Hva ligger i begrepet psykoanalyse?
Psykoanalysen er en fellesbetegnelse på Freuds og hans tilhengeres samlede teori og praksis. Psykoanalysen er et mangfoldig begrep, som betegner blant annet:
Metodene og nevroseteorien kom først, så den generelle teorien om det ubevisste, deretter utviklingsteorien, så personlighetsteorien og til sist kulturteorien.
Hva preget utviklingen av psykoanalysen?
Hvordan foregår psykoanalysen som metode?
Når man tenker på Freuds psykoanalyse er det som oftest psykoanalysen som metode og terapiform man legger vekt på. Jeg vil derfor gå mer i detalj på disse to formene for psykoanalyse.
Psykoanalyse kan ses på som en undersøkelsesmetode for å finne de «skjulte», psykologiske årsakene til nevrotiske symptomer, emosjonelle reaksjoner, feilhandlinger og egentlig all atferd. Metoden går ut på at analysanden (den som analyseres) selv sitter inne med nøkkelen, men trenger hjelp til å få lirket den rundt i låsen – ved bruk av fire assosiasjoner og tolkninger av dem.
I psykoanalysen er den psykoanalytiske grunnregelen sentral, som går ut på at pasienten forteller fritt om alt som faller hen inn, uten hensyn til hvor ubetydelig, irrelevant eller ubehagelige de enkelte innfall måtte fortone seg.
Terapeuten skal påse at pasienten holder seg til grunnregelen, og ikke flykter unna plagsomme emner eller utelater viktige detaljer. Drømmene, motstand mot å komme med innfall eller å følge grunnregelen, de nevrotiske trekkene og symptomer, kan være med på å danne en innfallsport til det ubevisste.
Analytikerens tolkninger bygger på hans evne til å se mønstre og forbindelseslinjer mellom de biter av puslespillet som analysanden forsyner han med. Terapeuten kan benytte seg av prinsippet om psykisk determinisme, som tilsier at det alltid er en dypere årsak til det pasienten sier og gjør
Hvordan foregår psykoanalysen som behandlingsmetode?
Den psykoanalytiske behandlingen er vanskelig å skille fra analysen.
Psykoanalysen blir sett på som en innsiktsterapi, da man med å forklare et symptom, klarer å kurere det også.
Ved å bevisstgjøre traumene, minnene, konfliktene og fantasiene, vil de tape sin sykdomsfremkallende effekt. De ubevisste forestillingene må avdekkes gjennom analysen, og terapeuten kan ikke si til pasienten hvordan det henger sammen selv om den har den kunnskapen, siden det vil ikke hjelpe pasienten med å bli bedre. Symptomene bunner i og symboliserer en fortrengt opplevelse som involverer sterke drifter og affekter. Ubrukt og avsperret psykisk energi vil finne seg andre løp og kan dukke opp forvandlet til kroppslige symptomer.
Freud mener at overføringen er den mest sentrale delen av behandlingen, det vil si tilknytningen eller avhengighetsforholdet mellom analysanden og analytiker, hvor analysanden ureflektert «overfører» sine holdninger til og følelser for foreldre og andre nære voksenpersoner over på terapeuten.
Man gjenopplever på den måten følelsene i nåtid. Dette kalte Freud en overføringsnevrose.
Hva går nevroseteorien til Freud ut på?
Freud var kjent for å endre aspekter med hans teorier opp igjennom årene, og nevroseteorien er ikke et unntak.
Først mente Freud at nevrotikeren led på grunn av at smertefulle erindringer som aldri ble bearbeidet, siden de ble fortrengt eller oversett da det skjedde. På bakgrunn av dette mente han at nevrotikeren var «skadd» av slike psykiske traumer. Freud la merke til at disse psykiske traumene ofte omhandlet seksuelle traume. Når han ga alle nevroser en seksuell forklaring, møtte det mye kritikk.
Han skilte videre mellom aktualnevroser og psykonevroser. Aktualnevroser skyltes aktuelle seksuelle problemer, mens psykonevrosene omhandlet tidligere seksuelle barndomsopplevelser.
Denne teorien ble senere revidert. Han mente senere at disse psykonevrosene oppsto som et produkt av avviste (fortrengte) seksuelle fantasier. Symptomene reflekterte dels den indre trusselen (driftene), dels angsten og dels jegforsvaret.
Hva går personlighetsteorien til Freud ut på?
Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene id, ego-et og superego-et. I tillegg til dette blir personligheten formet gjennom de psykoseksuelle fasene.
Personligheten dannes av tre instanser; id, ego og superego. Id er den innerste kjernen av personlighet, og er den eneste delen som er tilstedet ved fødselen. Id er den ubevisste delen og er kilden til all psykisk energi (libido). Id opererer utifra nytelsesprinsippet, som går ut på at den søker umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av rasjonelle hensyn og miljørealliteter.
Ego er den fornuftige delen av personligheten, og opererer hovedsakelig i det bevisste. Ego-et tar hensyn til realiteten, og opererer utfri realitetsprinsippet som går ut på å videre virkeligheten med hensyn til når og hvor id skal få utløp for sine impulser og behov. Ego-et har ansvaret som “megler” mellom id og superego.
Superego er den moralske delen av personligheten, og er en blanding mellom foreldrenes og samfunnets verdier. Superego-et bestemmer hva som er rett og hva som er galt. Men superego-et setter moral alltid høyest.
