VSP Klinisk undersøkelsesutstyr > Røntgen > Flashcards

Røntgen Flashcards

(72 cards)

Study These Flashcards
1
Q

Nevn de spesifikke egenskaper som røntgenstråler har

A
  • Usynlige
  • Bevege seg i rette linjer
  • Kan gjennomtrenge materiale
  • Kan spres av materiale
  • Fotografisk effekt
  • Biologisk effekt
  • Ioniserende effekt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva skjer med røntgenbildet om man skrur opp for mAs?

A

Det blir mørkere fordi flere stråler skytes ut, og flere stråler rammer derfor filmen. Mer sølvbromid blir omdannet og mer sort

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva skjer med røntgenbildet når vi skrur opp for kV?

A

Det blir mørkere og mindre kontrast. Dette skjer fordi kraftige røntgenstråler blir sendt ut, det er større hastighet på strålene, og flere stråler kommer gjennom dyret og treffer filmen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva skjer med røntgenbildet når man skrur opp for milliampererne (mA)?

A

Strømstyrken gjennom katodetråden er bestemmende for antallet av frigjorte elektroner. Bestemmer dermed antallet av røntgenstråler som sendes avsted. Jo flere stråler som sendes avsted, jo flere stråler treffer filmen. Bildet blir mer sort

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Er det en annen måte enn endring av mA, som kan øke antallet av røntgenstråler?

A

Vi kan endre på tidsenheten i mAs, dette kan også endre antall røntgenstråler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke 3 ting kan skje når en røntgenstråle rammer et objekt?

A
  1. Strålen absorberes fullstendig i dyret
  2. Strålen trenger uhindret gjennom objektet
  3. Strålen endrer retning -> sekundær stråling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Når skifter røntgenstrålene navn fra primære stråler til sekundære stråler?

A

Når strålen endrer retning, feks når strålen treffer kassetten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

I hvilke retninger kommer de sekundære strålene?

A

Alle retninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke typer rastere finnes?

A
  • Parallelraster
  • Fokuseret raster
  • Krydsrasterblænde
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er formålet med å bruke raster?

A

Det fanger (absorberer) sekundærstrålene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan skal mAs endres når det brukes raster?

A

mAs bør økes 2-4 ganger, da noe stråling går tapt i blylamellene. Økt mAs gir flere stråler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Er det en fordel å bruke raster når vi tenker på vår egen sikkerhet?

A

Nei
Vi må bruke flere stråler for å kompensere for rasteren, og rasteren fanger kun de sekundære strålene som har retning mot filmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor kalles foliene i en kassette for forsterkningsfolier, og hvordan fungerer prinsippet?

A
  • De forsterker den sværtning av røntgenfilmen, som fremkommer ved røntgenstråling
  • Når røngenstrålene treffer krystallene i forsterkningsfolien vil disse flourenscere og lyse opp, dette lyset gir sværtning av filmen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er fordelene ved bruk av forsterkningsfolier?

A
  • Vi kan skru ned for mAs, som gir bedre strålehygiene

- Nedsetter bevegelsesuskarpheten, da eksponeringstiden nedsettes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke farger lys kan forsterkningsfoliene utsende?

A

Enten blå, grønn eller UV-lys

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvor mange folier er det normalt i en kassette?

A

2 lag, et på hver side av filmen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor stor del av sværtningen skyldes røntgenstråler, hvis man bruker folier?

A

10% røntgenstråler, de restende 90% kommer fra det flourencerende lys fra forsterkningsfolier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Beskriv forskjellene ved eksponeringen ved å bruke henholdsvis store eller små krystaller i foliene

A
  • Store krystaller gir kraftigere forsterkning. Bedre strålehygiene. Gir færre detaljer. Brukes til tykke objekter
  • Små krystaller gir mindre forsterkning. Flere detaljer. Brukes til tynne objekter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvordan vil det se ut på bildet hvis forsterkningsfoliene er beskidte?

A

Mindre forsterkning gir mindre “lys”. Filmen vil ikke bli farget sort, der hvor det sitter snavs

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva skal man være oppmerksomme på ved rengjøring av folier?

