Inflasjon
Vedvarende vekst i det generelle prisnivået
Det generelle prisnivået gjennomfører priser på varer og tjenester.
At det generelle prisnivået på vare og tjenester øker.
Deflasjon
Vedvarende fall i det generelle prisnivået
Hvis det oppstår deflasjon så betyr det at prisene på varer og tjenester faller, og i et slikt tilfelle vil pengenes kjøpekraft øke over tid.
Det betyr at for en gitt pengesum vil du få råd til mer etterhvert som prisene faller
1990: 40kr for en vare
2010: 20kr for samme varen
Prisstabilitet
Om prisene på varer og tjenester hverken har økt eller falt i løpet av en tidsperiode, så sier vi det har vært en prisstabilitet
Inflasjonsmål
Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken
Inflasjonsmålet innebærer at de ønsker å oppnå lav og stabil inflasjon over tid
->
Mer spesifikt ønsker de en årlig vekst i det generelle prisnivået på vare og tjenester, som over tid er nær 2 prosent
->
Fleksibilitet:
Innebærer at Norges Bank legger vekt på både variasjon i sysselsetting og produksjon
Dermed har de for eksempel fleksibilitet til å sette renter lavere enn den som gjør 2% inflasjon, hvis sysselsettingen er unormalt lav
Sysselsetting vil si “de som er i arbeid”, sånn at hvis sysselsettingen er unormalt lav, så betyr det at arbeidsledigheten er unormalt høy
Hyperinflasjon
Hvis det oppstår svært høye prisstigning, sånn at inflasjon kommer helt ut av kontroll, så kalles det for hyperinflasjon
Eksempel: Tyskland etter første verdenskrig
- I 1923 var prisstigningen så høy at det generelle prisnivået doblet seg hver dag.
- Handel ble da svært vanskelig
Hvorfor inflasjon?
Hvorfor ønsker vi at prisene skal vokse over tid?
Både høy inflasjon og deflasjon skaper utfordringer for økonomien
Høy inflasjon:
->
Mer variasjon i priser
->
Større usikkerhet hvor mye du har kjøpt for pengene du har
->
Forsterker svingninger i økonomien
–> Ikke ønskelig
Deflasjon (vedvarende fall i det generelle prisnivået):
->
Pengenes kjøpekraft øker
->
Mer attraktivt å spare
->
Forsterke og forlenge dårlige økonomiske tider
–> Ikke ønskelig
Inflasjon og lønn
Lav og stabil bidrar til å sikre forutsigbarhet i prisutvikling og kjøpekraften for oss som konsumenter
Forventninger om inflasjonsnivå er for eksempel viktige i lønnsforhandlinger
En annen årsak til at man ønsker å ha en viss grad inflasjon er at det er lettere å bekjempe for høy inflasjon enn å bekjempe deflasjon
Eksempel:
Lønn: 1000kr
Pris: 1000kr
-> Det forventes at det generelle prisnivået i økonomien det kommende året skal øke med 2%, (2% inflasjon)
-> Lønnsøkningen din forventes med å øke under 2%, nærmere 0%.
Lønn: 1000kr
Pris: 1020kr
Dermed sitter du igjen med redusert kjøpekraft om disse inflasjonsforventningene viser seg å stemme
Tolvmånedersendringen i KPI i prosent av det KPI var for tolv måneder siden
Juli 2018: 109,3
Juli 2019: 111,4
Inflasjon (juli 2019) =
KPI (juli 2019) -
KPI (juli 2018) /
KPI (juli 2018) x 100%
Inflasjon (juli 2019) =
111,4 - 109,3 / 109,3
x 100%
= 1,9%
Inflasjonen (prisstigningen på varer og tjenester) økte med 1,9% i perioden juli 2018 til juli 2019
Konsumprisindeksen (KPI)
Økning i konsumprisindeksen blir brukt som mål på inflasjon
Publiseres hver måned av SSB
Beskriver utviklingen i prisene på en kurv av varer og tjenester som er normal for en norsk husholdning
KPI er en indikator på utviklingen i levekostnader for en norsk gjennomsnittshusholdning
Avbryter er student eller rik/fattige husholdninger
KPI formel
KPI (juli) =
KPI (juni) x
Pris på handlekurv (juli) /
Pris på handlekurv (juni)
KPI og inflasjon
Endringen i KPI er et vanlig mål på inflasjon
- Norges bank bruker 12 månedersendringen i KPI i prosent av det KPI var for tolv måneder siden
I 2015 var KPI på 100, så mye regnes utifra 2015 som et basisår
Hva måler konsumprisindeksen (KPI)?
KPI måler prisendringer på varer og tjenester som husholdninger kjøper, og brukes til å følge utviklingen av inflasjon.
Hva er inflasjon?
Inflasjon refererer til en vedvarende økning i prisnivået, noe som reduserer pengenes kjøpekraft over tid.
Du får oppgitt følgende informasjon:
KPI (januar 2018) = 106,0
KPI (januar 2017) = 104,3
Hva har prisutviklingen vært i perioden?
Vi bruker formelen for inflasjon:
Inflasjon (januar 2018)=
KPI (januar 2017)
KPI (januar 2018)−KPI (januar 2017)
⋅100%
Deretter setter vi inn de tallene vi får oppgitt og får da følgende regnestykke:
Inflasjon (januar 2018)=
104,3
106−104,3
⋅100%=
104,3
1,7
⋅100%=1,63%
Ved hjelp av kalkulatoren får vi at det har vært inflasjon på
1,63%
. Merk at et positivt svar betyr at det har vært inflasjon, mens et negativt svar betyr at det har vært deflasjon.
Hva er deflasjon?
Deflasjon er en vedvarende reduksjon i prisnivået, noe som øker pengenes kjøpekraft.
Fleksibel inflasjonsmålsstyring innebærer at
Fleksibel inflasjonsmålsstyring innebærer at sentralbanken tar hensyn til både inflasjon og økonomisk aktivitet når de setter sin pengepolitikk. Dette betyr at selv om inflasjonsmålet er sentralt, vil også hensyn til for eksempel arbeidsledighet og økonomisk vekst veie inn i beslutningene
Du får oppgitt følgende informasjon
KPI februar 2004 = 80,5
KPI februar 2003 = 82
Hva har prisutviklingen vært i perioden?
Vi bruker formelen for inflasjon:
Inflasjon (februar 2004)=
KPI (februar 2003)
KPI (februar 2004)−KPI (februar 2003)
⋅100%
Deretter setter vi inn de tallene vi får oppgitt og får da følgende regnestykke:
Inflasjon (februar 2004)=
82
80,5−82
⋅100%=
82
−1,5
⋅100%=−1,83%
Ved hjelp av kalkulatoren får vi at det har vært deflasjon på
1,83%
. Merk at et positivt svar betyr at det har vært inflasjon, mens et negativt svar betyr at det har vært deflasjon.
Hvorfor kan inflasjonen målt ved KPI sies å overdrive den faktiske inflasjonen?
Når priser endres, er det sannsynlig at vi endrer sammensetningen av det vi kjøper slik at vi kanskje vrir konsumet til å kjøpe noe som ikke er med i denne faste sammensetningen av varer.
Inflasjon, vinnere og tapere
Inflasjon: vedvarende vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester
-> Dette skaper både vinnere og tapere
-> Disse vinnerne og taperne oppstår avhengig av hvordan folk forbruker, og hvordan de får inn penger til å kjøpe varer og tjenester
Inflasjon og lønnssetting
Lønningene stiger 4%
Bedriftene vet at etter lønnsøkningen så har folk bedre råd, og de vil selv øke prisene som følger av økningen i lønn
-> Inflasjonen øker til 5%
Dette betyr at reallønnen i realiteten har sunket, arbeidstakerne og husholdningene kommer ut som tapere i denne situasjonen
Inflasjon og låntakere
Nettolåntakere: De med mer penger i lån en det de har i eiendelen og likvide midler
Eksempel (Sigrid):
Sigrid betaler månedlige avdrag og renter på boliglånet sitt
->
Når inflasjonen stiger, blir lånet til Sigrid “billigere” siden verdien av lånet og pengene hun bruker til å betale det ned er mindre verdt
->
Sigrid kommer ut som en “vinner” av inflasjon
Sigrid sitt lån er et såkalt “fastrentelån”, der renten er bundet i x antall år fremover og ikke vil endres før perioden er over
Dersom renten på lånet til Sigrid ikke hadde vært bunnet, ville hun hatt en flytende rente som vil bevege seg mer i takt med inflasjonen
-> Vinningen av inflasjon hadde da blitt noe redusert, siden renten vil øke i takt med inflasjonen og da spise mye av denne vinningen
Inflasjon, rike og fattige
Det er forskjell i hvor hardt inflasjonen treffer fattige vs, rike
Fattige husholdninger bruker en større andel av sitt totale konsum på faste kostnader
-> Det er disse varene og tjenestene inflasjon vanligvis påvirker mest
Rikere husholdninger har også flere eiendeler og investeringer som vil holde på verdien under inflasjon
Inflasjon påvirker de fattige mer enn de rike
Positive sider ved inflasjon
Høy inflasjon skaper usikkerhet i økonomien og om fremtidige priser, dette gjør det vanskelig for bedrifter og privatpersoner å ta økonomiske beslutninger
Det fører til unødvendig bry og ressursbruk da man må bruke tid og penger på disse beslutningene
Men lav, stabil inflasjon er en positiv ting
-> Det gir sentralbanken mer handlingsrom til å justere og stabilisere økonomien ved lav etterspørsel
-> Inflasjonen kan også bidra til en lettere justering av arbeidsmarkedet
Positive sider ved inflasjon
Behovet for arbeidere i ulike sektorer endrer seg fra år til år:
-> Noen sektorer vil ha høyere etterspørsel etter arbeidskraft og må øke lønningene
-> Andre sektorer vil ha lavere etterspørsel etter arbeidskraft og må senke lønningene
Men en reduksjon i lønning er svært upopulært:
-> Derfor kan bedriftene “skjule” denne reduksjonen ved å bare la være å øke lønningen i den mindre etterspurte sektoren
-> Da vil det skje en reell reduksjon i lønnen, men ikke en nominell en
-> På den måten blir det lettere for bedrifter og staten å tilpasse seg endringene i markedet