Eksamen august 2017

Question 1

Nevn de lokale infeksjonstegnene (4p)

Answer 1

Varme, rødhet, hevelse, smerte og redusert funksjon

Question 2

Beskriv symptomer, funn og diagnostikk ved diabetes type 1 (6p)

Answer 2

Symptomer og funn

• Utvikler seg når insulinreservene blir svært lave. Tørste og økt urinlating
• Hyperglykemi kan føre til at sukker lekker ut i urinen. Mye glukose i urinen gir økt diurese og hyppig urinlating på grunn av osmose. Det gjør at pasienten blir svært tørst. Avmagring, vekttap og væsketap
• Dersom insulinmangelen blir enda mer uttalt blir det mindre opptak av karbihydrater og energi i muskel- og fettceller gir avmagring og vekttap/ væsketap. Dette ører også til slapphet og tretthet
• Ketoacidose: hyperglykemi og acidose kan gi alvorlige symtpomer som nedsatt bevissthet, hyperventilering og en typisk lukt som kan kjennes fra utåndingslufta

Diagnostikk
- Symptomene som er beskrevet over bringer pasientene til lege. Dersom blodgluksoen overskrider et visst nivå, har pasienten diabetes. Det er helt avgjørende for diagnosen at glukosekonsentrasjonen i blodet er forhøyet ved minst 2 forskjellige målinger.

Question 3

Nevn årsaker til diabetes type 2 (4p)

Answer 3

• Delvis destruksjon av øyecellevev i langerhansøyene, som feks. ved unormal avlering med amylin, med ødeleggelse av betaceller.
• Økt utskillelse av glukagon fra langerhansøyene fører til at leveren produserer for mye glukose
• Insulinresistens med nedsatt insulineffekt på muskel, lever og fettceller. Syndromet kan være forbundet med overvekt, høyt blodtrykk, økt midjeomkrets og høye nivåer av triglyserider i blodet

Question 4

Gjør rede for komplikasjoner ved diabetes type 1 og type 2 (8p)

Answer 4

Høy blodglukose disponerer for forandringer i flere organer

Mikrovaskulære komplikasjoner
- Retinopato opptrer hos 30% av pasienter med diabetes, er vaneligere hos pasienter med diabetes type 1. De første forandringene er lokale og består av forandringer i øyebunnens kapillærer. Enkelte stedet opptrer det blødninger og ved langtkommet retinopati kan blindhet oppstå. Grå stær opptrer også hyppigere hos pasienter med diabetes enn hos normalbefolkningen

• Nefropati er forandringer i nyrene som utvikler seg hos 15-25% av alle pasienter med diabetes type 1 eller 2. Svekkels ei nyrene, som kjennetegnes med proteinuri, kommer etter 5-10 år med diabetessykdom. Ubehandlet kan tilstanden føre til nyresvikt med behov for dialyse eller nyretransplantasjon.
• Nevropati er uttrykk for skader i de perifere nervene. Dette opptrer ofte samtidig med utvikling av retinopati eller nefropati. Skaden skyldes delvis forandringer i mikrosirkulasjonen i nervetrådene. Kribling og smerter i hendene og føttene er typiske, etterhvert nedsatt følsomhet og det kan oppleves som “å gå på puter”. Langtkommet skade fører til gangvansker og deformiteter. Diabetikere med nevropati er spesielt utsatt for trykksår underfotsålen eller andre stedet på føttene på grunn av nedsatt smertefølelse i huden. Hos menn kan det også føre til erektildysfunksjon.

Makrovaskulære komplikasjoner
- Karakteriseres ved at lipider deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjør bodkarene trangere. Avleiring av lipider i karveggen setter også i gang en lokal betennelsesreaksjon som i seg selv bidrar til plakkdannelse. Aterosklerosen kan over tid føre til iskemisk hjertesykdom eller iskemisk hjernesykdom, eller nedsatt sirkulasjon og gangren i foten. Typisk for diabetespasienter er manglende symptomer på iskemisk hjertesykdom før hjertesykdommen opptrer. Trolig fordi nevropatien kan maskere smertesymptomene.

Question 5

Beskriv patofysiologiske årsaker til hjerneslag (6p)

Answer 5

Blodtilførselen til et område i hjernen opphører og det oppstår enten på grunn av hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Hjernecellene begynner å dø i løpet av få minutter og funksjonen kontrollert av dette området vil gå tapt.