A
  • Bruk produsentens bruksanvisning og sunn fornuft
  • Regelmessig sjekk (støv og fettede fingre)
  • Kun rengjøring når foliene er skitne
  • Evnt. mild såpe
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva bør regelmessig kontrolleres på kassetten?

A
  • Fedtede fingre og støv på forflate, fremste og bakerste forsterkningsfolie, og på bakflaten.
  • Bakerste foring og blyfolie (forbedre bildekvalitet/strålebeskyttelse)
  • Lukkemekanisme
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er en røntgenfilm bygge opp av?

A

Celluloseacetat i midten og gelatineemulsion av sølvbromid på begge sider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke korn er det på en røntgenfilm?

A

Sølvbromidkorn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilken størrelse korn er best å bruke hvis vi ønsker meget skarpe bilder med mange detaljer?

A

Fine korn, gir fine detaljer og skarpe bilder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hvilken størrelse korn er best å bruke hvis vi tenker på vår egen røntgensikkerhet?
Grove korn, er mer lysfølsom og det skal færre røntgenstråler til, men det gir mindre skarpe bilder
26
Hva betyr det at en film er hurtig?
Filmen har grove korn, som er mer lysfølsomme, dette er en hurtig film. Det trengs færre røntgenstråler og eksponeringstiden kan forkortes
27
Hvordan bør en film oppbevares?
- I henhold til produsentens anbefalninger - Temperatur under 21 grader - 30-50% luftfuktighet - Unngå kjemikalier som kan påvirke sølvemulsion
28
Hva skjer med filmen om den oppbavares ved en lav luftfuktighet?
Det er større risiko for utvikling av statisk elektricitet ved ileggning og uttakning av film, dette risser filmene
29
Kan film oppbevares sammen med andre kjemikalier?
Ja, men vær obs ved oppbevaring sammen med formalin, klor og andre rengjøringsmidler
30
Hvorfor er nøyaktig identifikasjon nødvendig på røntgenbilder?
Slik at bildet skal kunne kobles til en pasient, også når det ikke er vedlagt i journalen
31
Nevn forskjellige metoder til identifikasjon på røntgenbilder
- Blypulverstrimler - Danagraphmerkning - Skrive direkte på filmen
32
Er det fordeler og ulemper ved de forskjellige identifikasjons muligheter?
Fordel med danagraph, da det kan foretas gjenanvendelse | Ulempe ved direkte skrift på filmen, da denne lett kan forfalskes
33
Hvilke opplysninger inneholder en korrekt identifikasjon?
- ID pasient (navn, alder, kjønn, m.m.) - ID eier (navn, adresse) - Riktig dato (forsikring, klokkeslett) - Klinikkens navn
34
Hvor bør en markør plasseres på røntgenbildet?
Lateralt. Hvis lateralt ikke kan defineres, plasseres markøren der det er plass. Markøren indikerer hvilken side som vender ned mot bordet
35
Hvilken temperatur bør det være i fremkallerrommet?
ca. 20 grader
36
Hvilken farge lys bør det være i fremkallerrommet?
Skal passe med film-typen. Rødt lys brukes til grønnfølsom film. Følg produsentens anbefalninger
37
Hvordan bør lyskilden i fremkallerrommet plasseres?
Indirekte, lys opp i loftet
38
Hvilken farge bør veggene i fremkallerrommet ha?
Hvite - unngå komplementærfarger
39
Hvordan kontrollerer man at lyset i fremkallerrommet ikke er for sterkt?
La filmen ligge fritt med et objekt på i 1-5min og fremkall etterfølgende. Hvis lyset er for sterkt vil det være svakt lysegrått rundt om det klare objektet.
40
Hvilken farge vil det eksponerte sølvbromid resultere i etter filmen er blitt fremkalt?
Omdannelse til sølv: sort
41
Hva skjer i fremkallervæsken?
- Det sorte blir sort | - Eksponert sølvbromid blir til fritt utfældet sølv (angir svartningsgraden)
42
Hva skjer i fikservæsken?
- Det hvite blir hvitt - Tilbakeblitt ikke-eksponert sølvbromid fjernes fra filmen - Avbryter fremkallelsen - Herder gelantinen = sølvbromid emulsion
43
Hvordan vil man på filmen kunne se at fremkallervæsken er for gammel?
- Det sorte blir ikke skikkelig sort | - Det kan sjekkes ved danagraphmerkningen
44
Hvordan vil man oppdage at fikservæsken er for gammel?
- Det hvite blir ikke skikkelig hvitt | - Det hærder ikke riktig (klebrig)
45
Hvorfor skylles det etter fikservæsken?
For å fjerne spor av kjemikalier
46
Hva skjer hvis bildene ikke er skylt godt nok til slutt?
Brunskjoldning eller misfargning, når skyllevæsken blir for gammel
47
Hvordan vil bildene se ut hvis fremkallermaskinen ikke har hatt nok tid til å varme opp?
Kjemikaliene virker ikke ordentlig: - Fremkaldervæsken: Sort blir ikke skikkelig sort - Fikservæsken: Hvitt blir ikke skikkelig hvitt, dobbel så lang oppklaringstid, klebrigt bilde som ikke tørkes på normal tid
48
Hva er fokus?
Området på anoden, hvor røntgenstrålene sendes avsted (anodestørrelse)
49
Hva er film-fokus avstand?
Avstand fra fokus til film
50
Hvor stor bør avstanden være mellom objektet og filmen?
Filmen skal være så tett på objektet som mulig
51
Hva skjer hvis man øker avstanden mellom objekt og film?
Bildet blir mer sløret
52
Hva skjer hvis vi ikke har objektet sentralt i strålefeltet?
Bildet blir forvrenget, ikke helt virkelighetstro. Fx kan et rundt objekt virke ovalt
53
Hva skjer hvis filmen ikke er vinkelrett på stråleretningen?
Det vil bli en skrå stråleretning, og bildet blir forvrengt
54
Hva skjer hvis objektet ikke er parallelt med filmen?
Bildet blir forvrengt
55
Ved hvilke opptakelser skal man være særlig oppmerksom på bevegelse av objektet?
Thorax (vejrtrekning)
56
Hvor mange projektioner bør inngå i en typisk røntgenundersøkelse?
To plan
57
Hvordan bør det positioneres til thoraxopptakelser?
Sideleie på begge sider, og ryggleie
58
Hvordan bør det eksponeres til thoraxopptakelser?
- Flere gråtoner/mindre kontrast (høy kV) - Med raster (høy mAs) - Med den mistenkte side opp
59
Hvorfor er det især viktig å blænde inn ved opptakelse av tykke objekter?
- Mer spredt stråling (sekundær stråling) | - Dårlig strålehygiene og forstyrrelser av bildet kan minskes ved inblænding
60
Kan man lage et godt oversiktsbilde, hvor man både får gode bløtdelsstruktuerer og knokkelstrukturer?
Nei, for å få et godt bløtdelsbilde kreves flere gråtoner/lav kontrast enn ved knokkelstrukturer, som krever færre gråtoner/høy kontrast
61
Hva betyr det at det er stor kontrast i et røntgenbilde?
"Kun" hvitt og sort
62
Hvordan får man en høy kontrast i et røntgenbilde?
Skruer ned for kV
63
Hvordan får man en lav kontrast i et røntgenbilde?
Skrur opp for kV
64
Hvilken kontrast er man interessert i ved knokkelbilder?
Høy kontrast/ få gråtoner, for det meste svart og hvitt
65
Hva kalles spredt stråling også?
Sekundær stråling
66
Hvor lang tid etter eksponeringen er det stadig sekunder stråling?
De opphører umiddelbart etter eksponeringen opphører
67
Hva er lækstråling?
Den røntgenstrålingen som slipper ut av røntgenrøret i andre retninger enn den direkte stråling
68
Hvor stor er sikkerhetsavstanden ved sekundærstråling?
5 meter uten avskjerming
69
Hvor stor er sikkerhetsavstanden ved primærstråling?
30 meter
70
Hvor ofte skal et røntgenapparat etterses?
Årlig
71
Hvor mye mindre stråling får man ved å minske strålefeltet fra 30x30cm til 15x15cm?
4 ganger mindre
72
Hvilke typer celler er mest mottakelige overfor stråling?
Celler som deler seg
VSP Klinisk undersøkelsesutstyr
flashcards
Decks in class (2)
# Cards
Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2026 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions