1
Q
Dannelse med og for de andre
A
- Platon - mennesker overtar lettkjøpt viten som de selv ikke etterprøver. Man må gjøre opp med seg selv hvilke synspunkter som er mest holdbare.
- Aristoteles - den gode handling skal læres i praksis med en veileder. Ikke bare henvisning til vårt indre for å vite hva det gode er, vi trenger en med erfaring som kan lære oss visdom. Det behøves et innhold utenifra.
- Dannelsen gjør mennesket til et kulturvesen, mens utdannelsen gjør det til et vitende vesen. Dannelsen har et etisk sikte og utdannelsen sikter på kompetanse.
2
Q
Dannelsesbegrepet
A
- Gjengivelse av det tyske ordet Bildung (Gadamer)
- Pestalozzi erfarer at det er mulig å gjennomføre en volksbildung.
- F. Scheiermacher - individ og fellesskap som et gjensidig forhold. Fellessånden og det universelle skal bli levende i individet, og den enkelte skal løse sin oppgave i et fellesskap. Selve gjennomføringen av læringsprosessen er det viktigste målet i dannelsen og utdannelsen.
- Ricæur - inspirert av Aristoteles ide om etikken, der etikken handler om hva som er godt for oss i praksis, og visjonen om det gode livet er forankret i praksis. Visjonen om det gode liv må innøves gjennom dannelsen og utdannelsen.
3
Q
Axiologisk bevissthet
A
- Ingen tilgang til en verden som er objektiv i betydningen, altså uavhengig av menneskelig fortolkning.
- Intersubjektiv gyldighet
- Levinas - etikken er en første filosofi
4
Q
Spenningen mellom dannelse og utdannelse
A
Kant - oppragelsen er en dannelse som utfoldes som kultivering, sivilisering og moralisering av personen og samfunnet. Oppdragelsen er på den andre siden en utdannelse av våre evner, kunnskaper, kapasiteter og kompetanser. Dannelsens innhold får kun mening om den overtas av mennesker som gjør seg dannede. Det må være et gjensidighetsforhold mellom dannelse og utdannelse.
5
Q
Hermeneutikk som dannelse: Mimesis
A
- Kant og Rousseau anser dannelsen og utdannelsen som en kunst, ikke bare som formidling.
- Rousseau - naturen styrer våre evner, og vi har ikke innflytelse over dem. Mulighet for frihet til livsutfoldelse. Forming av mennesket.
- Kant - Kultivering av mennesket. Disiplinen er den negative oppdragelse, der kultiveringen er den egentlige oppdragelsen. Verdensborger.
6
Q
Den hermeneutiske kunst
A
- Dannelsen skjer ikke kun ved tilegnelse av tekster og verker, men mellom et forhold mellom lærer og elev.
- Hermeneutikken er en teori om forståelse og fortolkning av tekster og andre verker.
- De viktigste hermeneutiske filosofene er Gadamer og Ricæur. Den filosofiske hermeneutikken går tilbake til Schleiermacher, som forståd hermeneutikken som kunsten å forstå det talte språk, dels ved egen innlevelse og dels ved sammenligning av en tekst med andre.
- Den hermeneutiske sirkel mellom del og helhet. En generell ide om hvordan mennesket kan og bør oppdras, og disse skal stadig sees i sammenheng med samtiden.
- F. Schleiermacher ser den hermeneutiske sirkel på tre nivåer:
Tale - språk
Tekstens deler - tekstens helhet
Tekst - epoke (hele språket)
7
Q
Vår tids hermeneutikk og mimesisteorien
A
- Hegel forklarer at dannelsen består i at menneskeånden erkjenner seg selv i det andre. Dannelse er en utreise for å kunne vende tilbake beriket.
- Gadamer - viktig å forstå selve tekstens mening, uansett om vi kjenner til forfatteren.
8
Q
Paul Ricæur
A
- Mimesis er viktig for å forstå forholdet mellom lærer og elev. Ricæur forklarer at dannelsen er en hermeneutisk prosess med vekt på mimesis, skapende etterligning.
- Ricæur avklarer i verket sitt tre faktorer i dannelsesprosessen:
Prefigurasjon, konfigurering og nyfigurering (som er den egentlige mimesis)
- Ricæurs tre faktorer bygger på Aristoteles mimesis begrep. Aristoteles definerer de tre trinnene som:
Mimesis 1
Mimesis 2
Mimesis 3 (fullender hele den mimesiske prosessen, katharsis)
- Det Ricæur kaller nyfigureringen er selve dannelsesbegivenheten.
- Gadamer og Ricæur forklarer at det ikke er noen dannelse uten et kulturelt fellesskap, som den enkelte lærer av.
- Scaliger - mimesis er en etterligning av menneskets natur, ikke som kopiering, men som skapende fremstilling av menneskets virkelighet.
9
Q
Den Mimetiske dannelse
A
- Mimesis som produktiv etterligning, inngår i all dannelse og utdannelse.
- Av frykt for indoktrinering og manipulering har man mistenkeliggjort tanken om dannelse og utdannelse som etterligning. Denne frykten overvinnes med Ricæurs forståelse av etterligningen i lærer-elev forholdet som en skapende mimesis.
10
Q
Pedagogisk filosofi som hermeneutikk
A
- Det er avgjørende hvordan pedagoger og lærere etterlignes.
- Kant krever at oppdragelsen må bli kosmopolitisk, ha et verdensborgerlig perspektiv. Klafki mener også dette.
- Ricæur og Gadamer argumenterte for at forklaringer hjelper oss til nærmere forståelse.
11
Q
Ideologkritikk og hermeneutikk
A
- Gadamers hermeneutikk møtte kritikk fra fankfurterskolen med Habermas i spissen.
- Habermas hevdet at idelogikritikken måtte være overordnet hermeneutikken, for ellers ender man opp med blind overtagelse av tradisjoner uten en kritikk av den.
- Ricæur - den kritiske forklaringen av ideologien inngår osm en aktiv faktor i den hermeneutiske forståelsen av samfunnet. Ricæur mener at den kritiske hermeneutikk gjenspeiler forklaring og forståelse.
12
Q
Pedagogisk hermeneutikk
A
- Van der Ven - seks betydninger av selvet, den pedagogiske hermeneutikken forutsetter et dialogisk normativt selv, i formidlingen av holdinger og innsikt.
- Van der Ven - nyttemoral og pliktmoral.
13
Q
Den kritiske pedagogikk
A
- Klafki - ønsker å inndra ideologkritikken i hermeneutikken.
- Klafki ønsker å fremheve nytten av en streng metodisk fremgangsmåte som kan etterprøves og som man kan kalle den hermeneutiske metode. Dannelsen er her det som kalles for kategori for elevens eget åndelige liv.
14
Q
Den nye allmenndannelse
A
- Klafki - nytt dannelsesbegrep på basis av epokalyptiske nøkkelproblemer. En ny dannelsesteori.
Undervisning og danning
flashcards
Decks in class (3)
# Cards
