Retorikk

Question 1

Hvem var Marcus Cicero, og hva forteller boka om ham?

Answer 1

Marcus Cicero er kjent som en av historiens største talere. Levde i Roma fra 106 til 32 f.Kr.

Han anbefalte tre punkter som grunnlag for en overbevisende tekst:

1. Vinn tilhørerne for deg. Skap tillit.
2. Instruer dem. Argumenter godt.
3. Stimuler tilhørernes følelser.

Question 2

Hva er retorikk?

Answer 2

Retorikk er “Læren om talekusnten”. Utviklet seg i det gamle Hellas.

Question 3

Hvilke appellformer blir ofte brukt i overbevisende tekster, og hva kjennetegner disse?

Answer 3

Etos: Troverdighet. Man må skape tillitt. Leger har tilloit i spørsmål om helse, idrettstjerner har tillit i spørsmål om trening. Erfaringer som kan underbygges med fakta, gode verdier og sympati skaper tillit.

Logos: Fornuft. Argumentasjon må være saklig. Argumenter telles, måles, eller veies. Det som er sant og riktig. Man må være kritisk til kilden, ikke alle opplysninger er basert på fakta. Logos er dominerende i artikler.

Patos: Følelser. Spiller på følelser til folk. Det er lettere å overbevise når leseren settes i en viss sinnsstemning. Positive og negative følelser kan være kort vei til handling.

Question 4

Hva er de viktigste virkemidlende, og hva kjennetegner disse?

Answer 4

• Bruk av autoritet: Tannlege uttaler seg om produkt - større sjanse for å kjøpe produktet.
• Vise til flertall og til felles verdier: “De fleste mener at”, “Alle andre får lov”. Vi vil ofte være en del av flertallet, avsender virker derfor mer troverdig.
• Vise til parallelle sider: Før - og - etter - bilder(Kritisk da det ikke alltid er samme person som er avbildet), Tiltak som har fungert i Norge kan ha hell andre steder.
• Gjentakelse: Får budskapet til å bli virkningsfullt. Martin Luther King gjentok “I have a dream” hele ni ganger, det blir fremdeles gjentatt den dag i dag.
• Oppramsing: Skaper rytme. “For det første, for det andre, for det tredje”. Det er vanlig med tre poengteringer: “Klar, ferdig, gå!”
• Kontrast: To motsetninger. Kan skape sympati og antipati. Høy og lav, svart og hvitt, morsom og kjedelig er kontraster som er mye brukt. “Den hyggelige naboen myrdet 13 kvinner”, blir veldig virkningsfullt.
• Bilder: Skaper forståelse og huskes bedre enn lange utsagn. Det gjelder også språklige bilder. “Han var kald som is”.
• Ironi: Man sier noe, men mener det motsatte.
• Retoriske spørsmål: Forå få kontakt med mottakeren, kan man stille spørsmål. Spørsmål med innlysende svar. “ Vil jeg spise egg med kunstig gulfarge?”.
• Humor: En reklame som er morsom sitter lenger i hukommelsen, en morsom replikk blir lett plukket opp. Viktig å være seriøs ved tale, men humor kan være et virkemiddel.
• Kairos(Kontekst), Forstålelse for tid og sted: Man må både velge hva man skal si, hvordan man skal si det,og rett øyeblikk for det som skal sies. F. eks røykesluttkampanjer rundt nyttår.
• Aptum: Å uttrykke seg passende: Normer for hva som passer av innhold, stil og framføring. Banning passer ikke like godt på Stortinget som ved fotball. Hva skal barn vite om banning og seksualitet?Hvor går grensen? Hvilken sak omtales?