Hva næringsstoffer har vi?
- Næringsstoffer omtaler både de som gir- og ikke gir energi.
o Energigivende næringsstoffer = Karbohydrater, proteiner og fett.
o Ikke-energigivende næringsstoffer = Vitaminer og mineraler.
Fotoautotrofe organismer
- Fotoautotrofe organismer danner glukose gjennom fotosyntesen.
o Alle stoffene som blir tatt opp, f.eks. gjennom rota hos frøplantene, er ikke-energigivende næringsstoffer.
Hvorfor er ikke energigivende næringsstoffer viktige?
Disse stoffene er viktige byggesteiner for DNA, proteiner, vitaminer, hormoner og andre molekyler.
Heterotrofe organismer
- Heterotrofe organismer spiser andre organismer som inneholder næringsstoffer (energigivende og ikke energigivende).
(Nødvendige for at de skal vokse og fungere).
Hva næringssopptak har sopper, bakterier og arker?
har en spesiell form for næringsopptak.
o De registrerer mat som finnes i omgivelsene, og beveger seg mot den.
F.eks. vokser kantarell (sopp) mot maten (gjerne dødt organisk materiale), ved å produsere nettverk av hyfer i retningen mot maten.
Bakterier og arker kan snu seg og bevege seg mot maten når de sanser den.
Hva skjer når arker, bakterier og sopper er nærme maten?
- Når organismene er tett innpå maten, skiller de ut fordøyelsesenzymer.
o Da bryter store molekyler ned til mindre enheter som de kan ta opp gjennom cellemembranen.
o Nedbrytningen gir energi (ATP), som blir brukt til mekanisk arbeid.
Hva er pili? Og hva funksjon har flageller og cilier i bakterier og arker?
Pili er tynne, korte, hårliknende utvekster.
o Flagellene og ciliene gjør at organismene kan svømme mot maten.
Flagellen snur seg slik at organismen beveger seg med flagellen først.
o Flageller og pili har også betydning for bakterienes evne til å feste seg til slimhinner hos en vert, og gi infeksjon, og for bakterienes evne til transformasjon.
o Flageller, cilier og pili øker organismenes evne til overlevelse, fordi organismen kan forflytte seg, både til mat og fra fiender.
Hva er autotrofe produsenter?
o De lager glukose og oksygen ved fotosyntesen.
o Likevel må de ta opp stoffer fra omgivelsene for å bygge proteiner, fett og karbohydrater, samt ta opp næringssalter, mineraler og vitaminer.
(noen bakterier, og mange protister).
Hva er heterotrofe konsumenter?
o De må få sin mat fra produsentene eller andre konsumenter, siden de ikke kan produsere næringsstoffer selv.
(Mange bakterier, arker og protister, og alle sopper).
Hva består protist rike av?
o Består av f.eks. encellede planktonalger, encellede dyr som amøber og tøffeldyr, og store alger som blæretang og sukkertare.
Hvordan tar de store algene til seg næring.
- De store algene er festet til havbunnen med et festeorgan.
o De beveger seg på grunn av bølgebevegelsene i vannet.
o Fra vannet tar de opp næringsstoffene direkte i hver celle.
Hvordan får noen protister (f.eks. amøber), til seg næring?
- Protister (som f.eks. amøber), har ikke fast form, men forandrer fasong og legger seg rundt det de skal spise.
o Dette kalles fagocytose.
o Amøber har en følsomhet i cellemembranen som gjør at de merker når mat er i nærheten, noe som gjør at de kan bevege seg mot den, selv om den er langt unna.
Hvordan får noen protister (f.eks. tøffeldyr), til seg næring?
har cilier som gjør at de kan bevege seg mot maten.
o Deretter tar de den opp gjennom fagocytose, før restene slippes ut gjennom cellemembranen ved eksocytose.
Hvordan og hva næring lager planter?
- Planter danner energibærende næringsstoffer.
o De tar opp energi fra sollyset, omdanner energien gjennom fotosyntesen, og lagrer den som kjemisk energi.
o Energien lagres som glukose, og omdannes til andre energi-givende næringsstoffer senere. (Karbohydrater, fett eller proteiner).
Hvorfor er planter viktige?
- Energien som disse fotoautotrofe organismene produsere danner grunnlaget for de aller fleste næringskjedene på jorda.
Forklar de 2 delene som fotosyntesen består av
- Fotosyntesen består av 2 prosesser:
o Lysreaksjonen:
Her spaltes vann ved hjelp av energien til sollys, og det blir dannet ATP, NADPH, H+-ioner, og O2.
o Calvinsyklus:
Her brukes energien fra ATP og NADPH til å drive de kraftkrevende reaksjonene som binder karbonet fra karbondioksidet, og danne glukose.
Hvorfor har planter celleånding?
- Plantecellene har celleånding for å frigjøre og nyttiggjøre energien som tas opp gjennom fotosyntesen.
Forklar jobben til fargepigment i plantene
- Plantene bruker fargepigmenter for å fange opp lys energien, hovedsakelig klorofyll.
o Det ligger i thylakoidmembranen inni i kloroplast.
o Det grønne lyset blir reflektert siden det er bølgelengdene som gir rødt og blått lys som er mest effektive.
Hvordan ser planter som vokser i mørke og lyse områder ut?
- Planter som vokser hvor det er mye mørkt trenger ekstra klorofyll for å fange opp mest mulig sollys, derfor er de som vokser i skyggen ofte en mørkere grønnfarge, og har gjerne større blader.
- Planter som vokser steder med mye lys, kan få for mye lys, derfor har de mindre blader, og lyse hår som bidrar til å reflektere sollyset.
Hva skjer i fordøyelsessystemet
- I fordøyelsessystemet blir de store molekylene fra maten vi spiser, spaltet til mindre molekyler.
o Frigir energi, og gir byggesteiner til kroppen.
Si noe om fordøyelseskanalen
fem-seks meter lang fordøyelseskanal som samarbeider med flere kjertler.
o Spiserøret, magesekken, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen.
o Gir en sammenhengende kanal fra munnen til endetarmsåpningen, anus.
o Hele kanalen er innvendig kledd med en slimhinne.
Innenfor slimhinnen i magesekken og tarmene ligger det glatt muskulatur.
Slimhinnen har rikelig med mikroskopiske kjertler.
* Disse produserer og skiller ut enzymer, hormoner og syre som kroppen trenger.
Hvorfor trenger vi ikke å spise hele tiden
- Vi har en magesekk, derfor trenger vi ikke å spise hele tiden.
o Når vi har spist, må vi vente til maten blir behandlet mekanisk, og kjemisk i magen og tarmsystemet.
o Sansecellene i munnhulen har kjemoreseptorer som reagerer på maten i munnen og sender beskjed til hjernen.
De sender nerveimpulser til spyttkjertlene, kjertler i magesekken og andre organer i fordøyelsessystemet, slik at de produserer enzymer, hormoner og syre.
Hjernen sender også ut beskjed til den glatte muskulaturen som bidrar i fordøyelsen (spiserøret, magesekken og tarmkanalen).
o Når magesekken begynner å bli tom, registrerer vi dette som sult.
Hva går fordøyelsen ut på?
- Hjernen registrerer hva som skjer i munnhulen, og sender nerveimpulser til kjertler og muskulatur.
- Maten deles mekanisk opp i mindre deler ved hjelp av tennene, og elting i magesekk og tarmer.
- Næringsstoffene i maten spaltes kjemisk til enklere forbindelser ved hjelp av enzymer og syre.
- De spaltede næringsstoffene fraktes over i blodet ved passiv eller aktiv transport.
- Stoffer som kroppen ikke har bruk for, tømmes ut av kroppen som avføring.
Planter fordøyelse
- Planter har ikke egne organer for fordøyelse.
- Store molekyler spaltes i vakuolene og peroksisomene og fraktes videre til mitokondriene. (Hvor celleåndingen foregår).
o Planter bruker energi til denne.
-
Begreper vurdering 224
-
Gassutveksling24
-
Respirasjon36
-
kap 522
-
immunforsvaret36
-
kap 1022
-
Lymefesystemet11
-
Kap 725
-
Kap 921
-
Ekskresjon hos mennesker3
-
Hormonssystemet19
-
Kap 10 nervesystemet14
-
kap 7: metabolisme33
-
begreper kap 2: økosystemene52
-
Hovedgrupper av enzymer7
-
kap 312
-
Celleånding (kap. 8)33
-
Sentrale begreper2
-
Fotosyntese (kap 9)34
