Velferds- til konsumentstandard
Ved Fusjoner, konsekvenser
Her skal de beskrive forskjellen i tap – at produsentgevinst ikke har noen verdi i en konsumentstandardverden. Dette har dermed føringer på kostnadssynergier siden faste kostnader (som ikke får betydning for prising) ikke har noe verdi under en konsumentstandard, kun synergier som påvirker marginale/variable kostnader er dermed relevante.
HHI
HHI er definert som summen av de kvadrerte markedsandelene til bedriftene i en industri. Dersom markedsandelen til bedrift i er si og det er n bedrifter i industrien, er HHI gitt ved [Formel].
Indeksen bruker markedskonsetrasjon og asymmetri i markedsandeler for å gi et mål på graden av konkurranse i markedet. Jo mer konsentrert og asymmetrisk markedet er, jo høyere blir verdien på HHI. Det vil si at indeksen når maksimumsverdien på 10 000 når det bare er en bedrift i markedet (monopol). Motsatt vil indeksen gå mot null når antall bedrifter stiger og markedsandelene blir jevnere.
En fordel med HHI er at den tar hensyn til bedriftenes størrelse, ved at indeksen øker eksponensielt i bedriftenes størrelse, og ikke bare proporsjonalt med antall bedrifter. Men markeder med et fåtall store bedrifter, men mange små bedrifter, vil fremstå med høy markedskonsentrasjon og svak konkurranse til tross for at antallet bedrifter kan være høyt.
Grunnet bla synergier kan ikke HHI alene brukes som må på hvor skadelig en fusjon er.
(tenk over)
Problemet er imidlertid om terskelverdien på 3500 gjelder før eller etter fusjonen. Normalt vil denne referere til markedssituasjonen før fusjonen, noe som vil medføre at man ikke får stoppet fusjonen. Derimot kan konkurransemyndighetene hevde at terskelverdien er brutt etter fusjonen. De fusjonerende partene kan imidlertid da svare med at markedsandelene etter fusjonen ikke kan beregnes med utgangspunkt i markedsandelen før fusjonen, noe vi må gi de rett i jamfære spørsmål b. Fusjoner som innebærer kostnadsgevinster vil også typisk øke markedsandelene til de fusjonerte bedriftene og dermed ha større sannsynlighet for å nå terskelverdiene. HHI kan derfor ikke benyttes alene som noe mål på om fusjoner bør stoppes.
Generelle spillteori definisjoner
Strategi, Payoff, Dominert strategi, Dominerende stratergi, Nash-likevekt, Delspillerperfekt likevekt, Rene strategier
- Strategi: Et sett av instruksjoner som sier hvilken handling en spiller skal velge i hver tenkelig situasjon.
- Payoff: Nytten hver spiller oppnår for hver kombinasjon av strategier som det er mulig for spillerne å velge.
- Dominert strategi: En strategi som gir spilleren lavere payoff enn hva tilfellet er med en annen av hans strategier, uansett hvilken strategi motparten velger.
- Dominerende strategi: En strategi som gir spilleren høyere payoff enn enhver annen strategi, uansett hvilken strategi motparten velger.
- Nash-likevekt i rene strategier: Ingen av bedriftene vil angre på sitt eget valg av strategi når konkurrentenes valg av strategi blir kjent.
- Nash-likevekt i blandede strategier: Ingen av bedriftene vil angre på sitt valg av ulike handlinger valgt med en bestemt sannsynlighet hver når den observerer motpartens strategi
- Delspillperfekt likevekt: Dette brukes for å kunne predikere hvilket utfall som er stabil. Samtidig er det en strategikombiansjon som er slik at den er (1) en Nash-likevekt for hele spillet og (2) en Nash-likevekt på ethvert trinn av spillet.
- Rene strategier: Er en regel som forteller hvilken handling spilleren skal velge, mens blandede strategier er en regel som forteller hvilken sannsynlighet det er for at han skal spille en av de rene strategiene. ¨
Metoder for å løse situasjon ved to Nash-likevekter
- Blandede strategier: I Nash-likevekt vil hver avis randomisere mellom Mord og Valg, slik at konkurrenten er indi§erent mellom sine to rene strategier.
- “Focal point”: Der en av flere Nash-likevekter som på grunn av psykologiske eller andre grunner er mest sannsynlig. Eks Fordi høy pris potensielt kan gi høyest payoff, og aldri vil gi lavere payoff enn lav pris, virker {høy pris, høy pris} som det mest sannsynlige utfallet.
Fangenes dilemma
- Fangenes dilemma: Denne kjenner jeg igjen. Nash-likevekten er ikke pareto optimal.
