Kapittel 7 - Psykoanalyse

Question 1

Hva ligger i begrepet psykoanalyse?

Answer 1

Psykoanalysen er en fellesbetegnelse på Freuds og hans tilhengeres samlede teori og praksis. Psykoanalysen er et mangfoldig begrep, som betegner blant annet:

1. En metode for å studere det ubevisste sjelelivet, som har som mål å finne de «skjulte» psykologiske årsakene til nevrotiske symptomer, emosjonelle reaksjoner, feilbehandlinger og egentlig all atferd. Metoden innebærer at analyseanden sittet inne med nøkkelen, men trenger hjelp med å få det ubevisste busskapet ut, ved bruk av frie assosiasjoner og tolkninger av dem.
2. En terapiform for behandling av nervøse lidelser. Denne behandlingsformen kan strekker seg over år med daglige sesjoner. Undersøkelse og behandling kan i praksis være vanskelig å skille fra hverandre.
3. En teori om nevrosene, deres dynamikk og opprinnelse – de psykiske lidelsene. Freud så opprinnelig på psykosenevrosene som et resultat av seksuelle traumer i barneårene (traumeteorien), senere som et produkt av aviste/fortrengte seksuelle teorier. Symptomene reflekterer dels den indre trusselen (driftene), dels angsten og dels egoet.
4. En teori om det ubevisste sjelelivet. Nevroseteorien innebærer at store deler av sjelelivet er ubevisst, også hos ikke-nevrotikeren. Opprinnelig oppfattet Freud det ubevisste som et system av egne egenskaper (plastisk, impulsiv, irrasjonell og billedskapende), i motsetning og i konflikt med den mer rasjonelle bevisstheten (logisk, realistisk, verbal). I senere teorer omtales bevisstheten som noe som kan være fraværende eller til stede. Denne teorien sier noe om hvordan det ytrer seg i drøm og dagligliv.
5. En teori om personligheten, dens struktur og dens grunnleggende drivkrefter. Fra 1900 til 1930 utviklet Freud sin «metateori» som beskrev personlighetens struktur, med de tre instansene id, ego og superego. Personlighetens dynamikk er bygget på drifter med en viss menge driftsenergi til rådighet, først med det biologiske driftsparet libido og selvoppholdelse, senere med motsetningene livsdrift og dødsdrift. Både driftene og instansene kan beskrives i forhold til en serie utviklingsstadier, psykoseksuelle stadier, ødipuskonflikten.
6. En samfunns-og-kulturteori. Menneskets naturlige drifter settes i motsetning til kulturens krav: kunst, kultur og religion kan oppfattes som sublimerte uttrykk for drifter og konflikter.
7. En profesjon – en internasjonal organisasjon av psykoterapeuter (og teoretikere).

Metodene og nevroseteorien kom først, så den generelle teorien om det ubevisste, deretter utviklingsteorien, så personlighetsteorien og til sist kulturteorien.

Question 2

Hva preget utviklingen av psykoanalysen?

Answer 2

1. Tendensen til ekspansjon. Freud begynner med en relativt begrenset problemstilling: hvordan skal vi forklare nervøse symptomer, men ender generelt med en personlighetsteori, et menneskesyn, og teorier om kunst og religion.
2. Tendens til monopolisering. Psykoanalysen defineres som en fellesbetegnelse på Freud og hans tilhengeres samlede teori og praksis, men de som gikk imot Freud måtte gå ut av psykoanalysen og finne andre betegnelser.

Question 3

Hvordan foregår psykoanalysen som metode?

Answer 3

Når man tenker på Freuds psykoanalyse er det som oftest psykoanalysen som metode og terapiform man legger vekt på. Jeg vil derfor gå mer i detalj på disse to formene for psykoanalyse.

Psykoanalyse kan ses på som en undersøkelsesmetode for å finne de «skjulte», psykologiske årsakene til nevrotiske symptomer, emosjonelle reaksjoner, feilhandlinger og egentlig all atferd. Metoden går ut på at analysanden (den som analyseres) selv sitter inne med nøkkelen, men trenger hjelp til å få lirket den rundt i låsen – ved bruk av fire assosiasjoner og tolkninger av dem.