Samspillet og konfliktene mellom disse tre, former din personlighet, former dine meninger og de er også med på å forme dine tanker. Utviklingen av de tre nevnte psykiske instanser, ligger nært knyttet til Freuds psykoseksuelle faser.
Ifølge Freud blir den voksnes personlighet preget av erfaringer i barndommen. Han foreslo at barn går igjennom en rekke psykoseksuelle stadier, der det er forskjeller i hva som er ids fokus for lystopplevelse.
Det orale stadiet (spedbarnsalder) : munnen er kilden for lystopplevelser (amming, smokk, tommel)
Det anale stadiet (2-3 år). Nytelsen skjer gjennom avføringssituasjonen (pottetrening er den viktigste hendelsen)
Det falliske stadiet (4-5 år): Lystopplevelsen er knyttet til genitaliene. Det er i dette stadier gutter opplever ødipuskonflikten. Den går ut på at guttene får sterke erotiske følelser for sin mor og blir både sjalu og ser på faren som en rival, men dette skaper rykt da faren er mye større og sterkere - > sønnen er redd for å bli kastrert.
Jenter har derimot en penismisunnelse (Elektrakompleks), som ikke direkte handler om sjalusi på penisen, men hva den symboliserer - > makt, status osv.
Latensperioden (6-12 år): Rolige forhold, linidoenergi brukes i skolesammenheng
Det genitale stadier (13-18 år): Representerer den voksene seksualiteten.
Hvordan oppfattet Freud det ubevisste?
Opprinnelig oppfattet Freud det ubevisste system som et system med egenskaper (plastisk, impulsivt, irrasjonelt, billedskapende), i motsetning til og i konflikt med den mer rasjonelle bevisstheten (logisk, realistisk, verbal).
Han så for seg at det var to nivåer eller lag i menneskesinnet: ett som er lett observerbart (bevisstheten), og ett som er mer utilgjengelig (ubevisstheten). Freud mener at ubevisstheten er minst like viktig, om ikke viktigere enn bevisstheten. Grunnen til dette er at det som skjer i ubevisstheten er med på å forårsake det som foregår på overflaten. Bevisstheten kan derimot ha en tildekkende karakter, som vil si at bevisstheten kan prøve å flykte fra eller maskere de dypere realitetene. De underliggende prosessene i ubevisstheten både påvirker og speiles i overflaten.
Det ubevisste kan i likhet med bevisstheten oppfattes på flere måter. Det kan oppfattes konkret og substansielt, som et eget område eller system, eller mer beskrivende og uforpliktende, som fravær av bevissthet. Det ubevisste i psykoanalysen blir omtalt på to måter: som et system og som en kvalitet. I senere teorier omtales bevisstheten som en kvalitet som kan være fraværende eller til stedet.
Hva sier Freuds kulturteori?
Kulturteorien til Freud går ut på at menneskets naturlige drifter settes i motsetning til kulturens krav; kultur, kunst og religion kan oppfattes som sublimerte uttrykk for drifter og konflikter.
Hva er de fire sidene ved en drift?
Hva er dødsdriften og livsdriften?
Dødsdriften er en hypotetisk trang hos alt levende til å vende tilbake til sin anorgansike opprinnelse.
Livsdriften ytrer seg som en seksualitet når den vendes mot et passende ytre objekt, og som selvoppholdelse når den er forbundet med selvet.
Hva er noen generelle trekk med Freuds teorier?
Hva var de viktigeste retningene annen enn Freud?
Jung tok sterk avstand fra Freuds tanker om seksualitet og oppfattet libido som en generell kraft. Jung antok at menneket hadde en fundamental og iboende kraft til selvrealisering og strebet etter å integrere ulike krefter og tendenser. En viktig del av selvrealiseringen var å oppnå en balanse mellom det ubevisste og bevisste. Det ubevisste er vår fiende når det avvises, men allierte når det aksepteres.
Adler så den menneskelige grunndriften som vilje til makt eller overlegenhet (selvhevdelse) og fokuserte som Jung mer på positive grunnmotivet. Alder nedtonet midlertidig betydningen av det ubevisste og fokuserte på livsstil og jeg-motiver. Han avviste libidoteorien, den seksuelle utviklingsteorien og ødipuskomplekset og var mer opptatt en ego enn id.
Hva er kritikken mot psykoanalysen?
Kritikken mot Freud var svært omfattende. Mange følte at psykoanalysen overdrev betydningen av seksualitet og mer generelt: biologiske drifter, og tok for lite hensyn til miljø og kultur.
Teoriene til Freud bygget på spinkelt og spesielt pasientmateriale (kasusstudie) , de er spekulative og går langt ut over observasjonene.
Begrepene er ofte vage og tøyelige slik at hypotesene ikke blir falsifiserbare. Samtidig kunne psykoanalysen fortone seg som rigid.
Freud endret også sin mening gjennom karrierer om hva som var det rette for teorien, noe som da svekker den. Tilpasser i for stor grad, og dermed ikke replikerbart.
Velferd spiller en stor rolle, siden han fikk kun klienter fra høyere hold.
På hvilke måter endret Freud sine egne psykoanalytiske teorier?
Freud hadde en tendens til å endre på sine psykoanalytiske teorier i løpet av sin tid. Han startet f.eks. med en relativ begrenset problemstilling og endte opp med en personlighetsteori, et menneskesyn og teorier om kunst og religion.
Mer spesifikt endret han syn på: