Biesta

Question 1

Undervisning

Answer 1

1. Det konstruktivistiske klasserommet vektlegger elevens egen aktivitet og forklarer at elever konstruerer sin egen innsikt, forståelse og kunnskap.
2. Barr og Tagg - dreier seg om et paradigmeskift fra instruksjonsparadigmet til læringsparadigmet. Instruksjonsparadigmet legger vekt på overføringen av innhold fra lærer til student, mens læringsparadigmet legger vekt på hvordan lærere kan støtte opp om og legge til rette for elevens læring.
3. Konstruktivistisk tenkning - undervisning dreier seg om å skape læringsmiljøer og tilrettelegging for stillasbygging rundt elevens læring. Konstruktivismen betegner læringsprosessen som immanent (iboende).
4. Climacus - undervisningen skal presentere elevene for noe som ikke kan utledes eller bekreftes av noe de allerede vet, men som transcenderer, eller går utover det de allerede vet.
5. Climacus og Levinas - forstår undervisning som noe der man mottar noe nytt, men de er mer opptatt av undervisningens mening og dens forutsetninger. Eleven styrer selv hva den vil lære fra undervisningen.
6. Subjektiv sannhet står ikke i relasjon til objektiv sannhet eller til relativ sannhet, men til Climacus kaller en objektiv uvisshet. Det å motta undervisningens gave, ønske det uønskede velkommen, er det øyeblikket vi gir autoritet til undervisningen.

Question 2

Demokrati

Answer 2

1. Betraktes som en ekstern relasjon der utdanning forstås som forløper som utløser eller skaper demokratiske borgere.
2. Arendt - forståelse av mennesket som et aktivt vesen. Skiller mellom tre modaliteter i vita activa:

Arbeid - livsopprettholdelse
Produksjon - endring av omgivelser
Handling - bringe noe nytt, initiativ

3. Handling er nært forbundet med frihet. Vi kan ikke opptre isolert, bare i fellesskap. Mangfold er betingelsen for menneskelig handling.
4. Privat og offentlig sfære. Relasjoner i utdanningssfæren kjennetegnes av autoritet og konservering.
5. Politisk eksistens muliggjør moral

Question 3

Virtuositet

Answer 3

1. Formålet med utdanningen dreier seg aldri bare om læring, men alltid om læring av noe for bestemte formål.
2. Læringsspråkets hovedproblem er at det er et prosessorientert språk, og ikke et innholds- og formålsorientert språk.
3. Biesta - hevder at pedagogiske praksiser og prosesser ofte fungerer på tre forskjellige områder:

Kvalifisering - utdanning kvalifiserer videre
Sosialisering - innlemming i et samfunn
Subjektivering - utdanningens innflytelse på individet

4. Biesta forklarer at de tre områdene overlapperm ed hverandre og åpner opp for synergieffekter. Utifra de tre områdene har læreren en sentral oppgave i å se og foreta situasjonsbestemte vurderinger, altså å foreta endring og forbedring. På bakgrunn av utdanningens flerdimensjonalitet må man alltid vurdere om det man vinner i en dimensjon, innebærer tap i en annen. Lærerens dømmekraft er sentral.
5. Hovedpoenget til Biesta er å utvikle virtuositet når det gjelder å foreta kloke vurderinger og utøve god dømmekraft. Læreren skal tilegne seg pedagogisk klokskap gjennom kontinuerlige prosesser.