1
Q
Bindingstyper
A
Metall
Kovalent
Ione
Intermolækyler
2
Q
Metallbinding
A
alle metallatomene “slipper” valenselektronene til en felles elektronsjø, igjen står positive metallion kjerner i gitter. Binding er sterk og uretning.
3
Q
Kovalent binidng
A
atomer deler to eller flere valenselektroner mellom seg, binding er retningsbestemt (gir vinkler). Kan være upolar eller polar. Retningsbindinger –> ofte stivt og sprøtt.
4
Q
Ionebinding
A
+ og - ioner (kationer/anioner) holdes av elektrostatisk tiltrekning. Alle elektroner er lokalisert på ionene (ingen frie). Metall + ikke-metall.
Ingen frie elektroner (isolator).
Ved forskyvning møter like ladninger hverandre –> frastøtning –> brudd.
5
Q
Intermolekylær binding
A
svake krefter mellom molekyler (elektrostatisk men mye svakere enn ionisk/kovalent).
6
Q
Krystallstruktur
A
måten atomene er ordnet på i et fast stoff når de ligger i et regelmessig, periodisk mønster i 3D. mønster kan beskrives med en enhetscelle som gjentas i hele krystallen.
7
Q
Enhetscelle
A
minste byggekloss som kan gjentas i alle retninger for å bygge krystallstrukturen.
8
Q
Krystallinsk stoff
A
et stoff er krystallinsk når atomene er ordnet i et regelmessig og repeterende mønster over stor avstand.
–> atomene ligger ordnet og systematisk.
9
Q
Keram
A
keramer er et materiale som består av ioniske eller kovalente bindinger, som oftest av et metall + ikke-metall (f.eks. Al2O3 og SiO2).
Typiske egenskaper:
harde, sprø, høye smeltepunkt, elektriske isolatorer, tåler høye temperaturer.
10
Q
Polymer
A
et stoff som består av veldig lange kjeder av repeterende, små enheter kalt monomerer.
(“ser ut som et perlekjede, der hver perle er en monomer, og hele kjedet er polymeren.”)
11
Q
FCC
A
flatesentrert kubisk.
FCC er en krystallstruktur der atomer ligger i alle hjørner av kuben, og et atom i midten av hver av de 6 flatene.
Høy pakningsfaktor (0.74)
Koordinasjonstall 12
n = 4
Vanlig i metaller som aluminium, kobber, gull, sølv, nikkel.
12
Q
BCC
A
romsentrert kubisk krystallstruktur.
BCC har aromer i hvert av hjørnene og et atom i sentrum av kuben.
Koordinasjonstall 8
n = 2
Mindre pakningsfaktor enn FCC (0.68)
13
Q
HCP
A
hexagonal close packed
en av de tre mest vanlige krystallstrukturene for metaller (FCC og BCC).
atomene er pakket i et heksagonalt mønster. HCP er en tettestekulepakning.
Koordinasjonstall 12.
Pakningsfaktor 0.74.
n = 6
Vanlige metaller med HCP-struktur: magnesium, titan, sink.
HCP-metaller har ofte lav duktilitet fordi strukturen (ABABAB..) har færre glideplan enn FCC.
Sterkere med ikke like formbare som f.eks aluminium (FCC).
14
Q
SC
A
primitiv kubisk enhetscelle.
enkleste typen. består av et atom i hvert hjørne av kuben.
n = 1
koordinasjonstall 6
pakningsfaktor (0.52)
Polonium er det eneste vanlige grunnstoffet som har SC-struktur.
15
Q
Keramiske krystallstrukturer
A
keramiske krystallstrukturer er ordningen av kationer og anioner i et fast stoff som er et keram.
Natriumklorid-strukturen (NaCl):
mest sentrale keramiske krystallstrukturen. Kloridioner (Cl-) –> stor. Natriumioner (Na+) –> små. de pakkes i et mønster der hver Na+ er omgitt av 6 Cl- og omvendt –> koordinasjonstall 6.
Dette mønsteret brukes også av keramene, MgO, CaO, NiO.
Celsiumklorid-strukturen (CsCl).
