Nevn ulike typer vev
Epitelvev, bindevev, muskelvev, nervevev
Epitelvev:
oppbygning og funksjon
ett eller flere lag celler som er ordnet regelmessig ved siden av hverandre. har en definert bunn/topp/side. forankret til BM (unntak lever).
deles inn i overflateepitel og kjertelepitel.
funksjon overflateepitel: beskytte vev og organer. regulere transport av stoffer mellom to væskerom, registrere sansestimuli (hvis det inneholder sanseceller)
funksjon kjertelepitel: produsere og skille ut sekreter og hormoner
overflatevev som kler indre overflater i blod- og lymfeårer kalles endotel.
overflatevev som kler innvollsorganer, bryst- og bukhule kalles mesotel
4 typer epitelvev: enlaget epitel, flerlaget epitel, enlaget kubisk epitel, sylinderepitel (med flimmerhår og kjertelceller).
Bindevev:
oppbygning og funksjon
finnes i det indre av kroppen.
binder sammen andre vev, støttefunksjon og fyller opp rom mellom organer.
fire typer binde- og støttevev: bindevev (vanlig bindevev), bruskvev, beinvev, fettvev
Nervevev:
oppbygning og funksjon
nervevev finnes i nervesystemet (hjerne, ryggmarg og nerver)
nerveceller utgjør 50% av cellene i nervevevet. de er spesialisert på å lage og lede elektriske/kjemiske impulser og utløse organreaksjoner.
+ flere typer gliaceller (støtteceller).
(Blod er flytende vev og kan kommunisere direkte med ulike grupper celler, mottar informasjon fra sensoriske reseptorer, behandler informasjon som kan memoreres, generer passende signal til effektorceller)
Muskelvev:
oppbygning og funksjon
består av celler med en indre oppbygning som gjør at cellene kan trekke seg sammen.
i cytoplasma er to typer proteintråder: aktin og myosin. de muliggjør sammentrekning i muskelcellene
mottar og responderer på stimuli ved å kontrahere eller ekstrahere.
tre typer muskelvev: tverrstripet muskelvev, glatt muskelvev, hjertemuskelvev
Forklar oppbygning av enlaget plateepitel
Enlaget plateepitel
Karakteristiske trekk: ett lag flate celler som ligger inntil hverandre og danner tett dekke, ligger inntil BM. kjerne avlang til rund avhengig av snitt.
Funksjon: lite mekanisk styrke. glatt overflate og kort distanse for stoffutveksling
Hvor i kroppen: overflater som skal være glatte og har liten slitasje, feks på innsiden av blodårene. (kalles endotel i blodkar) og i alveolenes innside.
Forklar oppbygning av flerlaget plateepitel
Flerlaget plateepitel
Karakteristiske trekk: flere lag med flate celler. cellene i basallaget er vanligvis kubisk. antall lag og sekretorisk/absorbtative evner varierer ut ifra hva vevet eksponeres for.
Funksjon: tåler slitasje, sektretoriske/absorptive egenskaper varierer
Hvor i kroppen: ytterst i huden, feks fotsålen.
kan være:
- flerlaget plateepitel: celler i topplag er flate, og kubiske i bunn. finner det i slimhinner i munnhule, spiserør og livmorhals. fra bunn (kubisk) til topp gjennomgår cellene celledeling, modning av epitelet og degenerasjon.
- keratinisert flerlaget plateepitel (hud): danner en overflate med døde celler. god beskyttelse og vanntett
- flerlaget overgangsepitel: øverste cellene er store og ofte kalt paraplyceller for at urinblæren kan strekke seg. Urotel.
Forklar oppbygningen av (enlaget) kubisk epitel
Kubisk epitel
Karakteristiske trekk: ett lag celler som er tykkere enn plateepitel. terningformede celler, rund og sentralt plassert kjerne. kan ha mikrovilli. produserer ofte sekreter
Funksjon: skille ut (sekresjon) og/eller ta opp stoffer (absorptiv)
eksokrine kjertelceller har som regel kubisk form.
Hvor i kroppen: finner kubisk i første del av nyrenes rørsystem, der har de mikrovilli (som øker absorpsjon).
Forklar oppbygningen av (enlaget) sylinderepitel
Sylinderepitel
Karakteristiske trekk: sylinderformede celler. avlang kjerne. kan danne enlaget og flerlaget epitel. finnes også slimprod. celler her.
Funksjon:
med mikrovilli- stor overflate/absorpsjon.
med flimmerhår(lange utløpere på overflaten)- transport
uten flimmerhår: sekresjon. feks gobletceller sekrerer slim som beskytter, smører overflaten
Hvor i kroppen: på innsiden av fordøyelseskanaler (med slimprod. celler) (enlaget sylinderepitel)
(i urinveiene er det overgangsepitel: når urinblæren er tom er epitelcellene sylindriske. når urinblæren fylles strekkes cellene og får en flatere form.)
eller i bronkier og luftrør (med flimmerhår) (flerradet (enlaget) sylinderepitel)
flerradet- alle cellene forankret i BM. finner dette i respirasjonssystemet store rør (luftrør, bronkier)
Forklar: epitel med kjertler
- feks i talgkjertler og i skjoldbruskkjertelen
- blir laget av at det blir en nedvekst fra overflateepitel til underliggende vev
- utvikler så de spesielle karakterene for en moden kjertel.
