Kirken: Samfunnsmessig betydning
Kirken styrte tro og moral.
Hadde makt over konger og lover.
Eide jord og rikdom.
Samlet folk gjennom gudstjenester.
biskopper
Leder kirken lokalt.
Kontrollerte prestene i sitt område.
Rådga konger og makthavere.
Passet på at folk fulgte kirkens regler.
Paven
Øverste leder i kirken.
Bestemte tro og kirkelige lover.
Hadde makt over konger og biskoper.
Symbol på enhet i kristendommen.
Det østromerske riket (Bysants):
Arvet romersk lov og kultur.
Hovedstad: Konstantinopel.
Sterk keiser og kristendom.
Det arabiske riket:
Rask erobring og spredning av islam.
Handel og vitenskap i høyt nivå.
Stor kulturell påvirkning i Middelhavet.
Frankerriket (tidligere Vestromerriket):
Samlet Frankrike og Tyskland under Karl den store.
Alliert med kirken.
Kristendom som samlende makt.
Bondekommunalisme:
Bøndene styrte lokalt sammen.
Felles arbeid og deling av jord.
Landbruksteknologisk utvikling:
Nye ploger og treskiver økte avling.
Hest i stedet for okse gjorde arbeid raskere.
Rotasjonssystem ga mer mat og flere folk.
Befolkningsvekst
Flere matvarer ga bedre ernæring → flere overlevde.
Nye jordbruksmetoder økte avlingene.
Befolkningen vokste kraftig i Europa fra 1000-tallet.
Flere folk → flere landsbyer og byer vokste fram.
Økt arbeidskraft styrket økonomi og handel
Det tysk-romerske riket:
Ottonske system
Keiseren styrte med allierte konger og biskoper.
Det tysk-romerske riket:
Privatkirkeordningen
Konger ga jord og makt til biskoper som ble lojale mot dem.
Det tysk-romerske riket:
Lekmannsinvestitur
Kongen utnevnte biskoper → kirke og stat knyttet sammen.
England: Magna Carta (hvorfor den ble laget, innhold og betydning/konsekvens
Hvorfor: Kong Johan av England styrte dårlig, krevde høye skatter og mislikt av adelen.
Innhold:
Kongen måtte følge loven.
Adelen fikk rettigheter, f.eks. mot vilkårlig skatt og fengsling.
Prinsipp om rettferdig rettsprosess.
Betydning/konsekvens:
Starten på begrensning av kongemakt.
Grunnlag for senere demokratiske rettigheter.
Viktig symbol på lovens overordnede makt.
Investiturstriden: hvorfor?, investitur (betydning), konkordatet i Worms
Hvorfor: Keiser og pave kranglet om hvem som kunne utnevne biskoper.
Investitur: Rett til å sette inn biskoper og abbeder → stor makt.
Konkordatet i Worms (1122):
Keiseren ga opp investitur med ring og stav.
Paven fikk utnevne geistlige.
Løsning: makt delt mellom kirke og stat.
Statsutvikling: stenderforsamlingens fremvekst og betydning, bystat
Stenderforsamlingens fremvekst:
Representanter fra geistlighet, adel og borgere møttes.
Rådga kongen og godkjente skatter.
Begynnelsen på maktfordeling og tidlig demokrati.
Bystat:
Selvstendig by med egne lover og styre.
Handel og håndverk styrte økonomien.
Ofte alliert med andre byer eller rike borgere.
Svartedauden: forløp,
Kom til Europa ca. 1347 via handelsskip fra Asia.
Spredte seg raskt og tok livet av 1/3–1/2 av Europas befolkning.
Svartedauen: konsekvenser
Mangel på arbeidskraft → høyere lønn for bønder.
Mange landsbyer og byer ble forlatt.
Sosiale og økonomiske endringer → slutten på føydalsystemet begynte.
Frykt og religiøs uro, kirken mistet noe autoritet.
Hundreårskrigen
Krig mellom Frankrike og England om tronen i Frankrike.
Brukt nye våpen og taktikker, f.eks. langbue og kanon.
Viktige personer: Joan av Arc inspirerte franskmennene.
Konsekvenser:
Frankrike styrket kongemakten.
England mistet nesten alle landområder i Frankrike.
Økt nasjonalfølelse og sentralisering i begge land.
Det store skismaet
Kirken delte seg i to paver, én i Roma og én i Avignon.
Konflikt om hvem som var den rette paven.
Svekket kirkens autoritet og troverdigheten i Europa.
Endte med Konciliet i Konstanz (1417) som valgte én ny pave.
Det østromerske rikets (Bysants) fall
Hovedstad: Konstantinopel.
Angrepet av osmanske tyrkere under Sultan Mehmet II.
Bysants falt, siste rest av Romerriket forsvant.
Østlig kristendom og kultur spredte seg videre til Europa.
Markerte starten på osmansk makt i området.
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder (500–1000): Etter Romerrikets fall, små kongedømmer, kirken som maktfaktor.
.
Høy middelalder
Høymiddelalder (1000–1300): Befolkningsvekst, jordbruksteknologi, byer og handel vokser, stenderstruktur.
Senmiddelalder
Senmiddelalder (1300–1500): Kriser som svartedauden, hundreårskrigen, kirkeskisma, overgang til sterkere kongemakter og nasjonalstater.
