Hva er de fire hovedkildene til personlig data?
Selvrapport data, observasjon- rapporter data, test data og livsutfall data
forklar S-data
- Kvantitiv - Bruker gjerne spørreskjemaer med enten strukturert design med lukkete spm, ustrukturert med åpne spm eller semi strukturert med begge deler - bruker ofte en likert skala, dvs. en skala hvor FP blir spurt om en utsagn og svarer med “helt enig, enig, vet ikke osv..” - bruker også projektive tester, slik som med blekattest testen hvor man skal forklare hva man selv ser
forklar fordeler og ulemper med s-data
fordelene er at det er en effektiv og billig metode, man kan også dokumentere ulike grupper da man kan velge målgruppen man sender den ut til. Ulempen ligger i det at mennesker ikke alltid er ærlige på slike undersøkelser, de har dårlig selvinnsikt og vil kanskje misforstå spm. I projektive tester kan FP sin subjektivitet (mening) påvirke svaret.
forklar O-data
- samles inn via observasjon som enten skjer i naturlig eller kunstig setting. - kunstig setting vil være i en lab hvor man kontrollerer variablene - naturlig setting er å observere noen i sitt naturlige miljø, eks å studere barns aggresjon ved at man er i barnehagen - enten psykologi eller venner/familie kan være observatør
forklar fordeler og ulemper med O-data
Fordelene er at o-data kan gi realistisk data, spesielt i en naturlig situasjon. Man kan også gjennom observasjon gjennom sosiale nettverk og hvis de er dyktige kan man undersøke flere sosiale personligheter. Jo flere observatører= jo bedre validitet Ulemper - forventingsverdi (man ser det man vil si) - sosial ønskverdighet - selection bias (noe man observerer i en gruppe kan ikkk nødvendigvis generaliseres - ulikheter i hvordan medisin og psyk pugger til eksamen)
forklar t-data
- samles inn vi standariserte test situasjoner hvor sosiale og biologiske responser avgjør personlighet - vanlig metode er gruppetesting - eks med dominanse: ved s-data finner man ekstroverter og introverter. Lager team med (E mann - E kvinne), (E mann- I mann), (E kvinne - I kvinne), (E mann - I kvinne) oh (I mann - E kvinne). I lik kjønn tok 70% av E over. Der hvor kvinner var E og menn var I ga 80% av E kvinner ansvaret til I menn: kvinner viser dominans på en annen måte. - kan også bruke fysiologiske målere som fMRI, denne måler hvordan hjernen reagerer på ulike spm. - mekanisk opptaknings utstyr kan også brukes, eks antigraf som måler et barns aktivitets- og energi nivå. - projektive teknikker hvor man er gitt en stimuli og man skal si hva man ser.
forklar fordeler og ulemper ved t-data
fordeler: - fysiologisk: kan ikke lyve - mekanisk: ikke utsatt for menneskelig bedømmelse ulemper: - forventingsverdi gjennom tester - instrumentene MÅ ha god validitet og reabilitet - indirekte, korrelerer blodtrykk med personlighet??
forklar l-data
- den vanligste måten å samle inn noe over nett - bruker ofte registre; nav, politi, medlemskap - bruker ofte s-data og o-data til å predikere l-data.
forklar fordel og ulempe med l-data
fordel: -samler inn mye data ulempe: - alt er anonymt så forsker kan ikke spørre FP om noe er uklart.
Hvilke personlighets data er den beste?
S-data brukes mest men en kombinasjon av de alle ville vært det beste!
Hvilke standarer finnes for evalueringen av personlighetsmålinger?
reabilitet (responssett), validitet og generalisering
Standard for evaluering av P målinger - REABILITET
I hvilken grad et mål gir et stabilt og presist mål på trekket - (1) stabilitet over tid, (2) indre stabilitet og (3) stabilitet over flere eksperimentører (1) - bruker test retest for å forsikre seg om korrelasjon over tid (2)- test spm måler det de faktisk skal måle, altså indre konsistens (3) en skal kunne få samme resultat selv om det er en ulik forsker som foretar testen
Standard for evaluering av P målinger - VALIDITET
I hvilken grad en test måler det den er ment å måle - (1) ansikt, (2) predikere, (3) konvergere, (4) diskriminerende og (5) konstrukt (1) på overflaten måler testen det den skal måle, eks måler man manipulasjon inneholder elementer slik som “jeg fikk en venn slik at hun måtte gjøre meg en tjeneste (2) testen skal kunne si noe om fremtidig oppførsel, eks mennesker med spenningsøkning vil hoppe i fallskjerm (3) målingene skal korrelere med andre tester. (4) målingene skal ikke korrelere med faktorer den ikke ønsker, eks ikke måle både lykke og sosial ønskverdighet. (5) om testen måler det den faktisk skal og dekker alle sidene av målingene. Eks skal man måle matte ferdigheter må man inkludere både + - : /
Standard for evaluering av P målinger - GENERALISERING
viser til om testresulater fortsatt er valid i andre kontekster, eks om et studie av europeere vil stemme for asiatere.
hvilke tre typer forskningsdesign brukes?
eksperimentell, kasus og korrelasjon
forklar forskningsdesignet eksperimentell metode
- handler om å finne ut hvordan en variabel påvirker en annen. En variable er noe som kan variere, en kvalitet. - 2 standarder, (1) manipulasjon av variabel og (2) deltagerne har samme utgangspunkt (1) den uavhengig variablene blir manipulert for å undersøke hvordan det påvirker den avhengig variablen. (2) man vil dele gruppen inn randomisert, deretter vil man ha counter-balancing som er at gruppen både får den manipulerte variablen og den ikke manipulerte (sukkerpille vs. medisin) EKS, finne ut om ekstroverter jobber bedre i støy enn introverter: - selv rapport for å finne introvert/ekstrovert - deles inn i to grupper med likt antall I og E - den ene gruppen starter med lyd i rommet og den andre uten = unngår rekkefølge effekten VELLYKKET: regnes som riktig hvis den har signifikantnivå på under 5%, dvs at det er mindre enn 5% for at det er en tilfeldighet. - man finnes gjennomsnittsmålinger og standardavvikk for å kunne regne ut t-målinger (forskjell mlm to gjennomsnitt) og regner ut p-verdien (hvis forskjellen er stor nok) da finner man p<0.05
Hva er responssett?
dette kan skade reabilitet, validitet og generalisering: - bekreftende respons - ekstrem respons - sosial ønskverdighet
forklar forskningsdesignet korrelasjonsstudier
brukes til å finne ut om det er et forhold mlm to variabler - korrelasjonskoeffient sier noe om forholdet og kan variere mellom 1.00 til 0.00 og videre til -1.00.
Eks vil høyde og vekt korrelere med 0.5. - selvtilitt og dårlige dager vil korrelere negative da jo høyere selvtillit, jo færre dårlige dager - ekstrovert og emosjonell stabil vil ha en korrelasjon på 0.00 fordi de kan korrelere +, ikke i det hele tatt, eller korrelere -.
strl er viktig. 0.10 er liten korrelasjon, 0.30 er middels og over 0.5 er høy
hva er problemet med korrelasjons studier?
retningsproblem - fører ekstrovert til lykke eller fører lykke til ekstrovert?
3.variabel - er det en ukjent tredje variablen som påvirker korrelasjonen og de to andre variablene egt er uavhenig av hverandre?
Forklar forskninsdesignet kasus studier
man er interessert i å gå i dybden på en person sitt liv
fordelene:
- detaljert
- kan studere ulike fenomener, eks mennesker som Gandhi
- kan prøve å formulere generelle regler, eks ved å studere en person med fotogenisk hukommelse
- måten man studerer et individ er kun begrenset til eksperimentør sin fantasi
Allport mente man viktige hypoteser om personlighet kunne komme fra å studere enkelt individer i dybden.
- eks med skolegutt og allport: en gutt er snill på skolen men mobbete hjemme. Studerer han og finner ut at kan er oppmerksomhetssyk som person og dette er måten han får oppmerksomhet i de ulike setingene.
ulemper:
- kan ikke generaliseres
hvilket forskningsdesign skal man bruke?
de alle passer til hvert sitt område
Eksperimentell metode passer ikke bra på naturlige variabler da dette ville vært uetisk. Ofte er det slik at der eksperimentell metode ikke kan brukes, vil korrelasjon fungere.
eks intelligens og næring vil være uetisk å bruke eksperimentell metode da man må sulte noen. Korrelasjon vil kunne undersøke om det finnes forhold mellom årsak og virkning.
Kasus studier kan identifisere personlighetsmønstre slik at de to andre kan teste de senere.