4 ulike måter å unngå fangenes dilemma på:
- Møt-konkurransen-klausul ved annonser: Dette er en klausul som sier at en bedrift vil matche prisen til konkurrentene uansett hva de gjør. Det gir den andre bedriften mindre insentiver til å redusere prisen, ettersom den vet at den andre bedriften vil følge.
- Møt-konkurransen-klausul ved kontrakter: Dette går ut på at man har gitt bedrift Y en opsjon på å matche eventuelle tilbud bedrift X får av andre bedrifter enn Y. Hvis Y matcher må X fremdeles gjøre en handel med Y.
- Prisgarantiklausul: Et klassisk virkemiddel der man sier seg villig til å betale kunden prisdifferansen om man finner samme varen til en billigere pris hos konkurrenten.
- Lojalitetsrabatter: Er rabatter kunden får som gjør det mer kostbart å bytte selskap. Dette blir definert som: en ordning der rabatter gis ut fra i hvilken grad kunden i en gitt periode dekker sitt innkjøp ved kjøp av rabattgiver. Et eksempel er Eurobonus for SAS.
Battle of the sexes
I en slik spillsituasjon er det ingen aktører som har dominerende strategier, og det er dermed vanskeligere å finne Nash-likevekten. Eksempelvis kan man anta at det er to aktører som vurderer om de skal tilby en sunn eller søt frokostblanding. Om begge tilbyr det samme, vil man ikke klare å dekke de faste kostnadene. Dermed har man to Nash-likevekter der aktørene velger hver sin variant. Hvilken av de som blir realisert, ligger derimot utenfor modellens rammeverk.
Det som er mulig for å løse denne situasjonen, er at bedriftene er innforstått med deres rolle på markedet, og dermed er det lettere for de to aktørene å velge ulik frokostblanding.
Kan også løses med blandede strategier!
Chicken
Er en spillsituasjon som er vanskeligere å løse. Her har man nesten samme situasjon som i «Battle of the sexes», men forskjellen er at en av bedriftene vil få det verre. Et eksempel er om man skal fokusere på FoU eller ikke. Om begge aktørene ikke gjøre det, tjener de 10 hver (10,10), om begge gjør det tjener de 3 hver (3,3). Om en av de gjør det tjener den som fokuserer på FoU 15, og den andre 5 (15,5). Om aktørene møtes for å bestemme hvem som skal jobbe med FoU, vil det sannsynligvis bli uenigheter, ettersom den som ikke jobber med FoU vil tape 5 på det.
En mulighet man har til å oppnå den Nash-likevekten man selv ønsker, er å foreta en beslutning som binder en til et bestemt handlingsmønster for å utføre FoU (før konkurrenten). Dersom konkurrenten binder seg først sier utfallet seg selv.
Matching Pennies
–> Zero sum game.
Bare NL i blandede strategier!
Bertrand paradokset
Dette er at når bedrifter er prissettere kan de opptre slik at all profitt elimineres. Det betraktes som et paradoks fordi en sjelden observerer at bedrifter i markedet med kun et fåtall bedrifter faktisk konkurrerer bort all profitten.
Det er imidlertid tre veier å komme seg ut av dette paradokset på:
(1) Bedriftenes produkter er differensierte.
(2) Det eksisterer kapasitetsbegrensninger i næringen.
(3) Bedriftene møtes gang på gang i markedet, altså gjentatte spill, kunne føre til mindre konkurranse. Det vil bli lettere å opprettholde en høy pris i en slik situasjon.
Nærmere lokalisering Hotelling
Lokalisering nærmere rivalen har to efekter.
(1) Direkte etterspørselseffekt ved at man “stjeler” noen av rivalens kunder siden avstanden reduseres.
(2) priskonkurransen BLIR hardere ettersom rivalen vil respondere med å redusere prisen sin nÅr bedriftene blir mer samlokalisert. Den første effekten er positiv for bedriften som lokaliserer seg nærmere (men negativ for rivalen), mens den andre efekten er negativ (for begge bedriftene) ettersom marginene nå blir lavere
Dobbel Marginalisering
Dobbeltmarginalisering beskriver en situasjon der summen av adferd fra oppstrømsbedrift og nedstrømsbedrift blir slik at sluttmarkedsprisen blir høyere enn hva den ville vært om de to bedrifter maksimerte samlet profitt. Dette resultat oppstår når 1) nedstrømsbedriften fastsetter slutmarkedspris som inkluderer en margin på toppen av marginalkostnader. 2)Pris på oppstrømsproduktet («engrosprisen») inkluderer, på marginen, et påslag over oppstrømsbedriftens kostnader. Siden engrosprisen inngår i marginale produskjonskostnader for nedstrømsbedriften får vi en «margin på marginen». Dette er dobbeltmarginalisering. En nødvendig forutsetning for dette resultatet er at både oppstrømsbedrift og nedstrømsbedrift har markedsmakt (ikke kjennetegnet ved pristageradferd). Videre så er det en nødvendig betingelse at kontrakten mellom oppstrømsbedrift og nedstrømsbedrift er slik at oppstrømsbedriften er tjent med å inkludere en margin per enhet som selges til nedstrømsbedriften.
To mulige løsninger er vertikal intergrasjon (fusjon/oppkjøp) eller vertikal restiksjon. Vertikale restriksjoner er kontrakter eller avtaler mellom aktører på ulike ledd i verdikjeden, som begrenser aktørenes handlefrihet på ulike måter. For eksempel avtaler om priser, rabatter, avgifter, salg, markedsføring, eksklusivitet, etc
Vertikale restriksjoner:
Todelte tariffer: Dersom produsenten tilbyr kontrakten T = wq+A og setter w = c og A=1/6 oppnår man samme løsning som under vertikal integrasjon. Produsenten tar altså ikke noe prispåslag, men tar inn maksimal profitt gjennom fastleddet.
Bindende videresalgspriser: Produsenten pålegger distributøren å ta prisen p=2/3 (eventuelt fastlegger at dette er maksimalpris) for å eliminere detaljistens prispåslag. Produsenten kan så sette w=2/3 for å dra inn maksimal profitt.
Kvantumsrestriksjoner: Produsenten pålegger detaljisten å kjøpe et gitt kvantum q=1/3 (eventuelt setter et krav om minstesalg ) for å forhindre at detaljisten driver opp prisen ved å tilby et lavere kvantum. Prisen blir da p=2/3 som over.
PS! Ved serice eller innsats vil kun to-delt tariff løse. Merk at andre vertikale restriksjoner som bindende-vidersalgspriser (her pristak) eller kvantumsrestriksjoner (her salgsgulv) ikke vil løse problemet gitt at profitten da hentes inn gjennom et prispåslag (w > c).
Ved Cournot konkurranse vil det fremdeles være et prispåslag på detaljistleddet, selv om de selger identiske produkter. Først når n->uendelig at påslaget elimineres.
Ved Bertrand konkurranse og identiske produkter elimineres prispåslaget allerede når det er to bedrifter som konkurrerer.
Cournot fusjon
Fusjonen medfører en direkte effekt + strategisk effekt. Direkte effekten er at den fusjonerte bedriften reduserer sitt kvantum for å drive opp prisen i markedet. Denne effekten gjør fusjonen lønnsom. Den strategiske effekten er imidlertid at bedriften som står utenfor svarer med øke sitt kvantum (strategiske substitutt). Denne effekten gjør fusjonen ulønnsom og dominerer den direkte effekten. Det at fusjoner under Cournot-konkurranse nesten aldri er lønnsomme, kalles ofte for fusjonsparadokset.
Faktorer som kan gjøre fusjon lønnsomt ved kvantumskonkurranse er dersom (i) tilstrekkelig mange (>80%) av bedriftene i markedet fusjonerer, (ii) fusjonert bedrift kan troverdig binde seg til et gitt kvantum (Stackelberg-leder), og (iii) fusjonen medfører tilstrekkelig store synergier (lavere marginalkostnader).
Synergier (lavere marginalkostnader) gjør det isolert sett lønnsomt for fusjonspartene å øke produksjonen. Dette motvirker derfor incentivet til fusjonspartene til å drive opp prisnivået i markedet ved å redusere egen produksjon. Dermed vil ikke-fusjonert part opptre mindre aggressiv i sin respons og tilby mindre kvantum enn i tilfellet med fusjon uten synergi. Nash-likevekten er derfor en asymmetrisk løsning hvor fusjonspartene produsere relativt sett mer enn ikke-fusjonert bedrift. Fusjoner med synergier kan være lønnsomme for fusjonspartene både direkte ved at synergien øker marginen per produserte enhet og indirekte ved synergien gir fusjonspartene en konkurransefordel overfor ikke-fusjonerte bedrifter.
Grim-trigger-strategi
Velg kartell-kvantum i periode t dersom rival (og en selv) har valgt kartell-kvantum i alle perioder frem til periode t. Velg Cournot-kvantum (Nash-likevekt) ellers.
