Hva går skillet mellom moral og etikk ut på?
Moral betegner de verdiene/ normene vi praktiserer eller forholder oss til - Alle har det, då alle meiner det finst gode og dårlige måter å handle/ leve på. Etikk er å reflektere over/ diskutere disse verdiene/ normene - Når me begynner å tenke over våre moralske overbevisninger - Begrunne moralske standpunkt - Sentralt når ein er usikker på kva ein skal gjere. Begge kommer fra begrep med betydningen «skikk og bruk».
Hva går skillet mellom moralsk absolutisme og moralsk relativisme ut på?
Relativisme er en teori som hevder at det ikke finnes absolutte, uforanderlige moralske verdier - Moralske verdier er relative og varierer med omstendigheten - Standarder for hva som er rett og galt er individuelle og kulturspesifike - Deskriptiv relativisme: Ulike normer anses som gyldige i ulike kulturer - Normativ relativisme: Ulike normer er gyldige i ulike kulturer. Absolutisme er en teori som hevder at det finnes absolutte, universelle moralske verdier som gjelder for alle - Menneskerettene og religion er eksempler på dette.
Hva vil det si å være moralsk tolerant?
Å være moralsk tolerant er å akseptere at andre sier/ gjør noe du anser som umoralsk - En kan kritisere og argumentere mot det en tolererer. En utfordring kan være hvor mye toleranse internasjonale virksomheten bør vise ovenfor avvikende moralske normer i fremmede land - Nulltoleranse Avvise normene totalt, ved å ikke etablere seg - Maksimal toleranse Etablere seg og akseptere normene som gjeldende både i landet og i virksomheten - Moderat toleranse Etablere seg og akseptere normene som gjeldende i landet, men ikke innenfor virksomheten selv. Toleranse betyr IKKE respekt.
Hva går skillet mellom ekte og falske moralske dilemma ut på?
Ekte dilemma er konflikter mellom moralske hensyn. Falske dilemma er konflikter mellom moralske og ikke-moralske hensyn. Løsninger på slike dilemma kan være: - Kompromiss Mellomløsning - Vekting Velge det ener alternativet utfra et moralsk prinsipp.
Hva er en moralsk norm, og hva er et moralsk prinsipp? Gi eksempler.
Moralske normer er regler/ forventninger om hvordan mennesker bør oppføre seg for å handle riktig/ godt, ifølge et samfunns/ en gruppes moralske oppfatninger - Eks: - Du skal ikke lyve - Du skal hjelpe folk i nød. Moralske prinsipp er moralske normer/ verdier som kan brukes til å begrunne og vekte mindre generelle normer (moralsk fundament bak normene) - Velgjørenhetsprinsippet Man skal så langt som mulig handle til det beste for andre - Ikke-skadeprinsippet Man skal ikke påføre andre unødvendig skade - Autonomiprinsippet Man skal respektere andres selvbestemmelsesrett - Rettferdighetsprinsippet Goder skal fordeles rettferdig - Offentlighetsprinsippet Man skal ikke handle på måter man ikke kan stå for offentlig - Likhetsprinsippet Like tilfeller står likt.
Hva går likhetsprinsippet ut på, og hva innebærer det med hensyn til forskjellsbehandling?
Likhetsprinsippet handler om at individer har krav på likebehandling i fravær av moralsk relevante forskjeller. Forskjellsbehandling kan bare begrunnes ved å vise til moralsk relevante forskjeller - Prinsippet sier ikke hva som er moralsk relevante forskjeller, noe som skaper uenighet. Eks: Å ansette en av to like kvalifiserte personer pga f.eks kjønn (kjønn er moralsk irrelevant i ansettelsesprosessen).
Hva mener Bentham at lykke består i, og hvordan skiller hans syn seg fra synet til Mill?
Utilitarisme bygger på konsekvensetikk, og følger «nyteprinsippet» - Nytteprinsippet: En handling er rett hvis den produserer minst like mye lykke som aktuelle alternativer, alle berørte parter tatt i betraktning - Bentham og Mill er grunnleggerne av utilitarisme - Bra: - Moralsk fleksibelt (kva som er rett kan variere etter situasjon - Tilbyr en prinsippiell etisk fremgangsmåte (handlingsregel) - Dårlig: - Tillater lite handlingsrom (kun 1/få løsninger følger nytteprinsippet) - Praktisk krevende (avgjøre hva som følger nytteprinsippet). Bentham har utviklet kvantitativ utilitarisme, og mener lykke består i opplevelse av lyst og fravær av smerte - Lyst skiller seg kun fra en annen ved sin mengde (kvantitet) - Kan bruke lystkalkyle og måle total mengde netto lyst - Innvendinger: - Lystkalkyler er ugjennomførbare - All lystopplevelse er ikke like god. Mill har utviklet kvalitativ utilitarisme, og mener lyst også kan skilles ved kvalitet - Høyrer lyster er «åndelige», som kjærlighet, vennskap og kunst - Lavere lyster er «kroppslige» som mat og sex, eller «onde» som sadisme og skadefrohet - Han mener en handling er moralsk riktig hvis hensikten er å produsere minst like mye og kvalitativt «høy» lyst som relevante alternativ.