Cs+ er veldig stort. Cl- relativt mindre –> derfor blir strukturen BCC, men med forskjellige ioner i hjørner og sentrum. Koordinasjonstall 8.
Husk:
Keramer = kation + anion.
Strukturen bestemmes av: ladning, størrelse på ionene. Vanlige strukturer: NaCl 6 naboer. CsCl 8 naboer.
16
Q
Hva definerer et krystallsystem
A
Definert av formen på enhetscellen (kubisk, heksagonal):
- lengdene på kantene, vinklene mellom dem.
17
Q
Hvordan måles hardhet
A
hardhet måles ved å presse en hard kule eller spiss inn i overflaten på materialet med en kjent kraft, og så måle hvor stort inntrykk som lages.
Prinsipp: hardhet = kraft / areal av inntrykket.
Vanlige metoder: Brinell, Vickers, Rockwell.
Jo mindre inntrykk for en gitt kraft, jo hardere er materialet.
18
Q
Ingeniørens rolle
A
en ingeniør bruker naturvitenskap og teknologi til å løse praktiske problemer for samfunnet. –> planlegger, utvikler, vurderer sikkerhet, bærekraft og økonomi.
19
Q
Yrkesetikk
A
yrkesetikk handler om å ta ansvarlige og moralske valg i jobbern. –> være ærlige, pålitelige, sikre trygghet, ikke jukse, tenke på konsekvenser for mennesker, miljø og samfunn.
20
Q
Tetteste kulepakning
A
- HCP - ABABAB…
- FCC - ABCABC…
21
Q
Antall atomer i de ulike enhetscellene (n)
A
SC (primitiv, P) = 1
BCC (romsentrert, I) = 2
FCC (flatesentrert, F) = 4
HCP (heksagonal) = 6
22
Q
Monokrystallisnk
A
betyr at hele materialet består av en sammenhengende krystall uten korngrenser. Hele materialet er ordnet likt hele veien.
23
Q
Pakningsfaktor, APF
A
hvor tett atomene er pakket sammen.
24
Q
Koordinasjonstall, CN
A
hvor mange nærmeste nabo-atomer et atom har i strukturen.
25
Polykrystallinsk
et polykrystallinsk materiale består av mange små krystaller (korn) som ligger tett sammen i forskjellige retninger.
- ikke en stor krystall, men mange små.
- eks: de fleste metaller, keramiske materialer.
26
Amorf
et materiale uten krystallstruktur, atomene/kjedene ligger helt uordnet, ikke i et regelmessig mønster som i krystaller.
- vanlig i glass og mange polymerer.
- gir ofte lavere tetthet og ingen tydelig smeltetemperatur.
27
Mikrostruktur
betyr hvordan et materiale ser ut på mikroskopnivå. altså hvordan korn, faser, porer, defekter og partikler er arrangert inni materialet.
indre struktur en bare kan se med mikroskop. bestemmer mange av materialets egenskaper (styrke, hardhet, seighet, ledningsevne).
28
Krystallstruktur til metaller
hvordan metallatomene er ordnet i et regelmessig mønster i 3D.
Tre viktigste for rene metaller:
FCC - Al, Cu, Ni
BCC - Fe, Cr, W
HCP - Ti, Mg, Zn
29
Tetthet til metaller
tetthet til metaller = hvor "tunge" metallatomene er pakket per volum. p = m/V
30
Faktorer som påvirker krystallstruktur
- atomradius/størrelse på atomene. små og store stomer pakker seg forskjellig.
- temperaturer. høy temperatur kan endre stabil krystallstruktur.
- trykk. høyt trykk kan tvinge atomene i en annen struktur.
31
Elektrostatisk tiltrekning
elektrostatisk tiltrekning er kraften som gjør at partikler med motsatt elektrisk ladning ( for eksempel + og -) dras mot hverandre.
32
Oktaedrisk hull
et hulrom i en tettpakket krystallstruktur som er omgitt av 6 naboatomer. formen tilsvarer en oktaeder.
33
Tetraedrisk hull
et lite hulrom i tetteste kulepakning som er omgitt av 4 atomer.
