Samfunnsdynamikk

Question 1

Samfunnsstruktur - endring i rom

Spatial og temporal

Answer 1

Rom

• Sonering
• Endring langs miljøgradienter
• Mellom regioner osv.

Suksesjon - Endringer i tid (temporal)

• Ofte retningsbestemt
• Suksesjonsstadiene kan være korte eller vare lenge

Question 2

Suksesjon ofte etter forstyrrelser

Answer 2

• Hendelse som forstyrrer samfunnsstruktur og –funksjon
• Måles i intensitet, skala og frekvens
• Stor-skala forstyrrelser gir ofte ny kolonisering av området
• Naturlige og/eller menneskeskapte

Question 3

Små-skala forstyrrelser

Answer 3

Åpninger (gaps) gir nye individer mulighet til å etablere seg.

Mikroklimaet i en åpning kan være ulikt omgivelsene

Question 4

Suksesjon

Answer 4

Deles i primær og sekundær seleksjon

• Suksesjonsstadium: et punkt i suksesjonen (for eks. bjørkekratt)
• Pionérarter – kommer tidlig i suksesjonen, karakterisert ved
  
  • Rask vekst
  • Liten størrelse
  • God spredningsevne
  • Hurtig populasjonsvekst
• Klimaksarter – seint i suksesjonen, karakterisert ved
  
  • Lav vektsrate
  • Mindre spredningsevne
  • Store individer
  • Lang levetid

Dyrelivet følger ofte etter plantene

Question 5

Primærsuksesjon

Answer 5

• Foregår på et sted der det tidligere ikke har vært et samfunn
  
  • F.eks. på steinbrudd, sanddyner, øy dannet av lavautbrudd eller der en bre har trukket seg tilbake
• Pionérarter viktige for at andre arter kan etablere seg senere
  
  • Mose, lav, urter, gress, alger, sopp, bakterier
  • Jordlag mangler og dannes gradvis over tid når organisk materialer hoper seg opp og blir brutt ned
  • Pionérarter i størknet lava
  • Primærsuksesjon når isen trekker seg tilbake

Question 6

Sekundærsuksesjon

Answer 6

• Foregår der det tidligere har vært et samfunn
• Arter forsvinner på grunn av
  
  • Forstyrrelser (f.eks. brann, storm eller hogst)
  • Fravær av tidligere forstyrrelse som hindret suksesjon (f.eks. beiting, slått, menneskelig aktivitet)
• Når klimakssamfunn raskere enn primærsuksesjon
  
  • Jordlag tilstede
  • Kan ha frøbank
  • arter som overlever kan påvirke suksesjonen

-> mindre behov for pionér arter

Eksempel: Algeskogen kommer tilbake når sjøpiggsvin fjernes

1. Skogbrann
2. Jordlaget er ikke ødelagt av brannen
3. Gress og urter
4. Busker og små trær
5. Rasktvoksende og kortlevde trær dominerer, saktevoksende skyggetolerante arter vokser opp i skyggen
6. De skyggetolerante artene utkonkurrerer de kortlevde trærne

Question 7

Menneskeskapte forstyrrelser

Answer 7

• Store forstyrrelser (intensitet) => Primersuksesjon – invaderende arter ofte et problem
• Mindre forstyrrelser (intensitet) => Sekundær suksesjon –invaderende mindre problem

Question 8

Autogene endringer i miljøforhold gir suksesjon

Answer 8

Autogene miljøendringer:

• Forårsaket av organismene i samfunnet
• Kolonisering av nye arter endrer miljøet => andre arter kan etablere seg

Question 9

Nitrogenfikserende arter påvirker jordsmonnet

Answer 9

Svartor har symbiose med N-fikserendeRhizobium-bakterier

N-forbindelsene frigjøres når planten dør => mer nitrogenkrevende arter kan etablere seg

Question 10

Artsdiversitet endres i løpet av suksesjonen

Answer 10

• Tidlig i suksesjonen øker artsdiversiteten fordi arter koloniserer habitatet suksessivt
• Størst artsdiversitet når skyggeintolerante og –tolerante arter sameksisterer
• Redusert artsrikdom seinere pga. interspesifikk konkurranse (konkurranse ekskludering)

