Hva er egeninteressens problem
Egeninteressens problem er de problemer og utfordringer som oppstår når økonomien og næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft. Egeninteressens problem i sammenheng med bedrifter blir sett på som profittens problem.
Hemmende på moralsk utvikling?
Hvordan kan vi utvikle oss moralsk når det er ingen eller liten sammenheng mellom intensjonen og resultatet av våre handlinger? Et spørsmål kan være hvordan vi kan utnytte egeninteressens økonomiske drivkraft, og samtidig unngå at den korrumperer oss.
Kan det føre til noe godt?
Ett problem er at vi vanskelig vil innse at grådighet og egeninteresse kan føre til noe godt. og at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom handlingens intuisjon og resultat.
Egeninteresse = demokrati
En form for egoisme. - Egeninteressen har ført til demokrati og opprettelsen av rettsstater, gjennom f. eks revolusjoner der mennesker fulgte en «interesse» for forandring.
Egeninteresse ødelegger
ødelegger/degenererer ting som skjønnhet, sannhet, godhet, kjærlighet, brorskap og andre gode ting. Det kan ses på som en motsetning mellom menneskers sympati og egeninteressen.
Egeninteresse korrumperer
En egoist på jobb blir en egoist hjemme. Aksjemegleryrket kan sterkt kobles til dette da mange mente at disse menneskene sin sluhet og griskhet på jobb gjorde dem til moralsk tvilsomme personer på alle arenaer.
Kjøpmannen produserer gode varer
- Kjøpmannen produserer gode varer – ikke fordi han er glad i deg, men fordi han vil overleve i markedet. Er dette et slett motiv?
Immanuel Kant
Du aldri skal gjøre andre til et middel for deg selv, men som et mål. Problemer knyttet til dette? Skal du kjøpe en sykkel bruker du selgeren som et middel, akkurat som selgeren bruker deg som et middel for å tjene penger, men begge er jo fornøyde i dette.
Adam Smith om egeninteressen
«Den usynlige hånd» og «private laster blir til offentlige goder». Med dette mener Smith at hvis alle følger egeninteressen og den frie markedsøkonomien vil det føre til et felles gode.
Dydsetikk
egeninteresse koblet til etikk
man er det man gjør. Egeninteressen kan svekke vår moralske dyd og gjøre oss til moralsk tvilsomme personer. Motsatt vei kan gode handlinger gjøre oss til gode mennesker.
Løsning 1:
1. Max Weber og den protestantiske profitt
Gud - religion
- Profittsøken er religiøst kall, ikke egeninteresse
- Arbeidere er “Guds arbeidere” profitt er guds belønning
- Profitten skal reinvesteres for å skape nye og bedre produkter
- Haugianere 1800-tallet i norge
- Weber mener at samfunn som er preget av grådighet ikke ville få en borgerlig kapitalistisk utvikling med økonomisk vekst
- Nøysomhet, ikke egeninteresse.
Løsning 2:
2. Max Weber og eksterne/interne sfærer
Fjærne og nære - handel internt
- Interne relasjoner er familie, venner, «stammer» og generelt nære relasjoner i livet vårt. Disse relasjonene er dominert av tradisjoner og normer, og mindre instrumental rasjonalitet.
- Eksterne relasjoner er alle de andre relasjoner, altså mennesker utenfor «stammen», mennesker vi ikke kjenner,. 2. typer forhold mellom disse: Uregulert adfærd (uvenner, motstandere i strid, og Profittmotivert forhold (handelsrelasjoner, kunder, osv.
- Vi skiller mellom eksterne og interne handler - har ikke vondt av å selge for høyere pris og dårligere produkt til en fremmend, som til en kjent.
Løsning 3:
3. Handel og markeder som en frigjørende og siviliserende kraft demokratisk kapitalisme
(frigjørende)
- Weber sin teori om interne- og eksterne sfærer er en slags moderniseringsteori
- Interne relasjoner kan være med på å frigjøre fra normer og tradisjoner. (utbredelse av markedet i U-land kan være med på å fjerne tradisjoner og normer som kjønnsdiskriminering, diskriminering etc)
- Kan føre til frigjøring i undertyrkte land, andre mener det fører til korrumpering.
- Egeninteressen blir en mellomting mellom fornuft og følelser, og kunne dempe de store konflikter
- Egeninteressen en en kjølig og kalkulerende kraft som kan forutsi hvordan mennesker vil reagere.