Hva vil det ifølge handlingsutilitarismen si at en handling er moralsk riktig, og hvordan vil en handlingsutilitarist gå frem for å avgjøre hvilken handling man bør velge i en gitt situasjon?
I handlingsutilitarisme er enkelthandlingen riktig hvis den er lykkemaksimerende - De ser på de direkte konsekvensene av enkelthandlinger. En må vurdere hver handling, og se på de potensielle fremtidige konsekvensene. Eks: er du sulten uten penger kan du ta et eple i butikken, da din lykke øker, og de rundt sin lykke øker av at ditt blodsukker økte, pluss at eieren ikke vil merke det.
Hvilke innvendinger har vært rettet mot handlingsutilitarismen, og hvordan kan regelutilitarismen tenkes å kunne svare på noen av disse?
Innvendinger mot handlingsutilitarismen: - Det utelukker spesielle forpliktelser - Det tillater urettferdig ressursfordeling - Tillater krenkelse av rettigheter. I regelutilitarismen er en handling moralsk rett hvis den stemmer med en lykkemaksimerende regel - Kva konsekvenser ville det fått hvis alle fulgte samme regel som deg. Regelutilitarismen tillater ikke urettferdig ressursfordeling eller krenkelse av rettigheter, da alle må kunne handle likt. Innvendinger: utilstrekkelig utilitaristisk.
Hva går Kants skille mellom moralsk riktige og moralsk gode handlinger ut på?
I kantiansk etikk er det avgjørende om handlingen utføres av riktig grunn, nemlig fordi det er en moralsk plikt å handle sånn (vårt motiv for handlingen) - Plikten er gitt av vår egen fornuft - Bra: - Tilbyr prinsipiell fremgangsmåte - Gir relativt stort handlingsrom (flere rette løsninger) - Dårlig: - Praktisk krevende (uklart hva imperativet tilsier) - Moralsk rigid (moralske forpliktelser er unntaksløse). En moralsk riktig handling stemmer med det kategoriske imperativet - Kan utføres av ikke-moralske grunner. En moralsk god handling utføres fordi den stemmer med det kategoriske imperativet - Utføres av moralske grunner.
Hva sier universallovsformuleringen av Kants kategoriske imperativ, og hva innebærer det å bruke denne til å avgjøre om en gitt handling er moralsk riktig eller ikke?
Universallovsformuleringen: - Handle etter den maksime (handlingsregel) som du skal ville at skal bli en allmenn lov (gjelde for alle). Må handle slik at det kan være ønskelig at alle andre skulle handle på same måte. Eks: Å lyve - «Jeg kan lyve hvis jeg kan oppnå noe med det» - Selvmotsigende, da du ikke kunne oppnådd noe med det hvis alle lyver.
Hva sier humanitetsformuleringen av Kants kategoriske imperativ, og hva innebærer det å bruke denne til å avgjøre om en gitt handling er moralsk riktig eller ikke?
Humanitetsformuleringen: - Handle slik at du alltid bruker din/ andres menneskelighet som et formål (noe med egenverdi/ egne mål), og aldri bare som et middel (noe som kan hjelpe meg å oppnå mine mål). Hvert enkelt menneske er verdifullt, og kan ikke brukes kun for å oppnå egne fordeler. Man må handle slik at man respekterer at andre har verdi og egne mål - De må kunne gi samtykke til måten du «bruker» de på for å oppnå målet ditt. Eks: Å lyve - Man kan ikke samtykke til å bli løyet for.
Hva mener med Aristoteles med uttrykket ‘dygd’, og hva er eksempler på dygder?
Dygder er egenskaper/ karaktertrekk som kjennetegner en moralsk god person - Fremdragende bruk av naturlege menneskelege evner - Eks: Måtehold, mot, generøsitet, ærlighet. «Det gode liv» Forutsetter å ha disse dygdene/ evnene/ trekkene - Et lykkelig liv er det eneste som har egenverdi - Dygdsetisk lykke er en aktivitet (bruk av evner). Dygdsetikk handler om å utvikle gode karaktertrekk, og handle som et godt menneske.
