Hvorfor er det en plikt samt viktig å etterforske brannårsak?
For å avdekke brannårsaken og forfølge eventuelle straffbare forhold, samt for å bidra med kunnskap til myndighetenes brannforebyggende arbeid. Å etterforske brannårsak er derfor en plikt, uavhengig om vilkårene for ordinær etterforskning er oppfylt
Hvordan er brannetterforskning hjemlet?
Brannetterforskning iverksettes på to måter
- Etter strpl. §224, 1.ledd: Ordinær etterforskning, hvor det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold (kodes da som etterforskningssak)
- Etter strpl. §224, 4.ledd og påtaleinstruksen §7-4, 5.ledd: Brannårsak skal etterforskes selv om vilkårene for ordinær etterforskning (1.ledd) ikke er oppfylt (kodes da som undersøkelsessak, da brannårsaken undersøkes)
Hvilken rettslig status skal de impliserte i en brann gis?
Som hovedregel anses vedkommende som vitne, og skal avgi forklaring som vitne i eventuelt avhør. Dersom det foreligger mistanke om straffbart forhold, gis status som enten mistenkt eller fornærmet. Status kan dog endre seg underveis i avhør, eller som følge av utvikling i etterforskningen.
Hva er rammene for etterforskningen av om det foreligger straffbart forhold?
- Vurdere innledningsvis hvilke straffebud som kan være aktuelle og avgrense saken på en hensiktsmessig måte
- Etterforskningen skal rettes inn mot å kartlegge faktum som er relevant for bedømmelsen av de objektive og subjektive vilkårene
- Forhold av betydning for straffeutmålingen må søkes belyst (økonomisk skade, personskade, skade på miljø- og verneinteresser og handlingens skaderisiko- og potensial
- Avklare om noen kan holdes strafferettslig ansvarlig for brannstiftelsen
- Oppklare straffbare handlinger som har tilknytning til brannen (forsikringsbedrageri)
- Om forholdet kan ha sammenheng med andre likeartede branner i et område
- Om brannen kan være påsatt for å skjule spor av annen kriminalitet
- Om det foreligger brudd på forebyggingsplikter etter brann- og eksplosjonsvernloven, bygningstekniske krav etter plan- og bygningsloven og kravene etter el-tilsynsloven.
Hva er viktig å tenke på innledningsvis i en brannetterforskning?
- Tidskritisk å få satt i gang sporsikring og undersøkelser
- Avsperring og forsvarlig sikring av brannstedet
- Viktig at etterforskningen ikke innrettes for snevert innledningsvis. Eksempelvis ved en boligbrann bør det innledningsvis tas høyde for en mulig overtredelse av strl. §355
- Tverrfaglig tett samarbeid mellom politipatrulje på stedet, taktikere og teknikere. Løpende informasjonsutveksling er avgjørende
I hvilke saker er de nødvendig å utarbeide en etterforskningsplan?
I saker med mulig overtredelse av strl. §352, 2.ledd, §355, §356, samt i andre kompliserte saker
Hva er viktige innledende etterforskningsskritt i en brannsak?
- Samtaler/avhør av melder, vitner, siste person på stedet og brannvesen (de første røykdykkerne og utrykningsleder)
- Sikring av fysiske og digitale spor
- Sikre elektronisk utstyr som enten kan være årsak, eller inneholde informasjon som kan bidra til å avklare hendelsesforløpet (tidslogger i datautstyr/alarmsystemer, webcamera og hvitevarer. Kan også ha eksternt lagret data, må da kontakte tjenestetilbyder)
- Vurdere behov for bistand av Kripos
- Avklare behov for sakkyndig (som kan være med på åstedsundersøkelsen)
Hvor langt strekker etterforskningsplikten seg?
Etterforskningens omfang må avpasses etter formålet jf. strpl. §226. Omfanget ved etterforskning av brannårsak, avhenger på den ene siden av sakens alvor og kompleksitet, og på den andre siden sannsynligheten for å avklare årsaksforholdene ved ytterligere etterforskning og antatt ressursbruk ved dette. Denne muligheten skal som hovedregel vurderes av etterforsker med brannteknisk kompetanse. Notoritet om vurderingen er viktig.
Hva menes med at politiet har en plikt til å foreta selvstendige undersøkelser av brannårsaken?
At politiet ikke utelukkende kan basere sine konklusjoner om brannårsak på utredninger og rapporter fra forsikringsselskap eller andre private aktører, heller ikke faglige vurderinger og opplysninger fra brannvesenet
Retningslinjene for åstedsundersøkelse og beslag ved etterforskning av straffbart forhold jf. strpl. §224, 1.ledd
- Åstedsundersøkelse av hus/privat område kan foretas når vilkårene for ransaking er oppfylt, jf. strpl. §156. Det innebærer at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbart forhold
- Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges jf. strpl. §203, 1.ledd.
Retningslinjene for åstedsundersøkelse og beslag ved etterforskning av brannårsak
Reglene etter strpl. får ikke direkte anvendelse når etterforskningen er avgrenset til å avklare brannårsaken. Etterforskningsplikten gir nødvendig rettsgrunnlag i slike tilfeller, inkludert bruk av brannhund (langvarig praksis)
Formålet angir rammen for undersøkelsene. Tiltak som ikke er relevante for dette formålet, kan ikke foretas uten ransakingsbeslutning. Eksempelvis hvis det gjøres funn som gir holdepunkter for at brannen er påsatt, kan undersøkelsene ikke utvides til en fullstendig gjennomgang av rom, skuffer og skap for å søke etter bevis for at det har funnet sted en straffbar handling (da gjelder reglene for ordinær etterforskning).
Hva er reglene rundt tilbakelevering av beslag og åsted i brannsaker?
Åsted eller beslaglagte gjenstander skal ikke gjøres tilgjengelig for forsikringsselskap eller andre før politiet har sikret bevis og foretatt egne undersøkelser, med mindre det anses forsvarlig av hensyn til etterforskningen. Det er nødvendig å avklare eierforhold før tilbakelevering av beslag og frigivelse av åsted skjer (strpl. §214, 2.ledd). Fx kan forsikringsselskapet overta eiendomsretten.
Hva er og når benyttes en brannteknisk sakkyndig?
Brannteknisk sakkyndig er en spesialist innenfor et bestemt fagområde (fx elektronikk, kjøretøy, bygningsmessige forhold, brannfysikk).
- Fastslå arnested og brannårsak
- Vurdere avvik fra forskrifter og annet regelverk
Hva er og når benyttes en brannsakkyndig?
Brannsakkyndig har inngående kunnskap om brannutvikling og brannspredning. De benyttes i strl. §355 og §356 saker (fremkalling av fare for allmennheten) og strl. §352 (grovt skadeverk) for å belyse spørsmål om hvordan brannen ville utviklet seg dersom den ikke var oppdaget og slukket i tide, samt risikoen for tap av menneskeliv.
I saker hvor det har resultert i tap av menneskeliv, er det normalt ikke behov for brannsakkyndig. Det kan dog være aktuelt for å belyse spørsmålet om mistenktes forsett eller uaktsomhet om brannutviklingen og risikoen for dødsfølge.
Hva er spesielt dersom brannobjektet er tilsluttet et strømnett?
Da er det nødvendig med bistand fra det lokale el-tilsynet (DLE) for å avklare om brannårsaken har sammenheng med elektrisk anlegg. Deres undersøkelser vil også kunne avdekke tekniske spor som kan bidra til å fastslå arnested (listet under brannteknisk sakkyndig)
Hva er viktig å huske vedrørende mandat?
- Det skal utarbeides skriftlig mandat som klart angir hvilke tema og spørsmål man ønsker utredet, hvilke opplysninger den sakkyndige skal bygge på, og at den sakkyndige må tydeliggjøre eventuell usikkerhet om faktiske forhold og faglige vurderinger, samt forklare hvilke bevis- og årsakskrav som anvendes
- Mandatet bør utarbeides i samarbeid mellom PEL, PÅL og kriminaltekniker, og forelegges den sakkyndige og evnt forsvarer for uttalelse
- Det er ingen ordning med kvalitetssikring av sakkyndige erklæringer i brannsaker. PÅL må derfor vurdere erklæringene med kritisk blikk og kontrollere at mandatet er tilfredsstillende
- I kompliserte saker kan det være hensiktsmessig med to sakkyndige
Hvor fremkommer aktsomhetsplikten vedrørende brann
Brann- og eksplosjonsvernloven §5
Hva ligger i begrepet “brann”?
Det må være anlagt en ild, som har kommet så langt at den er i stand til å brenne av seg selv. Det er ikke en brann dersom ilden ikke vil vedvare og videreutvikle seg uten hjelp fra gjerningspersonen eller andre (vil høyst bli tale om forsøk)
Hva er skyldkravet etter brann- og eksplosjonsvernsloven?
Uaktsomhet, hvor det ligger en ganske streng norm til grunn. Det skal mer til for å konstatere uaktsomhet i dagligdagse aktiviteter (tørrkoking) enn ved mer spesialiserte aktiviteter som en ikke gjør hele tiden
Hva innebærer vilkåret “lett kan føre til tap av menneskeliv” i strl. §355
Vilkåret knytter seg til situasjonen på gjerningstidspunktet, og innebærer ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for dødsfølge. Vilkåret er fx ikke oppfylt dersom det er klart at personer som oppholdt seg i en påtent bygning, ville kommet seg ut før flammer/røyk kunne sette dem i livsfare
Hva er viktig å huske om brannsikringsanordningene?
- Bygninger har somregel installert ulike brannsikringsanordninger. Om man på gjerningstidspunktet kan forutsi virkningen av anordningen, har betydning for om de tas hensyn til i vurderingen (§355)
- Anordninger som man allerede på gjerningstidspunktet kan forutse virkningen av, tas normalt hensyn til (ild omringet av brannvegg, lett tilgjengelig rømningsvei, innretninger som er ukompliserte i sin konstruksjon at faren for svikt/ustand er svært fjerntliggende)
- Hovedregel å ikke ta hensyn til automatiske brannslukningsinnretninger, da man ved brannstiftelsen ikke kan forutse om utløsningsmekanismen vil fungere etter forutsetningene.
Hva er rutinene ved varsling og rapportering av brannårsak?
- Kripos skal varsles når det iverksettes etterforskning av om det foreligger overtredelse av strl. §355. Dette for at Kripos skal få bedre kunnskap og erfaring om de alvorligste brannsakene, herunder modus, utviklingstrekk og statistikk
- Rapportering av brannårsak til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS), av hensyn til den brannforebyggende virksomhet er det viktig for myndighetene å ha kunnskap om årsakene til brannene