34
Oppbygging og struktur til polymer
en polymer består av mange små molekyler (monomerer) som kobles sammen i en lang kjede.
Eks: Eten --> Polyeten
Polymerkjeder kan være:
- Linære
- Forvrengde
- tverrbundne
Kjedene kan pakke seg forskjellig:
- amorf: uordnet
- krystallisnk: ordnet, tettpakket
--> de fleste polymerer er delvis krystallinske (har både amorfe og krystallinske områder).
Innen kjeden: sterke kovalente bindinger
Mellom kjedene: svake intermolekylære krefter.
Resultat av struktur:
- myke og fleksible
- lav tetthet
- dårlig leder til varme og strøm
- kan være seige og elastiske
35
Monomer
en monomer er et lite, enkelt molekyl som kan kjemisk kobles sammen med mange like molekyler for å danne en polymerkjede.
monomer = byggestein og polymerer.
36
Navnsetting av polymer
polymerer navngis vanligvis etter monomeren de er laget av, med poly foran.
poly + navn på monomer
37
Krystallinske polymerer
er polymerer der kjedene ligger ordnet i et regelmessig mønster.
38
Semikrystallinske polymerer
polymerer som består av både krystallinske områder og amorfe. De fleste polymerer.
39
Sfærulitter
en sfærulitt er en liten, kuleformet struktur som dannes når en semikrystallinsk polymer størkner.
Polymerkjeder begynner å krystallisere fra et punkt, og vokser utover i alle retninger. Det danner en kule (sfære) av både krystallinske og amorfe områder. Disse kulene er sfærulitt.
--> en sfærulitt er en kuleformet krystallisasjonsstruktur som polymerer danner når de kjøles ned.
40
Molekylstruktur til polymerer
polymerer består av lange kjeder av gjentatte byggesteiner (monomerer). Disse kjedene kan være ordnet på forskjellige måter, og strukturen påvirker egenskapene.
41
Metall
et metall er et grunnstoff som leder strøm og varme godt, kan formes uten å knekke (duktilit), og har metallglans. Metallatomer holdes sammen av metallbindinger, der elektronene kan bevege seg fritt som en "elektronsjø". Har ofte krystallinsk struktur.
42
Kompositt
en kompositt er et materiale som består av to eller flere materialer som kan kombineres for å bedre egenskaper enn hvert materiale har alene. Typisk så består kompositten av:
- Matrise ( binder alt sammen, f.eks. polymer).
- Fiberforsterkning (gir styrke, f.eks. glassfiber eller karbonfiber)
Kompositter brukes fordi de gir:
- høy styrke
- lav vekt
- god stivhet
- korrosjonsbestandighet
43
Allotroper
ulike former av samme grunnstoff i fast form, der atomene er ordnet forskjellig i strukturen.
Eks:
- karbon (diamant, grafitt)
- jern (ferritt (bcc), austenitt (fcc))
Allotroper = samme atom - forskjellig struktur --> forskjellige egenskaper
44
Polymerisering
polymerisering er reaksjonen der mange små molekyler (monomerer) kobles sammen til lange kjeder (polymerer)
monomerer + monomerer + monomerer + ... --> polymer.
45
Polymeriseringsgrad (DP)
DP = antall monomerenheter i en polymerkjede. Høy DP = lengre kjede = høyere styrke/viskositet.
46
Silikoner
uorganiske polymerer der kjedene består av silisium og oksygen, med organiske grupper festet på. De er gummilignende, tåler varme og UV godt, og brukes f.eks i fugemasse, former og medisinsk utstyr.
47
Polytetrafluoreten
er en polymer laget av monomeren tetrafluoreten.
viktige egenskaper:
- svært slitesterkt
- lav friksjon
- tåler høy temp
brukes i stekepanner, pakninger, rør, isolasjon osv.
48
Organiske polymerer
er polymerer som er bygd opp av karbon-baserte kjeder. det betyr at hovedkjeden består av karbonatomer bundet sammen.