Hjerneinfarkt:

• En hovedårsak er sykdom i cerebrale (lokalt) og/ eller tilhørende precerebrale(halskar) arterier som oftest skyldes aterosklerose. Sykdom kan medføre lokale innsnevringer. Videre kan plakkdannelse sprekke med frigivelse av materiale eller danne tromber som kan løsne. Disse kan så embolisere og resultere i en tilstopping av en tilsluttende hjernearterie. Størrelsen på arterien som tilstoppes vil avgjøre utbredelsen av infarktet
• Emboli fra hjertet kan også oppstå ved hjerteklaffsykdom, atrieflimmer eller ved hjerteinfarkt og endokarditt

Hjerneblødning
- Et intracerebralt kar sprekker spontant. Skyldes ofte ubehandlet høyt blodtrykk eller blodfortynnende legemidle

Question 6

Beskriv symptomer og diagnostikk ved hjerneslag (8p)

Answer 6

Symptomer
- Når enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning inntreffer begynner hjernecellene å dø og hjernevevet ødelegges. Symptomer på hjerneinfarkt og hjerneblødning er avhengig av størrelsen på infarktet/ blødningen og hvilken del som rammes

• Dersom blodforsyningen til storhjernen blir forstyrret kan dette gi omfattende halvsidig lammelse, sensibilitets forstyrrelser og afasi (dersom språksenteret rammes). Språksenteret sitter hos 85% av befolkningen i venstre hjernehalvdel, slik at hjerneslag i høyre hjernehalvdel sjelden gir taleforstyrrelse i form av afasi.
• Siden nervefibrene krysser midtlinjen i hjernen, vil utfallene i armer og bein opptre på motsatt side av den hjernehalvdelen som rammes. Forstyrrelser i de bakre kretsløp kan gi symptomer som ansiktslammelser med hengende munnvik og øyemuskelparese. Dette vil gi taleforstyrrelse i form av dysartri, som gir utydelig eller snøvlete tale grunnet problemer med å bevege tunga og kjevemuskulatur normalt
• Ved skade i lillehjernen vil symptomer som ustøhet, svimmelhet og ataksi oppstå
• Ved omfattende hjerneslag vil alvorlige symptomer oppstå, som blikkdeviasjon. Det betyr at blikket er vendt mot den skadde siden. altså bort fra den siden med den ny oppståtte lammelsen. Dessuten kan pasienten få blodtrykksfall, respirasjonsforstyrrelser og koma.
• De typiske symptomer på hjerneslag er kjent som FAST

Diagnostikk
- Ved mistanke om hjerneslag skal pasienten raskt innlegges på sykehus. Det gjøres en nevrologisk undersøkelse for å kartlegge nevrologiske symptomer på hjerneslag samt. alvorlighetsgrad og lokalisasjon i hjernen. Deretter tas det CT cerebrum for å sjekke eventuell hjerneblødning

Question 7

Nevn symptomer på hypertyreose (4p)

Answer 7

• Slapphet, vekttap, nedsatt varmetoleranse
• Diare, endret matlyst
• Mensturasjonsforstyrrelser
• Uro, søvnløshet, skjelving og apat
• Atrieflimmer, angina og hjertesviktutvikling
• Demens
• Exoftalamus (utstående, stirrende øyne)

Question 8

Nevn årsaker til KOLS (4p)

Answer 8

• KOLS er en samlebetegnelse der kronisk bronkitt og emfysem forekommer samtidig og i varierende grad. Langvarig irritasjon vil kunne føre til en inflammatorisk reaksjon i bronkiene, som gir ødematøse slimhinner og økt sekretproduksjon. Dersom den inflammatoriske prosessen er kronisk vil den etter hvert kunne føre til fribrose (arrvev) og avstegning av perifere luftveier.
• Den vanligste årsaken til KOLS er tobakksrøyking, også passiv røyking kan være medvirkende.
• Andre årsaker er langvarig eksponering for andre former for røyk og kjemikalier, forurensing fra fossile brennstoffer, astma og genetisk faktor.

Question 9

Beskriv symptomer og diagnostikk ved KOLS (6p)

Answer 9

Symptomer
- Symptomene kommer gradvis. Kronisk hoste (med ekspektorat), økt slimproduksjon, seigere slim med slimpropper. Jo mer irriterte slimhinnene er, jo mer slim produseres. Tung pust ved anstrengelser. Forverring av pusten i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Symptomene avhenger av hvor uttalt sykdommen er. Bruk av hjelpemuskulatur og cyanose med alvolrig KOLS

Diagnostikk
Avgjørende for diagnosen er påvisning av obstruksjon ved forsert ekspirasjon (FEV). Det gjøres ved spirometri. Ved spirometri måles også forsert vitalkapasitet (FVK). KOLS klassifiseres etter alvorlighetsgrad på grunnlag av spirometri, der “gold kriteriene” brukes.

Question 10

Beskriv behandling ved KOLS (6p)

Answer 10

Behandling

• Overordnet mål er å hindre videre utvikling av sykdommen, lindre sykdommen og bedre pasientens arbeidskapasitet og kondisjon
• eliminere risikofaktorer, spesielt røyk. Røykeslutt er alltid en målsetting ved KOLS. Er det støv eller partikler på arbeidsplass som har sammenheng med sykdommen må tiltak iverksettes for å redusere risikofaktorer
• Forebygge forverringer og komlikasjoner
• Opplæring i egenbehandling er hjørnestein i behandlingen
• Rehabiliteringsprogram med fysisk trening og øvelser
• God oppfølging av evt. overvekt, som også medfører tung pust

Farmakologi

• Legemiddel som utvider bronkiene er beta-2-agonister, teofyllin og antikolinerge legemidler. Til inhalasjon gis glukokortikoider.
• I tillegg er det aktuelt med oksygenbehandling og vaksiner

Question 11

Beskriv symptomer ved multippel sklerose (MS) (6p)

