1
Q
EU
A
- Folkerettslig organisasjon
- Gir rettigheter og plikter også til privatpersoner
2
Q
Traktatene
A
- Reguleres på ulike måter gjennom to traktater
- Traktaten om Den europeiske union
- Traktaen om Den europeiske unions virkemåte
3
Q
EU-instutisjonene
A
- Det europeiske råd
- Rådet for Den europeiske union (Rådet)
- Europaparlamentet
- Kommisjonen
- EU-Domstolene
4
Q
EFTA
A
- EFTA-institusjonene er en del av den uavhengige EFTA-pilaren.
- EFTA står for European Free Trade Association, og er en frihandelsavtale for varer.
- EFTA består i dag kun av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.
5
Q
Institusjonene i EFTA
A
- ESA
- EFTA-domstolen
6
Q
Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett
A
- Gjennomføringen av EØS-regler i norsk rett er en nøye regulert prosess, basert på prinsippene og kravene i EØS-avtalen.
- Kravene og de viktigste aspektene:
- EØS-avtalens grunnlag
- Rettsakter og vedtak i EØS-komiteen
7
Q
EØS-avtalens grunnlag
A
- EØS-avtalen etablerer et forpliktende samarbeid mellom EØS-landene (EU-medlemslandene samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge) for å sikre fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital.
- EØS-avtalen forplikter Norge til å gjennomføre EU-rettsakter som inngår i avtalen, for å opprettholde et harmonisert regelverk på tvers av medlemslandene.
8
Q
Rettsakter og vedtak i EØS-komiteen
A
- Reglene som skal innlemmes i norsk rett, vedtas i EØS-komiteen, som består av representanter fra EFTA-landene og EU.
- Når EØS-komiteen har innlemmet en EU-rettsakt i EØS-avtalen, påligger det Norge å sørge for at den gjennomføres i norsk rett innen en angitt frist.
9
Q
Gjennomføringsformer
A
For å implementere EØS-regler i norsk rett, brukes forskjellige lovgivningsteknikker:
- Inkorporasjon
- Transformasjon
- Opphevelse eller endring av norsk lovgivning
10
Q
Inkorporasjon
A
- Inkorporasjon innebærer at teksten i en EØS-regel tas direkte inn i norsk rett gjennom henvisning.
- Et eksempel er EØS-loven, som sier at EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg gjelder som norsk lov.
11
Q
Transformasjon
A
- Transformasjon innebærer at innholdet i EØS-reglene omformes til norsk lovtekst og tilpasses norsk rettstradisjon og terminologi.
- Denne metoden brukes ofte for direktiver.
12
Q
Opphevelse eller endring av norsk lovgivning
A
- For å sikre samsvar mellom EØS-regler og norsk rett, kan eksisterende lover og forskrifter endres eller oppheves
13
Q
Forholdet mellom EØS-rett og norsk rett
A
- EØS-loven § 2 fastsetter at EØS-reglene har forrang i tilfelle konflikt mellom norsk lov og EØS-regler. Dette gjelder imidlertid kun for regler som er direkte inkorporert i norsk lov.
- Norske domstoler og forvaltning har plikt til å tolke nasjonal rett i samsvar med EØS-rettens formål og innhold (tolkningsforpliktelsen).
14
Q
Særskilte krav til direktiver
A
- EØS-direktiver er rettsakter som fastsetter mål som medlemsstatene skal oppnå, men de overlater det til det enkelte land å bestemme hvordan de gjennomføres.
- Norge må implementere direktiver gjennom nasjonal lovgivning (transformasjon), slik at de oppnår den tilsiktede effekten.
15
Q
Gjennomføringsfrister
A
- Norge er forpliktet til å gjennomføre EØS-regler innen de frister som er fastsatt i avtalen eller det relevante direktivet/rettsakten.
- Forsinket gjennomføring kan medføre påtale fra EFTA-overvåkingsorganet (ESA) og potensielt økonomiske sanksjoner.
16
Q
Kontrollmekanismer
A
- ESA (EFTA Surveillance Authority): Overvåker at Norge gjennomfører og anvender EØS-reglene korrekt.
- EFTA-domstolen: Håndhever regelverket og kan behandle saker om manglende eller feilaktig implementering.
17
Q
EØS-reglenes betydning i norsk rett
A
18
Q
Hovedpunkter ved EØS-reglenes betydning i norsk rett
A
- Innføring av EU-lovgivning: EØS-reglene innebærer at en stor del av EU-lovgivningen blir innført i norsk rett. Dette inkluderer regler om fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital.
- Påvirkning på nasjonal lovgivning: EØS-reglene påvirker også norsk nasjonal lovgivning. Norske lover og regler må være i samsvar med EØS-reglene. Dette kan føre til endringer i eksisterende norsk lovgivning.
- Rettslig bindende: EØS-reglene er rettslig bindende for Norge. Dette betyr at norske domstoler og myndigheter må følge disse reglene.
- Håndhevelse og overvåking: EFTA Surveillance Authority (ESA) og EFTA-domstolen overvåker og håndhever EØS-reglene i Norge.
19
Q
Grunnlaget for EU-retten
A
- basert på to konsoliderte traktater:
- TEU (Traktaten om Den europeiske union)
- Inneholder grunnleggende prinsipper og regler for EUs institusjoner. - TEUV (Traktaten om Den europeiske unions virkemåte)
- Regulerer materielle bestemmelser, som for eksempel:
- De fire friheter: fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital.
- Det indre markedet: Målet er å oppnå et marked som ligner et nasjonalt marked uten unødvendige restriksjoner, jf. TEUV art. 26 (2).
20
Q
Hovedtrekk ved EU-retten
A
a) Gjennomføring av det indre markedet
b) Fundamentale prinsipper
c) EU-rettens forrang
d) EU-rettens direkte virkning
21
Q
a) Gjennomføring av det indre markedet
A
- Det indre markedet realiseres gjennom:
- Generelle forbud med tilhørende unntak, som:
- Fri utveksling av varer uten unødvendige restriksjoner, jf. TEUV art. 28.
- Forbud mot avgifter pålagt varer som krysser grenser, jf. TEUV art. 28.
- Forbud mot kvantitative importrestriksjoner, jf. TEUV art. 34.
- Forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner, jf. TEUV art. 35.
- Forbud mot tiltak med tilsvarende virkning, jf. TEUV art. 28.
- Konkurranseregler for å sikre lik konkurranse.
22
Q
b) Fundamentale prinsipper
A
- Homogenitetsprinsippet: EU-retten skal håndheves ensartet i alle medlemsland.
- Proporsjonalitetsprinsippet, jf. TEUV art. 296: Et EU-tiltak skal ikke gå lenger enn nødvendig for å oppnå sitt mål.
- Subsidiaritetsprinsippet / nærhetsprinsippet, jf. TEU art. 5: Beslutninger skal tas på lavest mulig nivå, nærmest borgerne.
- Rettssikkerhetsprinsippet: Reglene må være klare, presise og uten tilbakevirkende kraft.
- Fundamentale rettigheter: Ivaretakelse av borgernes grunnleggende rettigheter.
23
Q
c) EU-rettens forrang
A
- EU-retten har forrang foran nasjonal rett ved konflikt.
24
Q
d) EU-rettens direkte virkning
A
- EU-rett kan påberopes direkte, uavhengig av nasjonal implementering:
- Vertikal direkte virkning: Borgere kan påberope EU-regler direkte overfor staten.
- Horisontal direkte virkning: Borgere kan påberope EU-regler direkte overfor hverandre.
- Disse prinsippene er utviklet av EU-domstolen, men er ikke traktatfestet.
25
Hovedtrekk ved EØS-retten
- EØS-retten bygger på mange av de samme prinsippene som EU-retten, men med tilpasninger:
- De fire friheter og det indre markedet er kjernen i EØS-retten.
- Norge og de andre EFTA-landene har forpliktet seg til å implementere EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen.
- EØS-retten har ikke direkte virkning eller forrang som EU-retten. Gjennomføringen skjer via norsk lovgivning.
26
Viktige forskjeller mellom EU- og EØS-retten
inkludere at:
- EØS-retten gjelder kun for økonomiske områder, ikke politiske og militære forhold.
- EØS-avtalen gir Norge mulighet til å tilpasse enkelte rettsakter, men dette skjer sjeldent.
27
Det europeiske råd
- Består av stats- og regjeringssjefer fra EU-landene samt Europakommisjonens president. Det setter den generelle politiske retningen og prioriteringene for EU.