49
Kryssbundet polymerer
kryssbundne polymerer er polymerer der kjedene er bundet sammen med sterkere kovalente bindinger mellom kjedene. Dette gjør materialet stivt, hardt og vanskelig å smelte. Det kan ikke formes på nytt ved oppvarming.
50
Makromolekyler
et makromolekyl er et kjemisk stoff som består av en veldig lang kjede av mange små enheter (monomerer) som er bundet sammen.
- polymerer er et eksempel på makromolekyler
51
Fibermarerte kompositter
fibermarerte kompositter er komposittmateriale der sterke fibre er lagt i en svakere matrise.
- fibrene gir styrke og stivhet
- matrisa (ofte polymer) holder fibrene på plass og fordeler last.
Fibre er veldig sterke i forhold til vekten sin. når de legges i en matrise, får man et materiale som er veldig sterkt, lett og stivt --> mye bedre enn matrisa alene.
52
Poissons tallet
poissons tall beskriver forholdet mellom tverrtøyning og lengdetøyning når et materiale strekkes eller trykkes.
- når du strekker et materiale --> det blir lengre men også smalere.
- poissons tall sier hvor mye smalere det blir i forhold til hvor mye lengre det blir.
minus tegnet er fordi tverrtøyning vanligvis er negativ (smalere) når lengdetøyning er positiv (lengre).
53
Matrise
matrise er grunnmaterialet i en kompositt - materialet som binder fibrene sammen. den holder fibrene på plass, overfører last mellom dem og beskytter dem mot miljø, skade og slitasje.
en matrise kan for eksempel være plast, metall eller keram i ulike typer kompositter.
54
Spenning
er kraft delt på areal i et materiale. den sier hvor stor belastning (strekk eller trykk) hver kvadaramillimeter/meter av tverrsnittet (selve figuren du får når du kutter) utsettes for, og måles typisk i MPa.
55
Tøyning
betyr hvor mye et materiale strekkes i forhold til sin opprinnelige lengde.
56
Flytspenning
flytspenning er den spenningen et materiale må utsettes for før det begynner å deformeres plastisk.
under flytspenning går materialet fra elastisk --> plastisk deformasjon
57
Strekkfasthet
strekkfasthet er den høyeste spenningen et materiale tåler i en strekkprøve før det begynner å knekke og til slutt ryke.
Størst kraft per areal materialet tåler før det går mot brudd.
58
E-modul
er et mål på hvor stivt materiale er - altså hvor mye det motsetter seg elastisk deformasjon.
- høy e modul --> materialet er stivt (lite elastisk tøyning).
- lav e modul: materialet er mykt og lett å tøye elastisk.
59
Masovn
en masovn er en stor ovn som brukes til å produsere jern fra jernmalm ved hjelp av karbotermisk reduksjon. I masovnen varmes jernmalm, koks (karbon) og klakstein opp; karbonet reduserer jernoksidet til flytende råjern, mens kalksteinen binder urenheter i en egen slagg.
- brukes til primærproduksjon av jern.
- reaktanter: jernmalm + koks + kalkstein
- prosess: jernoksid --> redusert med CO --> flytende jern tappes ut.
- slagg fjernes separat.
Fordeler:
- svært effektiv for storskala produksjon.
- kan bruke relativ billig råstoff
Ulemper:
- svært høye CO2 utslipp
- krever høykvalitets råvarer for stabil drift.
60
Lysbueovn
en lysbueovn er en ovn som smelter metall ved hjelp av elektrisk energi, ikke ved forbrenning av karbon slik som i en masovn.
- tre karbonelektroder senkes ned i skrapmetallet.
- en sterk elektrisk strøm sendes gjennom elektrodene.
- mellom elektrodene og skrapet dannes en lysbue (elektrisk gnist).
- lysbuen har ekstrem temperatur ( 2 - 3500 grader) og smelter metallet.
Primært brukes denne til resirkulering av skrapmetall.
Fordeler:
- krever mye mindre energi enn masovn ved stålproduksjon.
- bruker resirkulert metall --> miljøvennelig.
Ulemper:
- avhengig av store mengder elektrisk kraft.
- CO2 utslipp skjer hvis karbon brukes som reduksjonsmiddel
61
Metallurgi
læren om metaller, hvordan vi utvinner, bearbeider og forbedrer dem.
