Prosessmodell
En abstrakt representasjon av en prosess. Modellen beskriver en prosess slik noen mener den burde være. Men den faktiske systemutviklingsprosessen kan ha noen avik fra denne prosessmodellen, men burde følge den sånn cirka.
Eksempler på prosessmodeller kan være fossefall, spiral, RUP, Scrum.
Fossefallsmodellen
Plandrevet modell. Utviklingen foregår i veldefinerte faser. Det er en tung prosess med stor vektlegging på planlegging, analyse og design. Det er lite rom for endringer underveis. Det brukes mest i store prosjekter som gjerne utvikles på ulike steder. Den plandrevne utviklingen gjør det enklere å koordinere arbeidet. Men kan også brukes i små prosjekter der kravene er godt forståtte og mest sannsynlig ikke blir endret på underveis. Det er en gammel modell som egentlig er på vei ut.
Spiralmodellen
Utviklingsprosessen er representert som en spiral istedenfor en sekvens. Hver runde i spiralen representerer en fase i prosessen, f.eks kravspesifisering eller design. Det som kan gå galt, og med hvilken sannsynlighet og konsekvens, er vurdert og håndtert eksplisitt gjennom prosessen.
Det kan være vanskelig å se for seg uten et bilde men det foregår cirka slik:
review->risk analysis1->prototype1->conceptofoperations->risk analysis2->prototype2->simulations->requirements->req validations->development plan->risk analysis3->prototype3 …..ect
Her ser vi at vi går tilbake til noen prosesser ganske ofte som f.eks risikovurdering og prototyping.
Rational Unified Process (RUP)
Prosessmodell som legger vekt på arkitektur/UML-modeller og er delt opp i 4 faser. Hver fase er iterative
Scrum
Planleggingsfasen: Overordnede mål for prosjektet etableres og programvarearkitekturen designes.
Gjennomføringsfasen: en serie med iterasjoner ofte kalt sprinter, der hver iterasjon leverer en del av systemet.
Avslutningsfasen: Nødvendig dokumentasjon som hjelp-funksjoner og brukermanualer fullføres, og man oppsummerer hva man har lært i prosjektet.