Hva mener Aristoteles med at dygder utgjør en gylden middelvei mellom laster, og hva er eksempler på laster?
Moralske laster karaktertrekk som disponerer for dårlig bruk av menneskelige evner, og dermed et dårlig liv. For alle dygder må en bruke dømmekraft eller praktisk klokskap for å finne en middelvei mellom to ytterpunkter. Eksempel på laster: - Mot For mye = dumdristig, men for lite = feighet - Måtehold For mye = fråtseri, men for lite = avholdenhet - Generøsitet For mye = ødselhet, men for lite = smålighet - Ærlighet For mye = overdreven ærlighet, men for lite = uærlighet.
Hvordan skal man ifølge Aristoteles gå frem for å avgjøre om en gitt handling er moralsk riktig eller ikke?
Handle slik en moralsk god person ville handla, ved å bruke de moralske dygdene og den gylne middelvei. Aristotelisk etikk - Bra: - Viktigheten av karakterutvikling (må være god for å handle godt) - Moralsk fleksibelt (Hva det vil si å handle dygdig kan variere) - Dårlig: - Ikke-prinsipiell fremgangsmåte (hva ville en dygdig person gjort) - Praktisk krevende (Uklart hva en dygdig person ville gjort).
Hva er profesjonsmoral, og hvilke typer moralske utfordringer kan man møte som profesjonsutøver?
Profesjonsmoral: håndtere utfordringer utfra ens forpliktelser som profesjonsutøver - Omhandler profesjonens samfunnsoppdrag, og samfunnsmessige verdier. Profesjonsmoralske utfordringer: - Interessekonflikt: Mellom profesjonsmoralske forpliktelser og egne interesser - Eks: bedriftsleder (maksimere profitt for eiere vs ekspandere virksomheten for egen påvirkning og omdømme) - Interne moralske dilemma: Mellom ulike profesjonsmoralske forpliktelser - Eks: lege (forhindre lidelse vs redde liv (dødshjelp)) - Eksterne moralske dilemma: Mellom profesjonsmoralske og allmennmoralske forpliktelser - Eks: revisor (overholde revisorlov vs ta menneskelige hensyn).
Hva er kasuistikk, og hvordan kan det brukes til å møte moralske utfordringer?
Kasuistikk er å håndtere utfordringer utfra tidligere håndteringer av lignende utfordringer - Eks: Velge bærekraftsatsing for virksomheten med utgangspunkt i andre virksomheters satsinger - Å argumentere for at noe er rett handlemåte ved å vise til andre, lignende saker. Styrker: - Sikre sammenheng i moralske vurderinger over tid - Gir løsninger som ofte vil fremstå som allment akseptable. Utfordringer: - Garanterer ikke at en finner den rette løsningen, bare den tradisjonelle - Konservativ gir ikke rom før nye løsninger.
Hva er refleksiv likevekt, og hvordan kan forsøket på å oppnå det brukes til å møte moralske utfordringer?
Refleksiv likevekt - Håndtere utfordringer ved å skape likevekt mellom moralske grunnoppfatninger, moralske prinsipp og moralske intuisjoner om enkelttilfeller - Komme frem til moralske slutninger ved å se enkeltsaker og normer i lys av hverandre - Se sammen.
refleksiv likevekt
Håndtere utfordringer ved å skape likevekt mellom moralske grunnoppfatninger, moralske prinsipp og moralske intuisjoner om enkelttilfeller.
navigasjonshjulet
Navigasjonshjulet er et hjelpemiddel for å håndtere utfordringer ved å identifisere og vekte ulike beslutningshensyn.
stadiene i moralsk beslutningstaking
Stadiene i moralsk beslutningstaking er å … Anerkjenne moralsk utfordring, Foreta moralsk vurdering, Danne moralsk intensjon, Utføre moralsk handling.
moralsk nøytralisering
Moralsk nøytralisering er et forsøk på å fjerne/ redusere moralsk dissonans ved å beskrive moralsk tvilsom atferd slik at den fremstår som akseptabel.
Snevre syn på samfunnsansvar
I artikkelen “The social responsibility of buisness is to increas its profits” argumenterer han for at spørsmålet om virksomheterssamfunnsansvar egentlig er et spørsmål om lederes ansvar, ikke virksomheter.
Friedmans argumenter for lederes samfunnsansvar
Lederes eneste moralske ansvar er å fremme eiernes interesser (“innenfor samfunnets grunnleggende juridiske og etiske regler”).