Løsning 4:
4. Egeninteresse er ikke egoisme
Med på leken, tåle steken.
- Egeninteresse og egoisme er to forskjellige ting
- Egeninteresse er utrykk for fri vilje, forklarer alt, samtidig ingenting. Vi har fri vilje og handler utifra dette.
- Det er graden/retningen på egeninteressen som eventuelt er moralsk feil.
- Kan vi avfeie egeninteressens problem med å si at den er amoralsk?
- David Hume: «egeninteressens milde røst», med dette skiller han egeninteressen fra grådighet.
- Markedsoperasjoner er moralsk nøytrale (egeninteressen er forventet), «alle er med på spillet og man vet hva man går inn i».
- Bonden som produserer mat til familien - er det en tvilsom handling.
- motsetning til aristoteles “man blir som man gjør” - selv om man gjør tvilsomme handlinger trenger man ikke å være en umoralsk person.
Løsning 5:
5. Det nytteetiske perspektivet, utilitarisme, Jeremy Bentham og John Stuart Mill
- Konsekvensene av egeninteressen er bedre enn kostandene Utilitarisme, konsekvensetikk.
- En uetisk handling som kan fremme andre ting - drepe en handicappet for å spare penger - moralsk forkalsetlig men kan fremme økonomi og andre ting.
- Regelutilitarisme - konsekvensen av hver enkelt regel fremfor handlingen.
- Systemutilitarisme - markedsystemet ga bedre utbytte enn , vurderer ikke enkelt handling, men hele systemet som helhet.
- Utilitarisme - er samme nytten for deg like nytte for alle andre.
Løsning 6:
6. Rettferdighet og rimelighet, John Rawls
- Regler er like for alle
- Derfor viktig med rimelighet og rettferdighet, aksjer - styres markedet påvirket av mektige aktører eller informasjon som kan være med på å påvirke er det ikke lengre fair.
- ## Forskjellsprinsippet Det systemet vi har skal sørge for at de som er på bunnen i samfunnet skal komme opp.
Løsning 7:
7. Markedet som underordnet middel, Jürgen Habermas
- Det sivile samfunnet er bygget opp av systemer og livsverdener.
- Livsverdenene er et system der man kommuniserer og dermed utvikler normer, meninger og moral. Dette knyttes til skjønnhet, godhet, sannhet, osv.
Løsning 8:
8: Politikk og statlige reguleringer
- Habermaas: hardheten til egeninteressen underlegger seg de myke sidene til moralen i det moderne samfunn.
- annen teori: egeninteressen er isteden er underlagt politikken og makten, og er dermed et middel for fellesskapet.
- Markedet tjener som et middel for samfunnets beste ved å skape velferd, økonomisk vekst, kultur, osv. Staten sørger for at «private laster blir til offentlige dyder». F. eks opprettelsen av aksjeselskapet.
- Egeninteressen underlagt staten kommer til syne med lover, rettsvesen, allokering av ressurser, osv. Det er staten som er overdommer, og sikrer at moralsk tvilsomme handlinger kommer fellesskapet til gode, og ikke gjør skade, da griper den inn, f. eks alkoholreguleringer, forby narkotika, osv
- Staten bestemmer hvordan egeninteressen skal få virke, dermed er ett av problemene løst.
Løsning 9:
9: 1. Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
- Bedrifter engasjerer seg i samfunnet for å begrense problemer tilknyttet egeninteresse
- Veldedighet og donasjoner - gjøre godt igjen det de kanskje fucker opp.
- De skal bry seg om mer enn å bare tjene penger, men også ivareta samfunn og borgere. Egeninteressen i markedet korrumperer ikke, allikevel kan det legetimere og dekke for økonomiske og politiske ulikheter bragt frem av kapitalismen.
Kritikk gjennom historien
¥ De gamle grekerne foraktet handelsmenn (Aristoteles, Platon)
¥ Kirken i middelalderen : å ta rente var synd (Thomas Aquinas,1200-tallet)
¥ 1800-tallet: Karl Marx: det kapitalistiske systemet er undertrykkende for arbeiderne og skapte kriser i økonomien
¥ 1930-tallet : John Maynard Keynes: ”Saueflokkmentalitet” blant investorene (kapitalistene). Staten må i perioder måtte gripe inn og regulere etterspørselen.
¥ 1970-tallet og senere – renessanse for egeninteressen i det økonomiske liv, men også sterkere debatt om dette.