I psykoanalysen er den psykoanalytiske grunnregelen sentral, som går ut på at pasienten forteller fritt om alt som faller hen inn, uten hensyn til hvor ubetydelig, irrelevant eller ubehagelige de enkelte innfall måtte fortone seg.

Terapeuten skal påse at pasienten holder seg til grunnregelen, og ikke flykter unna plagsomme emner eller utelater viktige detaljer. Drømmene, motstand mot å komme med innfall eller å følge grunnregelen, de nevrotiske trekkene og symptomer, kan være med på å danne en innfallsport til det ubevisste.

Analytikerens tolkninger bygger på hans evne til å se mønstre og forbindelseslinjer mellom de biter av puslespillet som analysanden forsyner han med. Terapeuten kan benytte seg av prinsippet om psykisk determinisme, som tilsier at det alltid er en dypere årsak til det pasienten sier og gjør

Question 4

Hvordan foregår psykoanalysen som behandlingsmetode?

Answer 4

Den psykoanalytiske behandlingen er vanskelig å skille fra analysen.

Psykoanalysen blir sett på som en innsiktsterapi, da man med å forklare et symptom, klarer å kurere det også.

Ved å bevisstgjøre traumene, minnene, konfliktene og fantasiene, vil de tape sin sykdomsfremkallende effekt. De ubevisste forestillingene må avdekkes gjennom analysen, og terapeuten kan ikke si til pasienten hvordan det henger sammen selv om den har den kunnskapen, siden det vil ikke hjelpe pasienten med å bli bedre. Symptomene bunner i og symboliserer en fortrengt opplevelse som involverer sterke drifter og affekter. Ubrukt og avsperret psykisk energi vil finne seg andre løp og kan dukke opp forvandlet til kroppslige symptomer.

Freud mener at overføringen er den mest sentrale delen av behandlingen, det vil si tilknytningen eller avhengighetsforholdet mellom analysanden og analytiker, hvor analysanden ureflektert «overfører» sine holdninger til og følelser for foreldre og andre nære voksenpersoner over på terapeuten.

Man gjenopplever på den måten følelsene i nåtid. Dette kalte Freud en overføringsnevrose.

Question 5

Hva går nevroseteorien til Freud ut på?

Answer 5

Freud var kjent for å endre aspekter med hans teorier opp igjennom årene, og nevroseteorien er ikke et unntak.

Først mente Freud at nevrotikeren led på grunn av at smertefulle erindringer som aldri ble bearbeidet, siden de ble fortrengt eller oversett da det skjedde. På bakgrunn av dette mente han at nevrotikeren var «skadd» av slike psykiske traumer. Freud la merke til at disse psykiske traumene ofte omhandlet seksuelle traume. Når han ga alle nevroser en seksuell forklaring, møtte det mye kritikk.

Han skilte videre mellom aktualnevroser og psykonevroser. Aktualnevroser skyltes aktuelle seksuelle problemer, mens psykonevrosene omhandlet tidligere seksuelle barndomsopplevelser.

Denne teorien ble senere revidert. Han mente senere at disse psykonevrosene oppsto som et produkt av avviste (fortrengte) seksuelle fantasier. Symptomene reflekterte dels den indre trusselen (driftene), dels angsten og dels jegforsvaret.

Question 6

Hva går personlighetsteorien til Freud ut på?

Answer 6

Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene id, ego-et og superego-et. I tillegg til dette blir personligheten formet gjennom de psykoseksuelle fasene.

Personligheten dannes av tre instanser; id, ego og superego. Id er den innerste kjernen av personlighet, og er den eneste delen som er tilstedet ved fødselen. Id er den ubevisste delen og er kilden til all psykisk energi (libido). Id opererer utifra nytelsesprinsippet, som går ut på at den søker umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av rasjonelle hensyn og miljørealliteter.

Ego er den fornuftige delen av personligheten, og opererer hovedsakelig i det bevisste. Ego-et tar hensyn til realiteten, og opererer utfri realitetsprinsippet som går ut på å videre virkeligheten med hensyn til når og hvor id skal få utløp for sine impulser og behov. Ego-et har ansvaret som “megler” mellom id og superego.

Superego er den moralske delen av personligheten, og er en blanding mellom foreldrenes og samfunnets verdier. Superego-et bestemmer hva som er rett og hva som er galt. Men superego-et setter moral alltid høyest.

Samspillet og konfliktene mellom disse tre, former din personlighet, former dine meninger og de er også med på å forme dine tanker. Utviklingen av de tre nevnte psykiske instanser, ligger nært knyttet til Freuds psykoseksuelle faser.

Ifølge Freud blir den voksnes personlighet preget av erfaringer i barndommen. Han foreslo at barn går igjennom en rekke psykoseksuelle stadier, der det er forskjeller i hva som er ids fokus for lystopplevelse.

Det orale stadiet (spedbarnsalder) : munnen er kilden for lystopplevelser (amming, smokk, tommel)

Det anale stadiet (2-3 år). Nytelsen skjer gjennom avføringssituasjonen (pottetrening er den viktigste hendelsen)

Det falliske stadiet (4-5 år): Lystopplevelsen er knyttet til genitaliene. Det er i dette stadier gutter opplever ødipuskonflikten. Den går ut på at guttene får sterke erotiske følelser for sin mor og blir både sjalu og ser på faren som en rival, men dette skaper rykt da faren er mye større og sterkere - > sønnen er redd for å bli kastrert.

Jenter har derimot en penismisunnelse (Elektrakompleks), som ikke direkte handler om sjalusi på penisen, men hva den symboliserer - > makt, status osv.

Latensperioden (6-12 år): Rolige forhold, linidoenergi brukes i skolesammenheng

Det genitale stadier (13-18 år): Representerer den voksene seksualiteten.

Question 7

Hvordan oppfattet Freud det ubevisste?

Answer 7

Opprinnelig oppfattet Freud det ubevisste system som et system med egenskaper (plastisk, impulsivt, irrasjonelt, billedskapende), i motsetning til og i konflikt med den mer rasjonelle bevisstheten (logisk, realistisk, verbal).

Han så for seg at det var to nivåer eller lag i menneskesinnet: ett som er lett observerbart (bevisstheten), og ett som er mer utilgjengelig (ubevisstheten). Freud mener at ubevisstheten er minst like viktig, om ikke viktigere enn bevisstheten. Grunnen til dette er at det som skjer i ubevisstheten er med på å forårsake det som foregår på overflaten. Bevisstheten kan derimot ha en tildekkende karakter, som vil si at bevisstheten kan prøve å flykte fra eller maskere de dypere realitetene. De underliggende prosessene i ubevisstheten både påvirker og speiles i overflaten.

Det ubevisste kan i likhet med bevisstheten oppfattes på flere måter. Det kan oppfattes konkret og substansielt, som et eget område eller system, eller mer beskrivende og uforpliktende, som fravær av bevissthet. Det ubevisste i psykoanalysen blir omtalt på to måter: som et system og som en kvalitet. I senere teorier omtales bevisstheten som en kvalitet som kan være fraværende eller til stedet.

Question 8

Hva sier Freuds kulturteori?

Answer 8

Kulturteorien til Freud går ut på at menneskets naturlige drifter settes i motsetning til kulturens krav; kultur, kunst og religion kan oppfattes som sublimerte uttrykk for drifter og konflikter.

Question 9

Hva er de fire sidene ved en drift?

Answer 9

1. Driftens kilde - det organet i kroppen som vekker den. For seksualdriftenes kan det omhandle pirringer i kroppens ulike erogene soner.
2. Trangen - Driftens intensitet.
3. Driftens objekt - hva (eller hvem) den er rettet mot.
4. Dens endelige mål, driftstilfredsstillelsen -som er å fjerne den opprinnelige pirringen eller redusere spenningstilstanden.

Question 10

Hva er dødsdriften og livsdriften?

Answer 10

Dødsdriften er en hypotetisk trang hos alt levende til å vende tilbake til sin anorgansike opprinnelse.

Livsdriften ytrer seg som en seksualitet når den vendes mot et passende ytre objekt, og som selvoppholdelse når den er forbundet med selvet.

Question 11

Hva er noen generelle trekk med Freuds teorier?

Answer 11

• Forstå «normale» ved å studere «syke»
• Mennesket som biologisk vesen, styrt av drifter og behov
• Barndommens betydning for personlighetsutviklingen
• Konflikter mellom
  ->bevisst og ubevisst
  ->drifter vs. omverden
  ->Instansene i personligheten
• Ingenting er tilfeldig – alt henger sammen med alt

Question 12

Hva var de viktigeste retningene annen enn Freud?

Answer 12

Jung tok sterk avstand fra Freuds tanker om seksualitet og oppfattet libido som en generell kraft. Jung antok at menneket hadde en fundamental og iboende kraft til selvrealisering og strebet etter å integrere ulike krefter og tendenser. En viktig del av selvrealiseringen var å oppnå en balanse mellom det ubevisste og bevisste. Det ubevisste er vår fiende når det avvises, men allierte når det aksepteres.

Adler så den menneskelige grunndriften som vilje til makt eller overlegenhet (selvhevdelse) og fokuserte som Jung mer på positive grunnmotivet. Alder nedtonet midlertidig betydningen av det ubevisste og fokuserte på livsstil og jeg-motiver. Han avviste libidoteorien, den seksuelle utviklingsteorien og ødipuskomplekset og var mer opptatt en ego enn id.

Question 13

Hva er kritikken mot psykoanalysen?

Answer 13

Kritikken mot Freud var svært omfattende. Mange følte at psykoanalysen overdrev betydningen av seksualitet og mer generelt: biologiske drifter, og tok for lite hensyn til miljø og kultur.

Teoriene til Freud bygget på spinkelt og spesielt pasientmateriale (kasusstudie) , de er spekulative og går langt ut over observasjonene.

Begrepene er ofte vage og tøyelige slik at hypotesene ikke blir falsifiserbare. Samtidig kunne psykoanalysen fortone seg som rigid.

Freud endret også sin mening gjennom karrierer om hva som var det rette for teorien, noe som da svekker den. Tilpasser i for stor grad, og dermed ikke replikerbart.

Velferd spiller en stor rolle, siden han fikk kun klienter fra høyere hold.

Question 14

På hvilke måter endret Freud sine egne psykoanalytiske teorier?

Answer 14

Freud hadde en tendens til å endre på sine psykoanalytiske teorier i løpet av sin tid. Han startet f.eks. med en relativ begrenset problemstilling og endte opp med en personlighetsteori, et menneskesyn og teorier om kunst og religion.

Mer spesifikt endret han syn på:

1. Undersøkelsesmetoden, da han gikk fra en form for pressteknikk til fri assosiasjonsteknikk.
2. Nevroseteorien, der han gikk fra å tro at nevroser stammer fra reelle hendelser som kun er tilknyttet seksualitet, til å mene at nevrosene kunne være grunnet undertrykte fantasier og ønsketenkning.
3. Behandlingsmetoden, der han gikk fra å tenke at det mest sentrale elementene i behandlingen var fri assosiasjon, tolkningene eller innsiktene, men overføringen, som er tilknytningen eller avhengighetsforholdet mellom analysand og analytiker, hvor analysanden ureflektert «overfører» sine holdninger til og følelser for foreldre eller andre nære voksen relasjoner på terapeuten.
4. Teorien om det ubevisste, der han så på det ubevisste først som et system, senere som en kvalitet/egenskap.
5. Driftene til det ubevisste, gikk fra seksualdriften og selvoppholdelsesdriften til dødsdriften og livsdriften.