Question 11

Den intermediære forstyrrelseshypotesen

Answer 11

• Forstyrrelse setter samfunnet tilbake til et tidligere suksesjonsstadium
• Middels forstyrrelsesnivå gir flest arter:
  
  • Sikrer både kolonisering av arter, at flere arter rekker å etablere seg, og hindrer konkurranse- ekskludering

Question 12

For mye/lite forstyrrelse gir færre arter

Answer 12

• Hyppige forstyrrelser:
  
  • de fleste arter klarer aldri å etablere seg -> lav diversitet
• Ingen forstyrrelse:
  
  • konkurransesterke arter utkonkurrerer de andre og artsdiversiteten blir lav

Question 13

Artenes utbredelse og aktivitet er sterkt påvirka av klimatiske forhold

Answer 13

• Økt temperatur, endret nedbørsmengde, endret lengde på vekstsesongen, endringer i snømengde osv.
• Effekter av endret klima på:
  
  • Fenologi
  • Adferd
  • Populasjonstettheter
  • utbredelse
  • Interaksjoner
• Dette påvirker
  
  • Artsrikdom
  • Artssammensetning
  • Økosystemprosesser

Question 14

Klima gir direkte effekter på artenes fysiologi

Answer 14

• Temperatur påvirker vekst og basal metabolsk rate (BMR)
• Endoterme dyr produserer varme gjennom metabolske prosesser og taper varme til omgivelsene
  
  • Store dyr har mindre varmetap -> tendens til større kroppsstørrelse mot polene
  • Økte temperaturer korrelerer med redusert kroppsstørrelse hos en rekke pattedyr og fugler
• Temperatur har direkte effekt på ektoterme dyr
  
  • Toleransegrenser -> avgjørende for aktivitet og BMR
  • Metabolsk aktivitet øker eksponentielt med temperatur-> størst påvirkning av økt temperatur i varmt klima!

Question 15

Varmere klima

Answer 15

• Metabolsk rate hos ektoterme dyr har økt mest i tropene + nordlig temperert sone, men temperaturøkningen har vært størst i Arktis
• Økt energiforbruk kan gjøre dyr utsatt for sult hvis ikke matressurser øker og gi økt vanntap (respirasjon)
• Høy metabolsk rate kan gi økt vekst hos planter
  
  • Lengre vekstsesong har gitt økt vekst hos trær
• Men økt temperatur trenger ikke å være positivt forplanter, kan gi økt tørke (‘vann-stress’)….

Question 16

Klimaendringer fører til mismatch mellom arter og omgivelser

Answer 16

Match-mismatch hypotesen:

• Timing av livshistorietrekk som spiring og blomstring (planter), klekking av egg/reproduksjon (dyr), dvale, migrering (fugler) etc. må matche ressurstilgangen.

Fenologi = studiet av sesongavhengige og sykliske naturfenomen

Predasjon øker når det er kamuflasje-mismatch

• Sterkt seleksjonstrykk for ′′riktig′′ fargedrakt ettersom antalldager med ‘mismatch’ forventes å øke med varmere klima
• Populasjoner risikerer å dø ut om de ikke ′′reddes′′ avevolusjon!

Question 17

Endring i fenologi er observert for en rekke arter

Answer 17

• Migrerende fugler ankommer tidligere om våren
  
  • Men kan være et problem hvis ikke ressurser også er tilgjengelige så tidlig (matplanter, insekter, snø dekker hekkeplasser o.l.)
• Planter spirer tidligere

Question 18

Arter vil migrere nordover

Answer 18

Nordlig ekspansjon

• Observert for en del dyr, bla. sommerfugl i Storbritannia
• I liten grad observert for planter
  
  • Unntak: Busker(‘shrubs’) i Arktisk tundra
• Noen arter vil ikke kunne flytte seg nordover og vil derfor måtte tilpasse seg/dø ut.