Selvbestemmelsesteorien
Det er tre komponenter i selvbestemmelsesteorien. Disse er kompetanse, autonomi og tilhørighet For å kunne oppleve et høyt nivå av indre motivasjon, må en person erfare tilfredsstillelse av både kompetanse, og medbestemmelse/selvregulering .Autonomi, eller selvbestemmelse, blir likevel ofte fremstilt som den viktigste, og selvbestemmelse er dermed blitt teoriens hovedfokus.
KORLEIS BARN PRØVER Å UNNGÅ NEDERLAG
Prøv å gjemme seg i klasserommet «sitte bakerst», «Stå bak andre» osv..
Vere travel når læraren skal samle inn leksa
Gå å spisse blyanten
Rekke opp hånda når andre har fått ordet
Svare lavt
Ha for høge mål, opplev ikkje nederlag fordi «det er nesten umulig å klare»
Å ikkje legge inn innsats «Å eg gjorde det dårlig, men prøvde heller ikkje»
Kvifor synk motivasjonen med alderen?
- Opptatt av å samanlikna seg med andre elevar.
- Den aukande sosiale samanlikninga kan forsterkast gjennom skulens presentasjonsfokus og informasjon om korleis elevane presterer.
- Fleire faglærarar og færre timar med same lærar. Skolefagleg fokus. Korleis går det med «emosjonell støtte»‘
- Elevanes ønskje og behov for frihet, autonomi og sosial tilhørighet aukae i ungdomsalderen. Interessene utvidast. Elevanes interesser harmonerer mindre med skulens aktivitetar.
- Kvifor går den opp på vgs.
Meistring
Elevar med indre motivasjon opplev meir meistring
Meistringsklima gjev mindre åtferdsproblem.
Presentasjonsklima gjev fleire symptom på depresjon i følgje ein forskningsstudie av 1171 8.klassingar.
Alle menneske har eit behov for å meistre oppgåvene ein stilles ovanfor og dermed få respekt frå andre
Meistringsfølelse avhenger ikkje nødvendigvis av å «klara» noko, men heller graden av utfordring oppgåven du meistrar
Forventningsteorien og medbestemmelse
Ifølge Bandura setter man sjelden i gang med en oppgave man ikke tror man mestrer.
Dette er definert som mestringsforventninger . Forventningene om mestring baseres på fire
informasjonskilder: 1) tidligere erfaringer 2) vikarierende erfaring 3) verbal overbevisning og
4) emosjonelle forhold. Den personlige forventningen om mestring baseres på tidligere erfaringer. De tidligere
erfaringene er sentrale for motivasjonen til å gjennomføre en oppgave. Dersom man har liten
tro på at man mestrer oppgaven vil innsatsen være deretter. Mestrer man en utfordrende
oppgave som man i utgangspunktet ikke trodde man ville mestre, vil dette ifølge Bandura
resultere i økt selvtillit og motivasjon. Mange forventninger kommer av vikarierende
erfaringer, som innebærer å se andre utføre oppgaver som man kan sammenligne seg med, slik
at man kan utføre samme oppgave. Videre kan forventninger om mestring komme av verbal overbevisning, som vil si å motta støtte
og oppmuntring fra andre. Den verbale overbevisningen kan komme fra læreren, men også fra medelever
Kva er meistringsforventning
Meistringsforventning er når du forventer å klare ei oppgåve ut frå eigne evner og tidlegare erfaringar. Meistringsforventningar er betyr noko for kva for aktivitet vi vil begi oss ut på, og kor mykje energi me investerer i gjennomføringa