28
Rådet for Den europeiske union (Rådet)
- Består av regjeringsmedlemmer fra hvert EU-land og har ansvar for å vedta lovgivning og koordinere politikk.
29
- Europaparlamentet
Er den lovgivende makten i EU og består av direkte valgte representanter fra medlemslandene. Parlamentet deltar i lovgivningsprosessen og har makt til å godkjenne eller avvise lovforslag.
30
- Kommisjonen
- Fungerer som EUs utøvende arm og har det overordnede ansvaret for å foreslå lovgivning, implementere beslutninger, opprettholde EU-traktatene og daglig administrasjon.
31
- EU-Domstolene
- Sikrer at EU-lovgivningen tolkes og anvendes likt i alle EU-land og at landene og EU-institusjonene overholder EU-lov.
32
Beslutningsprosesser i EU
- Beslutningsprosessen i EU er ofte kompleks og involverer flere trinn:
- Forslag: Europakommisjonen utarbeider forslag til nye lover.
- Førstelesning: Europaparalamentet og Rådet vurderer forslaget separat og kan foreslå endringer.
- Andrelesning: Hvis Europaparalamentet og Rådet ikke er enige, går forslaget gjennom en andre lesning hvor de kan foreslå ytterligere endringer.
- Forlik: Hvis det fortsatt ikke er enighet etter andre lesning, dannes et forliksutvalg for å komme frem til en felles tekst.
- Vedtak: Den endelige teksten må godkjennes av både Europaparalamentet og Rådet for å bli vedtatt.
33
Institusjoner i EØS
- Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS) omfatter EU-landene samt Norge, Island og Liechtenstein. EØS har som mål å utvide EUs indre marked til disse landene. Viktige institusjoner i EØS inkluderer:
- EØS/EFTA-overvåkingsorganet (ESA)
- EFTA-domstolen
34
EØS/EFTA-overvåkingsorganet (ESA)
Overvåker at EFTA-landene (Norge, Island, Liechtenstein) overholder EØS-regelverket.
35
EFTA-domstolen
Behandler saker som gjelder EFTA-landene i forhold til EØS-regelverket
36
Beslutningsprosesser i EØS
- Beslutningsprosessen i EØS er tilpasset for å inkludere EFTA-landene i det indre markedet:
1. EØS-komiteen: Tar beslutninger om å innlemme EU-lovgivning i EØS-avtalen, slik at den også gjelder for EFTA-landene.
2. Nasjonale Prosesser: Når EU-lovgivning er innlemmet i EØS-avtalen, må den implementeres i nasjonal lovgivning av hvert EFTA-land.
37
De fire friheter
grunnleggende prinsipper i EU-lovgivningen som sikrer fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital over landegrensene. Disse prinsippene er ment å fremme økonomisk integrasjon og vekst innenfor EU
38
Fri bevegelse av varer
Fri bevegelse av varer betyr at varer kan transporteres fritt mellom medlemslandene uten toll eller kvantitative restriksjoner. Dette inkluderer også forbud mot tiltak som har tilsvarende effekt som kvantitative restriksjoner
39
Fri bevegelse av tjenester
Fri bevegelse av tjenester gir bedrifter og enkeltpersoner rett til å tilby og motta tjenester i ethvert EU-land. Dette inkluderer også retten til å etablere seg som tjenesteyter i et annet EU-land.
39
Fri bevegelse av personer
Fri bevegelse av personer gir EU-borgere rett til å bo, arbeide, studere og pensjonere seg i ethvert EU-land. Dette inkluderer også retten til å søke arbeid i et annet EU-land og retten til å bli behandlet på samme måte som innbyggerne i det landet
40
Fri bevegelse av kapital
Fri bevegelse av kapital sikrer at det er fri flyt av investeringer, eiendomskjøp og finansielle tjenester mellom EU-landene.
41
Modifikasjoner i disse forbudene
. Selv om de fire friheter er grunnleggende prinsipper i EU-lovgivningen, er det noen modifikasjoner og unntak.
- For eksempel kan medlemslandene innføre restriksjoner på fri bevegelse av personer av hensyn til offentlig orden, sikkerhet eller helse. Det kan også være begrensninger på fri bevegelse av kapital i forbindelse med bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.
42
Kvatitumsresterksjoner
Mengdemessig begrensing på import
Juridisk metode og EØS-rett
flashcards
Decks in class (3)
# Cards
