Gjensidige-dommen (Rt. 1995 s.904)
Saken omhandlet hvorvidt en kontorutbygging av en eiendom i Oslo var i strid med negative servitutter fra 1890-1917. Oslo kommune som selger av tomten ønsket å få bortekspropriert de negative servituttene som blant annet innebar et forbud mot å bygge fabrikker eller arbeidsboliger. Høyesterett bemerket at rettstilstanden var at en reguleringsplan tilsidesatt negative servitutter som var til hinder for utbygging som var i samsvar med planen. Høyesterett mente likevel at en reguleringsplan ikke skulle bortfalles før en står overfor en aktuell utbygging som var i samsvar med planen. Med formuleringen “en aktuell utbygging… i samsvar med planen.” var det ment at byggearbeidet i henhold til arbeidstillatelsen var gjennomført, var da servitutten tilsidesatt. Det var motstrid mellom servitutten og reguleringsplanen, men servitutten falt ikke bort/kom imidlertid ikke i konflikt med reguleringsplanen fordi på den tid servitutten ble stiftet var industri-og kontorbygning mer sjenerende enn i dag.
Bortelid-dommen (Rt. 2002 s. 145)
Kommunen utarbeidet en reguleringsplan for å bygge ut 50 nye hytter i et hytteområdet. Dette ville medføre til en forteting av hytteområdet. Den negative servitutten hadde imidlertid et innhold som innebar at det ikke skulle skje en forteting av hytteområdet.
Naturbetong I (Rt. 2008 s.362)
I Naturbetong-dommen var det blitt stiftet en negativ servitutt på vinder i Oslo som sa at all bebyggelse i området skulle være “villamessig”. Kommunen hadde stiftet en reguleringsplan som innholdt en plan for å bygge småhusbebyggelse på Vindern i Oslo. Spørsmålet var derfor om den negative servitutten bortfaller som følge av reguleringsplanen.
Kongsøre-dommen
Den negative servitutten innebar at området mellom Fornebu og Lysaker skulle være et “villastrøk”. Reguleringsplanen derimot ga uttrykk for at en tomt i området skulle reserveres til industrianlegg. Det var full motstrid mellom de to - og følgende måtte den negative servitutten bortfalle.