Grammatikk

Question 1

Kva er forskjellen på ein stemt og ein ustemt lyd?

Answer 1

Ein ustemt lyd går gjennom stemmebandene uten å laga vibrasjon, medan ein stemt lyd lager vibrasjonar i stemmebandene.

Question 2

Fonetikk

Answer 2

Korleis språklydane blir laga.

Question 3

Fonologi

Answer 3

Korleis språklydar blir nytta.

Question 4

Fon

Answer 4

Fagterm for språklyd.

Question 5

Aktive artikulatorar

Answer 5

Underleppa og dei ulike delane av tunga som er taleorgan i den nedre delen av munnen som vi aktivt fører mot taleorgan i den øvre delen av munnen når vi artikulerer språklydar.

Question 6

Passive artikulatorar

Answer 6

Overleppa, tennene, gommen, den harde ganen, den mjuke ganen og drøvelen. Desse delane er med for å lage ulike lydar, men dei beveger seg ikkje på same måte som dei aktive artikulatorane.

Question 7

Kva er dei tre aspekta ein vurderer for å ta stilling til kva konsonantlyd ein høyrer?

Answer 7

Stemtheit: Er konsonanten ustemt eller stemt?
Artikulasjonsstad: Kvar i munnen dannar vi innsnevringa?
Artikulasjonsmåte: Kva slags innsnevring bruker me?

Question 8

Kva to labiale artikulasjonsmåter har me? Og kva lydar hører til her?

Answer 8

Bilabial (leppelyd): Danna ved at underleppa artikulerer mot overleppa. P, b og m-lyden er bilabiale lydar.

Labiodental (leppetannlydar): danna ved at underleppa artikulerer mot tennene i overkjeven. F og v-lyden er labiodenalar.

Question 9

Ka er ein bilabial lyd? Artikulasjonsstad

Answer 9

Leppelyd, danna ved at underleppa artikulerer mot overleppa. P, b og m-lyden er bilabiale lydar.

Question 10

Kva er ein labiodental lyd? Artikulasjonsstad

Answer 10

Leppetannlyd, danna ved at underleppa artikulerer mot tennene i overkjeven. F og v-lyden er labiodenalar.

Question 11

Kva koronale artikulasjonsstader har me?

Answer 11

Dental: tannlyd og Alveolar: gommelyd blir begge danna ved at tungespissen (korona) eller tungebladet (lamina) artikulerer mot tennene i overkjeven (dentes) og/eller mot den fremre delen av gommen (alveoli)
Lydar: T, d, n og s lyden blir danna her.

Retrofleks og postalveolar (bakgommelydar). Danna ved at tungespissen eller tungebladet artikulerer mot den bakre delen av gommen (postalveoli). Sj-lyden er eit døme på

Question 12

Kva er dei tre dorsale artikulasjonsstadane?

Answer 12

Tungeryggen blir brukt her og me har palatal (hardganelyd), Velarar (mjukganelyd) og Uvularar (drøvellydar).

Palatal: gir oss j og kj-klyden
Velarar: Dannar k, g og ng-lyden.
Uvularar: her finn me skarre-Ren