62
Pyrometallurgi
pyrometallurgi er metallurgisk prosesser som skjer ved høye temperaturer for å utvinne eller rense metaller. det brukes varme for å drive kjemiske reaksjoner som omdanner malm --> metall.
Konkret prosess - karbotermisk reduksjon av jern i masovn
1. råstoff tilsettes i toppen:
- jernmalm, koks (karbon, reduksjonsmiddel), kalkstein (danner slagg)
2. reaksjoner i ovnen:
- koks brenner nederst --> varmer ovnen. C + O2 --> CO2 + varme
- CO2 reagerer med mer karbon --> danner CO. CO2 + C --> 2CO
- jernmalmen reduseres gradvis. Fe2O3 --> Fe3O4 --> FeO --> Fe
- hovedreaksjon: FeO + CO --> Fe + CO2
3. slaggdsanning
- klakstein spaltes: CaCO3 --> CaO + CO2 . CaO binder urenheter --> danner slagg.
4. uttapping
- flytende råjern tappes ut nederst
- slagg flyter på toppen.
63
Primærproduksjon
framstilling av metaller fra naturlige råmaterialer, vanligvis maler som finnes i jordskorpa.
64
Hydrometallurgi
hydrometallurgi er utvinning av metaller ved hjelp av vannløsninger. metallet løses først som ioner i en væske, og tas deretter ut igjen som metall (eller salt/oksid).
Typisk prosess - eksempel kobbermalm.
1. knusing og maling av malm
- malmen knuses og finmales for å få større overflate --> lettere å løse ut metallet.
2. luting/utluting
- malmen behandles med en væske (ofte syre som H2SO4, base eller cyanid for gull)
- bare den metallrike fasen løses opp --> metallet går over som ioner i løsningen.
- resten (gangue) blir igjen som fast stoff.
3. seperasjon fast stoff/løsning
- fast avfall filtreres bort.
- vi sitter igjen med en metallion-løsning (f.eks. CU2+ i vann).
4. rensing av løsning
- uønskede ioner fjernes (utfelling)
- målet er mest mulig ren løsning av ønsket metallion
5. metallframstilling (reduksjon)
- vannelektrolyse: løsningen brukes som elektrolytt. metallionene reduseres på katoden. rent metall felles ut på katoden.
65
Elektrometallurgi
en metallurgisk prosess der elektrisk strøm brukes for å:
- redusere metallioner til metall (elektrolyse)
- smelte og raffinere metaller ( elektriske ovner)
- drive redoksreduksjoner som ellers ikke skjer spontant
To hovedtyper:
- smeltelektrolyse
- vannelektrolyse
Kort eksempel - aluminium (smelteelektrolyse):
- Al2O3 løses i kryolitt for å senge smeltepunktet
- en elektrisk spenning settes mellom karbonanoder og et stålkatode
- Katode: Al3+ + 3e- --> Al (flytende aluminium
- Anoder: O2- --> O2 (reagerer med karbon --> CO2)
- flytende aluminium tappes ut i bunnen
Hvorfor brukes elektrometallurgi:
- produksjon av aluminium
- produksjon av magnesium, natrium, litium
- raffinering av kobber, nikkel, sink
66
Seperasjon
seperasjon betyr å skille ønsket materiale fra uønsket materiale i en malm. målet er å fjerne "gangue" (verdiløse materialer) og sitte igjen med en oppkonsentrert metallrik del før videre prosessering (reduksjon/raffinering).
Enkelt: har en malm som består av litt metall + masse stein. seperasjon gjør at du slipper å smelte masse unødvendig stein - du tar ut mest mulig avfall først.
Vanlig seperasjon:
Mekanisk:
- Syklonering
Kjemiske:
- Luting
67
Syklonering
en seperasjonsmetode der man bruker roterende luft (eller væske) i en syklon for å skille lette og tunge partikler.
- blandingen blåses inn -> det dannes en virvel
- tunge partikler kastes ut mot veggen og faller ned
- lette partikler følger luftstrømmen opp og ut i toppen
68
Luting
luting betyr å løse ut det metallrike materialet fra malmen ved hjelp av en væske, ofte en syre eller base. (cyanid til gull). den oppløste løsningen (som inneholder metallioner) kan deretter separeres fra resten av malmen, og metallionene går videre til reduksjon (ofte elektrolyse).
69
Smelteelektrolyse
smelteelektrolyse er elektrolyse der man reduserer metallioner fra en smeltet saltløsning (ikke vann), altså ved høy temperatur.
en strøm sendes gjennom smelten: metallioner går til katoden og blir redusert til flytende metall, mens anionene reagerer ved anoden (ofte danner gass, f.eks. CO2 eller O2.)
eksempel: produksjon av aluminium Al2O3 løst i smeltet kryolitt.
70
Aluminium fra malm til produkt
1. bauxitt --> Al2O3
2. alumina + kryolitt --> saltsmelte
- senker smeltepunktet til ca 1000 grader.
3. smelteelektrolyse
4. flytende aluminium tappes ut
5. raffinering/legering
6. støping/forming til produkter
71
Vannelektrolyse
elektrolyse i vannløsning.
du har en løsning med metallioner, to elektroder og en strømkilde.
- på katoden: metallionene tar opp elektroner og blir til metaa som belegges på elektroden.
- på anoden: vann eller andre ioner oksideres (ofte dannes oksygengass)
72
Vickers Hardhet
HV er et mål på hvor hardt et materiale er, basert på hvor godt det motstår permanent inntrykk fra en diamantpyramide.
1. en diamantpyramide presses ned i materialet med en kjent kraft.
2. etter belastning måles diagonallengden i inntrykket.
3. hardheten beregnes som : HV =1.854 * F / d^2
73
3 punkts test
en bøyetest der du måler bøyestyrken til et materiale:
- en stav/prøve ligger på to støtter (to punkter under).
- en last F påføres midt på staven ovenfra (tredje punkt).
- prøven bøyes til den knekker, og du bruker maks last + geometri til å regne bøyestyrken med formel på formelarket.
74
Viskoelastisk materiale
et viskoelastisk materiale oppfører seg både som elastisk (fjær) og som en væske.
Når du belaster det, deformeres det litt med en gang, men deformasjonen fortsetter sakte over tid, og når du tar bort belastiningen, går det bare delvis tilbake - resten blir igjen som permanent formendring. Eks: memory foam, noen typer plast og gummi.
75
Isotropisk materiale
et isotropisk materiale er et materiale som har samme egenskaper i alle retninger. F.eks E-modul, varmeledning og styrke er like uansett hvilken retning du måler i materialet.
76
Anisotropisk materiale
et anisotropisk materiale er et materiale som har forskellige egenskaper i ulike retninger. F.eks. kan E-modul eller styrke være høy langs en retning og lavere på tvers (typisk i fiberkompositter).
77
Blandingsregler for kompositter
bindingsregler = hvordan man regner ut materialegenskaper til en kompositt basert på egenskapene til fiber + matrise.
1. Regel om blanding (last langs fiberretningen): kompositten blir sterkest når belastningen går langs fibrene. da bærer både fiber og matrise last proporsjonalt med sin andel av volumet.
2. Regel om blanding ( last på tvers av fiberretningen): når belastningen går på tvers av fibrene, er kompositten svakere. da deformerer fiber + matrise etter hverandre.
78
Glassovergangstemperaturer for polymerer
er den temperaturen hvor en polymer går fra å være hard, sprø og glassaktig --> til å bli myk, fleksibel og gummiaktig.
Under Tg: kjedene i polymeren er "frosne", lite bevegelig --> materialet er sprøtt.
Over Tg: kjedene får mer bevegelighet --> materialet blir mykere og mer formbart.
Viktigste materialgrensene for polymerer og bestemmer hvordan de kan brukes ved forskjellige temperaturer.
79
Brinell Hardhet
hardhetstest der man presser en hard stålkule med en kjent last inn i materialet og måler diameteren på inntrykket.