Land utenfor kartell på stabilitet
Tenk på om kartellet har Stackelberg fordel eller ikke! Og evt hva resultatet blir hvis kartellet opphører (kan være flere scenarioer)
Eksistensen av land som utenfor OPEC reduserer lønnsomheten ved kartellsamarbeidet. OPEC ønsker å redusere oljeproduksjonen for å drive opp prisen på olje, men dette motvirkes av at Norge (og andre land som står utenfor OPEC) ønsker å æke sin produksjon. Effekten på stabiliteten til kartellet er imidlertid ikke entydig. Land utenfor samarbeidet reduserer lænnsomheten ved kartellet, men samtidig gjør slike land også at det blir mindre lønnsomt å bryte ut. Det er imidlertid ikke i Norges interesse at kartellet opphører. OPEC-kartellet innebærer en lavere samlet oljeproduksjon og dermed en hæyere markedspr
Prisdiskriminering
En situasjon der to enheter av samme vare, eller to varianter av samme vare, selges til ulik pris til ulike kjøpere. Vi må ha at prisforskjellen er større enn forskjellen i produksjonskostnadene ved å selge til de ulike kundene, og eller fremstille de ulike variantene.
Forutsetninger for at det skal være mulig: Markedsmakt, informasjon om kundenes betalingsvilje, samt begrensede muligheter for videresalg.
- Første grad: Perfekt informasjon om kundenes betalingsvilje, alle betaler en pris som er akkurat lik deres reservasjonspris.
- Andre grad: Bedriften kan ikke identifisere kundens betalingsvilje. Ulike kunder betaler ulik pris gjennom selv-seleksjon. Alle får samme tilbud, men kunder med ulik betalingsvilje velger typisk forskjellige tilbud. Eks. meny av todelte tariffer
- Tredje grad: Bedriften setter ulik pris til ulike grupper som antas å ha forskjellig etterspørselselastisitet og som kan deles inn etter observerbare kjennetegn. Kundene velger ikke selv hvilken pris de skal betale, det bestemmes utefra gruppen de tilhører.
Etableringsbarriere
Forutsatt differnesierte prdukturer. og etableringskostnad i form av fixed cost for nykommer.
To tilfeller:
- Tilpasningsstrategi: Bedrift 1 ønsker å få bedrift 2 til å opptre mykt. Studentene bør da tegne opp responsfunksjonene når bedriftene konkurrerer i priser, og redegjøre for hvorfor disse innebærer at det er lønnsomt for bedrift 1 med en strategisk underinvestering i kostnadsreduksjon.
- Utestengelsesstrategi: Bedrift 1 vil foreta en strategisk overinvestering, slik at den får så lave marginalkostnader 2 og derigjennom lav pris at bedrift 2 ikke vil kunne tjene en positiv profitt dersom den går inn i markedet.
Bedrift 1 velger tilpasningsstrategi eller utestengelsesstrategi avhengig av hva som gir den høyest profitt.
Bertrand fusjon
med differnsierte produkter
Grunnen er at priser er strategiske komplement, noe som innebærer at direkte og strategisk effekt drar i samme retning. Fusjon gjør det lønnsomt for fusjonspartene å øke sine priser. Optimal respons fra ikke-fusjonerte bedrifter er da å også øke priser. Denne strategiske effekten forsterker den direkte effekten, og fusjonen er lønnsom for alle bedriftene i markedet.
Normalt er det imidlertid slik at ikke-fusjonert bedrift tjener mer på fusjonen enn fusjonspartene om det ikke er noen synergier, slik at vi har en (svak) form for fusjonsparadoks også ved priskonkurranse.
GUPPI
Gross Upward Pricing Pressure Index
GUPPI sier noe om insentivet til å øke pris etter en fusjon i et lokalmarked: ‘Konkurranseproblemets størrelse’
Vi har sett at det primært er to forhold som påvirker størrelsen på GUPPI:
- Hvor mange kunder som etter en prisøkning beveger seg fra din gamle til din nyervervede butikk/bedrift: Diversjonsraten
- Hvor mye du tjener på disse: Pris-kostnadsmarginen din
OG det finnes en slags presumsjon hos konkurransemyndigheter om at en GUPPI>10% er problematisk
Problemer med GUPPI
- Riktig å bruke gjennomsnitt
- Problematisk dersom nasjonale priser benyttes
- Tidsperspektivet et motsigende (Kort: Diversjon lav, margin høy. Lan: Diversjon høy, margin lav)
- Er kun ment å fungere som screeningtools, ikke for å gjøre faktisk avgjørelse
