Årsak
Multifaktoriell : Kan være kjente, genetiske eller skyldes bakenforliggende hjernelidelser / skader. Eks. true, infeksjon, hjernetumor +++.
Epidemiologi
- Høyest insidens i tidligbarnealder og høy alder.
- Prevalens 0,7
- Over 20% av de med epilepsi er utviklingshemmet.
- 5-10% av befolkningen for enkeltstående epileptiske anfall i løpet av livet, inkludert feberkramper.
Medisinsk behandling
MÅL: Bli anfallsfri eller redusere anfallenes styrke og frekvens.
- Indisert etter to eller flere uprovoserte anfall (ikke feberkramper).
- De fleste pasienter med epilepsi (70-80%) oppnår anfallskontroll, og noen kan etter hvert slutte med behandling.
HVORDAN? Gjøre deler av CNS som utløser anfallene mindre eksiterbare.
Antiepileptika
- Inhibere spenninysstyrte Na+ kanaler : Redusert influks av Na+ = redusert elektrisk eksitabilitet.
- Inhibere spenninysstyrte Ca2+ kanaler: Redusert influks av Ca2+ = redusert videreføring av nerveimpuls.
- Øke inhiberende GABAa- transmisjon: Økt GABAAa = økt Cl- influks = hyperpolarisering.
- Redusere eksitatorisk glutamattransmisjon: Redusert glutamat = redusert eksitatorisk aktivitet.
- Generasjon antiepileptika
Karbamazepin
Valproat
- Generasjon antiepileptika
Lamotrigin
Okskarbamazepin
Bivirkninger av antiepileptika
Varierer mellom de ulike , men tretthet er felles for stort sett alle.
OBS! ved oppstart må man være forsiktig med bilkjøring. Man må bli kjent med legemidler. Man skal uansett ikke kjøre bil når man har anfall.
ALVORLIGE bivirkninger kan være:
- Sentralnervøse bivirkninger.
- Levertoksisitet (valproat).
- Benmargsdepresjon (karbamazepin).
- Alvorlige hudreaksjoner (lamotrigin).
- Synsforstyrrelser.
- Teratogene effekter.
Farmakodynamiske interaksjoner med antiepileptika.
Potensierende ved kombinasjon av flere.
- Forsterket effekt.
- Forsterket bivirkningstendens.
LM som senker krampeterskelen kan motvirke effekten av antiepileptika.
-Enkelte antidepressiva og antipsykotika.
Farmakokinetiske interaksjoner med antiepileptika.
Metaboliseres i stor grad av leverenzymer, blant annet CYP450 og UGT.
- Enzyminhibering (Valproat).
- Enzymidusering (Karbamazepin, fenytoin).
- Genetiske variasjoner
Karbamazepin
Klassisk induser av en rekke enzymer, blant annet:
-CYP3A4: p-piller, warfarin, digitoxin, karbamazepin.
-CYP2C9: Fenyltoin, Warfarin.
UGT: lamotrigin.
Teratogene effekter ved antiepileptika.
Risikoen for missdannelser er 4-10% (antiepileptia) i forhold til generelle befolkningen (2-4%).
- Nevralrørsdefekter.
- Leppe-ganespalte (fenobarbital).
Risikoen med økende dose og med antall antiepileptika.
Mulige sammenhenger
- Folatmangel.
- Syntese av epoksymetabolitter.
- Hemmet detoksifisering via epoksidhydrolase.
Graviditet og amming med antiepileptika.
- Monoterapi.
- Lavest mulig dosering.
- Epileptiske anfall bør unngås.
- Kontroll hos spesialist i nevrologi.
- Tradisjonelle antiepileptika som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenelig med fullamming.
Vitaminer man bør bruke sammen med antiepileptika ved graviditet.
Folat
- Øker nedbrytningen av blant annet fenyltoin, valproat og karbamazepin.
- Gir hemmet THF-syntese.
- Økt risiko for nevralrørsdefekter ved graviditet.
- Anbefalt dose: 4-5 mg/døgn.
Vitamin K
- Anbefales tilskudd ved graviditet og bruk av enzyminduserende antiepileptika pga. økt nedbrytning av vitamin K og påfølgende risiko for blødning.
- Spesielt på slutten av svangerskap og ved fødsel.
Vitamin D
- Enzyminduserende antiepileptika kan øke nedbrytning og dermed bidra til osteoporose.
- Spesielt etter fødsel.
Initiering, monitorering og justering av antiepileptisk behandling.
- Starter med lave doser.
- Titrerer dose til optimal terapeutisk respons.
- Dersom førstevalget ikke gir optimal effekt, gå over til andrevalg.
- ->Addere andrevalget gradvis til førstevalget.
- ->Ved terapeutisk effekt, fjern førstevalget.
Dersom monoterapi med 2-3 ulike legemidler har feilet: gå over til multitrippel terapi.
Seponering av antiepileptika
Spontan revisjon (bedring) av epilepsi forekommer.
- Bør vanligvis vurderes etter 2-5 års anfallsfrihet hos pasienter som tidigere har harr få eller lettere anfall.
- Tilbakeholdenhet ved juvenil mykoklon epilepsi.
- Anfallsfrie barn bør ofte tilrås seponering etter 2 års anfallsfrihet.
- Seponering bør foretas gradvis (gjelder både barn og voksne) over måneder og halvår.
Antiepileptika - annet bruk.
Bipolar lidelse: valproat, karbamazepin, okskarbamazepin, lamotrigin og topiramat.
Neuropatisk smerte: Gabapentin, pregabalin og karbamazepin.
Angstlidelser : gabapentin.
Migreneprofylakse: Valproat, gabapentin (omdiskutert).
Angi hvilke signalstoffer i CNS som er involvert ved epilepsi og hvilken funksjon disse har i hjernen.
Epilepsi er en ubalanse mellom eksitatoriske (glutamat) og inhibitoriske (GABA) impulser i CNS. Det vil skje en overstimulering av eksitatoriske signaler som gjør at man vil få symptomer på epilepsi.
Partielle anfall - Enkle (symptomer)
En hjernehalvdel.
- Man er våken og kan svare på tiltale.
- Arter seg som rykninger i en hånd, rar følelse i en arm eller ben, underlig snakking, lukt, sug i magen.
- Noen kan føle angst eller frykt.
Kan gå over til partielle - komplekse anfall.
Partielle anfall - Komplekse (symptomer)
En hjernehalvdel
- Bevisstheten reduseres.
- Kan utarte seg som kortvarig fjernhet alene.
- Noen ganger ses formløse, automatiske bevegelser som grimaser, smatting, tygging eller vandring.
- Tilstivninger i armer, ven eller små rykninger.
- Varer gjerne i 1-2 min.
- Husker som regel ikke hva som har skjedd.
Generaliserte anfall - Klonisk (symptomer)
Begge hjernehalvdeler
- Gir kraftige rykninger i kroppen.
- Sjelden.
Generaliserte anfall - Tonisk (symptomer)
Begge hjernehalvdeler
- Plutselig tilstivning.
- Mister bevissthet.
- Mister balanse.
- Pustestopp.
Generaliserte anfall - Klonisk - tonisk (symptomer)
Begge hjernehalvdeler
- Mest dramatisk.
- Den man forbinder med epilepsi.
- Mister bevissthet.
- Stivhet.
- Pustestopp.
- Kraftige rykninger i hele kroppen.
- Fråde rundt munn.
- Etterkant: utslått, trett, muskelstøl og forvirret.