HB = last / areal av inntrykket
80
en-krystallinsk
(monokrystallinsk) et materiale som består av en sammenhengende krystall uten korngrenser. atomene er ordnet i det samme repeterende mønsteret i hele materialet.
81
Resiliens
resiliens er evnen et materiale har til å absorbere energi elastisk før det begynner å deformeres plastisk. tilsvarer arealet under spenningtøyningskurven fram til flytspenning.
82
Seighet
seighet er materialets evne til å absorbere energi før det knekker.
83
kalsinering
er oppvarming av et fast stoff slik at det skjer en kjemisk reaksjon som frigir en gass.
84
røsting
oppvarming av sulfidmalm i luft slik at svovel forbrennes til SO2 gass, og malmen omdannes fra sulfid til oksid før videre reduksjon.
85
reduksjon av metalloksider
betyr å fjerne oksygen fra et metalloksid slik at en får et rent metall.
86
Pyrometallurgi kort
er metallutvinning og raffinering ved høye temperaturer. prosessene inkluderer kalsinering, røsting og reduksjon. et typisk eksempel er karbotermisk reduksjon i masovn, der jernoksider reduseres med karbonmonoksid til metallisk jern, mens kalkstein fjerner urenheter som slagg. resultatet er flytende jern som tappes ut nederst i ovnen.
87
hydrometallurgi kort
er utvinning av metaller ved hjelp av vannløsninger. malmen knuses og lutes, metallet løses som ioner i løsningen, løsningen renses, og metallet tas ut igjen ved reduksjon - ofte med vannelektrolyse der metallionene reduseres og avsettes som rent metall på katoden.
88
raffinering
er rensing av metall etter produksjon. fjerner urenheter og gir ønsket renhet eller kvalitet.
89
oppgi testmetode for hardhet
et materiale kan ha ulik resultat ut i fra testene. tallene kan ikke sammenlignes uten å vite hvilken metode som er brukt.
90
korngrense
korngrense = "skillet" mellom to korn (små krystaller) i et fast materiale. det er området der atomrekkene i det ene kornet slutter å peke en vei og begynner å peke en annen vei i nabokornet. korn er en liten krystall i et fast materiale.
91
krystallplan
en geometrisk plan som går gjennom et perfekt krystallgitter og følger atomradene.
- beskriver orden og symmetry inne i ett korn.
- brukes til å forklare glideplan, sprekkretning, tetthet av atomer
92
sammenheng krystallplan, glideplan, sprekkretning
krystallplan:
- atomer ligger ordnet i plan, akkurat som hus ligger på en rekke langs en gate
glideplan:
- et krystallplan som er lett for atomer å bevege seg langs. atomlag kan gli forbi hverandre uten å brekke. (viktig i metaller, gir duktilitet)
sprekkretning:
- den retningen en sprekk har minst motstand og dermed sprer seg.
93
Hvordan regne ut e-faktor
E-faktor = m (avfall) / m (ønsket produkt)
mål: holde e faktor så lav som muligx
94
Hvordan regne ut atomøkonomi
atomøkonomi % = Mm (ønsket produkt) /Mm (alle reaktanter) * 100%
Mål: mest mulig nær 100%
95
prioriteringer grønn kjemi
people, planet, profit
96
bruddseighet
materialegenskap som beskriver motstand mot sprøtt brudd når en sprekk er tilstede
97
strekkfasthet
materialegenskap som beskriver den maksimale spenningen materialet tåler i strekk før det går til brudd
98
flytspenning
egenskap som beskriver spenningen der materialet begynner å deformeres permanent
99
12 prinsipp for grønn kjemi
1. forebygg avfall
2. atomøkonomisering
3. mindre skadelige kjemiske synteser
4. tryggere kjemikalier og produkter
5. tryggere løsemidler
6. energieffektivisering
7. fornybare råmaterialer
8. reduser bruk av derivater
9. katalyse
10. design for nedbrytning
11. unngå forurensing gjennom sanntidsanalyse
12. minimer potensialet for ulykker
100
prosentvis utbytte
prosentvis utbytte = faktisk utbytte / teoretisk utbytte * 100%
KOM H25
flashcards
Decks in class (6)
# Cards
