamanen til åndeverdenen for å hente kunnskap, kraft eller veiledning.
Oppgaver kan inkludere:
Helbredelse av syke, spådommer, sikre gudenes og åndenes velvilje
Sjamanisme finnes særlig der åndetro, animisme og forfedredyrking er vanlig.
Eksempel: Sjamaner var viktige i den gamle samiske religionen, der de utførte ritualer for å opprettholde balanse mellom mennesker og naturens ånder.
Medium
Et menneske som har evnen til å kommunisere med de døde.
Oppgaver kan inkludere:
Formidle beskjeder fra de døde til de levende
Drive ut spøkelser fra hjemsøkte hus
Er knyttet til moderne tid og vestlig kultur, og mange kjenner konseptet fra tv-serier og filmer i Norge i dag.
Profet
En profet er et menneske som mottar beskjeder fra Gud.
Profeten formidler Guds vilje, planer eller ønsker til folket.
Viktig: For å bli anerkjent som profet, må folk tro at beskjeden faktisk kommer fra Gud, og ikke fra onde krefter eller galskap.
- Funksjon og betydning
Profeter kan gi veiledning, advare folk, eller forklare hva Gud ønsker at de skal gjøre.
Noen profeter formidler helt nye innsikter, og kan dermed utløse nye religioner.
- Krav for anerkjennelse
Spesiell forbindelse med Gud.
Troverdighet blant folk: profetens ord må oppfattes som ekte åpenbaringer.
- Eksempler
Muhammed (Islam): Mottok åpenbaringer fra Gud som ble samlet i Koranen. Han var bevisst på behovet for å skille ekte åpenbaringer fra falske signaler.
Andre eksempler finnes i jødedom og kristendom, som profetene Jesaja og Elias, som formidlet Guds vilje til folket.
Helgen
En helgen er i utgangspunktet et vanlig menneske som etter sin død blir gjort hellig av kirken.
Helgener har et spesielt forhold til Gud etter døden.
- Kjennetegn
Har levd et hellig liv, ofte med fokus på å sette Guds vilje eller kirken foran egne interesser.
Har ofte utført eller blitt tilskrevet undere etter sin død.
Tjenestegjør som bindeledd mellom mennesker og Gud, ved å formidle bønner.
- Funksjon og betydning
Moralsk forbilde: Helgener viser hvordan man kan leve et liv i tråd med religiøse idealer.
Støtte og beskyttelse: Troende henvender seg til helgener i bønn for hjelp, veiledning eller beskyttelse.
Følgesvenner gjennom livet: Helgener er både moralske forbilder og åndelige støttespillere.
- Eksempler
Maria, Jesu mor, regnes som den viktigste helgenen i katolsk og ortodoks kristendom.
Hvilke virkelighetsoppfatninger har vi
sekulær og religiøs
Sekulær virkelighetsoppfatning
Handler om å forstå verden utelukkende gjennom den fysiske og naturlige virkeligheten.
Tilhører det ikke-religiøse: alt forklares uten å vise til gud eller overnaturlige krefter.
Eksempler på sekulære livssyn:
Ateist: Tror at det ikke finnes noen gud.
Agnostiker: Tror verken at Gud finnes eller ikke finnes; mener vi ikke kan vite sikkert.
Hverdagsliv, naturfenomener og historiske hendelser forklares gjennom naturlover, årsak og virkning, ikke guddommelig inngripen.
Religiøs virkelighetsoppfatning
Innebærer tro på guder og andre overnaturlige vesener, som ånder.
Gudssynet påvirker hvordan den religiøse ser på tid, historie og menneskets plass i universet.
Eksempler:
Troen på én monoteistisk Gud: Skapte verden, og tiden følger en lineær utvikling fra skapelse til verdens ende (lineært historiesyn).
Gud kan åpenbare seg i historien:
Moses mottok de 10 bud.
Muhammed mottok Koranen.
Mirakler: Deling av Rødehavet, eller individuelle hendelser som tolkes som guddommelig inngripen (f.eks. at en person overlever en ulykke, eller bekjemper en sykdom).
historiesyn
lineært og syklisk
Lineært historiesyn
Tiden og verden har en begynnelse og en slutt.
Ofte knyttet til monoteistiske religioner (jødedom, kristendom, islam).
Verden ble skapt av en gud, og historien følger en lineær utvikling mot et sluttpunkt, f.eks. verdens ende.