Answer 11

• I begynnelsen får pasienter ofte forbigående nevrologiske symptomer, som nummenhet, prikking eller lammelse i en arm eller i et bein eller tap av muskelkordinasjon.
• Et forbigående svekket syn på grunn av optikusnevritt, som er en inflammtorisk reaksjon i synsnerven, er hyppig debutsymptom ved MS.
• Kognitiv dysfunksjon og psykiske problemer rammer 40-60% av pasientene i løpet av sykdomsforløpet
• Demyelinisering av sensoriske nerver kan gi spontane berøringsuavhengige smerter, muskelspasmer, dobbeltsyn, urininkontinens og ataksi.
• Epileptiske anfall kan forekomme og skyldes skader i hjernebarken.

Question 12

Beskriv symptomer ved epileptiske anfall av type generaliserte (“grand mal”) (6p)

Answer 12

• Akutt bevissthetstap med fall med påfølgende toniske kramper (kramper med stivhet i musklene) og deretter kloniske (kramper med rytmiske sammentrekninger i muskulaturen), av noen minutters varighet. Krampene er symmetriske.
• Ofte biter pasientene seg i tunga og har urin - eller avføringsavgang.
• Epileptiske anfall oppstår plutselig og ofte varer det i noen sekunder eller minutter før det stanser av seg selv.
• Ofte er epileptiske anfall etterfulgt av en periode med beytdelig tretthet og forvirring, den postikale fase. Den varer gjerne noen timer

Question 13

Beskriv hva som karakteriserer en malign tumor (ondartet svulst) (6p)

Answer 13

• Maligne tumorer er en samling av celler som har ukontrollert vekst og som vokser i det omkringliggende vevet (invasiv vekst).
• Mange celler i mitose
• Det sprer seg gjennom blodstrøm, lymfebaner og kroppshulrom til fjernere organer (metastasering)
• Veksthastigheten er lav, middels eller høy
• Er ofte livstruende
• Er liten likhet med normalt vev
• Nekrotiserer ofte
• Danner hyppig sår

Question 14

Beskriv hva som skjer ved en anafylaktisk reaksjon (6p)

Answer 14

• Anafylaksi er en spesielt alvorlig manifestasjon ved allergi
• Det som ofte utløser en anafylaktisk reaksjon er insektstikk og allergener i legemidler og fødemidler.
• Pasienten får en systemisk reaksjon med symptomer fra ulike organsystemer. Noen av disse symptomene kan være livstruende.
• Ved alvorlige allergiske reaksjoner kan pasienten får livstruende blodtrykksfall med kollaps (anafylaktisk sjokk). Kroppen frigjør stoffer (histamin) som gir blodtrykksfall på grunn av vasodilatasjon.
• Pasienten kan samtidig få respirasjonsproblemer på grunn av bronkospasme

Question 15

Gjør rede for behandling ved akutt hjerteinfarkt (STEMI)

Answer 15

Hensikten med behandlingen er å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge/ behandle komlikasjoner.

Målet er å øke oksygentilførselen til hjertemuskelvevet.

• Pasienten får umibbelbart trombocytthemmende behandling med 300 mg acetylsalisylsyre, feks. albyl E og aspirin
• Pasienten bringes raskt til sykehus for akutt PCI (pecutan coronar intervensjon)
• Ved mer enn 2 timer til sykehus som kan gjennomføre PCI, kan pasienten i stedet får trombolytisk legemiddel (fibrinolytika) i et forsøk på å åpne arterien. Feks. alteplase. Legemiddelet har effekt på koagulasjonssystemet og løser opp både arterielle og venøse tromber
• andre legemiddel med effekt på koagulasjonssystemet er de lavmolekylære hepariner, feks. fragmin og klexane. Gid for å å forebygge nye tromber.
• Pasienten skal være sengeliggende. Komplikasjoner til hjerteinfarktet kan inntreffe når som helst i akutt fasen, og pasienten må overvåkes kontinuerlig
• God smertelindring og en avbalansert atmosfære vil kunne redusere pasientens stress og dermed også iskemi i hjertet. Smertestillende behandling med morfin gis intravenøst. For å hindre kvalme forårsaket av smerter, evt av morfin gis det kvalmestillende medikamenter. Feks. zofran
• Oksygentilførsel
• Pasienten får glyceroltrinitrater (nitrater) intravenøst ved vedvarende smerter eller tegn til lungestuvning. Nitrater er effektiv behandling, som reduserer hjertets arbeid og dermed også iskemi
• Dersom pasienten har rask puls og tilstrekkelig høyt blodtrykk kan betablokkere gis for å redusere hjertets oksygenbehov og risikoen for alvorlige arytmier. Ved tegn til lungestuvning er en forsiktig med å bruke betablokkere
• Pasienter som har fått trombolytisk behandling vør undersøkes med koronarangiografi innen 48 timer
• Ved ustabil hjertesykdom er utblokking, PCI, under en koronar angiografi en mulighet. I noen tilfeller har pasienter kompliserte og alvorlig koronarsykdom som ikke lar seg behandle med PCI. Disse kan bli operert.