Menneskers liv og historiske hendelser sees som en prosess med klar start og slutt, der Gud kan gripe inn i historien.
syklisk historiesyn
Tiden og verden oppfattes som evig og gjentakende.
Verden blir til, går under, og en ny verden oppstår – en evig sirkel.
Menneskelivet følger samme mønster gjennom reinkarnasjon/gjenfødsel: fødsel → død → ny fødsel.
Finnes i religioner som hinduisme, buddhisme, sikhisme, samt i enkelte former for nyreligiøsitet.
frelsesbegrepet
Frelse betyr å bli satt fri fra det som binder mennesket, og oppnå en form for frigjøring eller evig liv.
Hva som binder et menneske, og hva som kreves for frelse, varierer mellom religioner.
Frelse handler om frigjøring fra det som hindrer et fullkomment eller godt liv.
Hva som binder mennesket, og hvordan frelse oppnås, avhenger av religionens menneskesyn og virkelighetsoppfatning.
Eksempler i kristendommen
Den som tror på Jesus, er frelst.
Frelse innebærer å bli satt fri fra synd og ondskap, og å leve nær Gud.
Resultat: Evig liv etter døden.
Synden er den overordnede utfordringen; troen på Jesus er nøkkelen til frigjøring.
Eksempler i buddhismen
Det som binder mennesket, er begjær og hat, som holder det fanget i en sirkel av gjenfødsler (reinkarnasjon).
Frelse betyr å utslette begjær og hat, og dermed løsrive seg fra gjenfødsler og oppnå nirvana.
Hva er etikk?
Etikk er læren eller filosofien om hva som er godt, og om hvordan vi bør handle.
Etikk handler om teoretiske spørsmål: hva er rett og galt, godt og ondt.
Etikk er både filosofi og praktisk veiledning for hvordan mennesker bør handle.
Den gir grunnlag for moralske valg og former et fellesskap av etisk praksis.
- Eksempler på verdier
Nestekjærlighet, rettferdighet, lydighet, selvstendighet, nøysomhet, gavmildhet, tradisjon, nytenkning.
- Etikk i religion
Alle religioner har en etikk som del av livssynet, sammen med virkelighetsoppfatning og menneskesyn.
Normer og regler: Hellige tekster gir ofte konkrete leveregler og eksempler på hvordan man skal handle.
Moralsk fellesskap: Etikk skaper et fellesskap der troende veiledes av profeter, helgener, munker, nonner eller prester.
Hva er religiøsitet?
Handler om menneskers religiøse erfaringer, opplevelser og følelser.
Viser hvordan den religiøse forholder seg til tro, praksis og det hellige i hverdagen.
Er subjektiv: Vi har kun tilgang til andres religiøsitet gjennom deres egne skildringer og tolkninger.
Hva er den religiøse opplevelse?
En hendelse eller erfaring som oppleves som religiøs.
Kan være ekstraordinær eller hverdagslig, og knyttet til religiøse handlinger, fellesskap eller natur.
Opplevelsen av det hellige, altså noe som oppleves som mektig, fullkomment og annerledes enn det hverdagslige.
For mange er slike opplevelser kjernen i religionen og fungerer som en bekreftelse på at troen er sann.
Eksempler:
Bønn, salmesang eller lystenning som gir følelse av guddommelig nærvær og trygghet.
Å drømme at Gud veileder, eller at forfedre hjelper i vanskelige situasjoner.
Å stå på toppen av et fjell eller kjenne intens kjærlighet kan tolkes som religiøse opplevelser dersom man er religiøs.
Hva regnes som det hellige?
«Hellig» brukes om noe som oppfattes som guddommelig eller overnaturlig.
Det hellige skiller seg fra det profane, altså det hverdagslige.
Det hellige er ofte mystisk og opphøyd, noe mennesket ikke kan forstå fullt ut med fornuften.
Det hellige er alt som oppleves som opphøyd, viktig og større enn mennesket selv.
Det lokker, inspirerer og skaper ærefrykt, og er ofte kilden til religiøse opplevelser og praksiser.
- Eksempler på det hellige
Guder og overnaturlige vesener
Hellige bøker: Koranen, Bibelen
Bygninger og steder: Kirker, templer, moskeer
- Religiøs betydning
Det hellige har spesiell plass og betydning i religionen.
Troende viser ærbødighet og respekt, f.eks. ved å ikke la Koranen ligge på gulvet.
Opplevelsen av det hellige kan gi overveldende følelser av ærefrykt og beundring, og fungerer ofte som kjernen i religiøs tro og praksis.