Eksokrine:
beholder forbindelse til overflaten
noen epitelceller spesialisert til å skille ut stoffer (sekret). mange kjertler dannet ved innbuktning av epitelvev til underliggende vev. svettekjertler, talgkjertler, kjertler i fordøyelsessystemet
–merokrin: exocytose. vanligste form for sekresjon (eks slim og svettekjertler)
–apokrin: invaginering av cytoplasmamembranen (dvs mister noe av membranen). sjelden form og hormon avhengig. (eks brystkjertler og prostata)
–holokrin: hele cellen. ses kun i talgkjerler. cellen produserer talg, cellen dør, talges frigjøres
Endokrine:
kjertler som ikke har forb. til overflaten
skiller ut stoffer til blodet (diffusjon) og går til målcelle. sekreter herfra kalles hormoner. eller når målceller i nærområdet ved diffusjon gjennom ekstracellulærvæske.
autokrin hvis de har effekt på seg selv - parakrin hvis effekt på naboceller
Hva er hovedfunksjonene til epitel?
- beskyttelse, sekresjon, absorpsjon, filtrasjon, diffusjon, sensoriske reseptorer
- beskyttelse av underliggende vev mot slitasje og skade
- transcellulær transport (transport av oppløste stoffer av en celle gjennom en celle) og selektiv permeabilitet for intercellulære forbindelser, kontrollert vandring av materialet mellom kroppens avdelinger og over epitellaget
- sekresjon av slim, hormoner og enzymer
- absorbsjon av materiale fra lumen
deteksjon - sensoriske reseptorer.
Forklar oppbygning av ulike typer bindevev.
-karakteristikk, funksjon, lokalisering
fibrøst (vanlig) bindevev:
-celler: fibroblaster som skiller ut molekyler til ekstracellulær matriks og vedlikeholder bindevev. løst bindevev har færre fibroblaster
-inneholder kollagen-, retikulære og elastinfibre.
kollagen gir stor strekkfasthet. elastin tåler stekk uten å ryke, gjør det elastisk. finnes i lungevev, blodårer, huden (steder som trenger elastisitet)
fast bindevev: mye uelastiske fibre - sener og leddbånd
løst bindevev: mye elastiske fibre. inneholder ofte bindevevsceller som kan lagre fett (fettceller). finnes overalt i kroppen der det fyller opp hulrom. beskytter mot bakterieinfeksjon fordi den har fagocytter.
(fettvev er løst bindevev med mange adipocytter)
-funksjon: mekanisk og funksjonell større, kan regenereres ved skade, forsvar mot infeksjoner,
spesialisert bindevev:
- fettvev
- brusk
- bein
fettvev:
-celler: adipodocytter/fettcelle
-små mengder grunnsubstans.
-finnes særlig i underhud og rundt indre organer i bukhulen, i beinmarg og i brystene hos kvinner.
-deles inn i gult og brunt fettvev.
gult er dominerende, viktig energilager, gir beskyttelse og isolering. VARMEISOLERENDE
brunt finnes særlig hos barn, mellom skulderbladene og rundt nyrene. har mange mitokondrier som danner varme. VARMEPRODUSERENDE
-histologi: gjenkjennbar ved at det er en stor fettcelle, tynn ring av cytoplasma og en flat kjerne. fettet vaskes ut ved vevsprep.
brusk:
- celler: kondrocytter (3% av bruskens volum). de prod. fast og bøyelig grunnsubstans som inneholder kollagene fibre og elastiske fibre. grunnsubstans binder mye vann - motstår dermed sammentrykking.
- mangler blodårer, nerver og lymfeårer. ernæres ved diffusjon fra omgivelsene -> skader heles langsomt
- funksjon: fast støtte, med en viss fleksibilitet. støtte for mykt vev, tåler mekanisk stress
- høy strekkstyrke, men lav metabolsk aktivitet (evne til reparasjon er begrenset). avaskular (uten blodkar).
celler: chondroblaster (metabolsk aktiv, stor kjerne, blekt cytoplasma, metabolsk aktive) –> chondrocytter (mindre enn CB, mørkt farget kjerne)
- hyalin brusk: inneholder en spesiell type kollagen (som gir glassaktig utseende) finnes i synovialledd (kler leddflatene) og vegger i luftveien (hindrer at luftveiene klapper sammen når vi puster inn)
- elastisk brusk: rik på elastiske fibre (+ kollagen). finnes i strupelokket og ytre øre
- fiberbrusk: inneholder mest kollagene fibre av brusktypene, stor strekkfasthet og finnes i mellomvirvelskivene og menisken i kneet.
bein:
- bindevev karakterisert med mineralisert ekstracellulært matriks
- tre celletyper: osteoblaster (produserer beinmassen) og osteoklaster (knuser og ødelegger beinet når kroppen har behov for kalsium)
- beinsubstans mellom cellene er fast og består hovedsakelig av kalsiumfosfatkrystaller - stor trykkfasthet til beinet. også kollagenfibrer som da tåler mye bøying.
- ekstracellulært matriks: kollagene fibre og kalsiumfosfat
- har blodårer (i haverske kanaler) som tilfører o2 og næringsstoffer og fjerner avfallsstoffer.
- har også loddrette kanaler - volkmanske kanaler
- funksjon: støtte, beskytte, bevegelse
Hvilke celler produserer bindevevsfibre?
er laget av lange proteinpolymer som varierer utfra ulike bindevev
5 hovedklasser med bindevevsceller:
- adipocytter - fettvev
- chondroblaster/cytt - brusk
- osteoblaster/cytt - bein
- myofibroblast: kontraktile celler i feks kjertler
- fibro - fibrøst bindevev
Beskriv sammensetningen av ekstracellulær matriks
består av fiber+ grunnsubstans. det er væsken som cellene lever i.
fibertypene:
- kollagene fibre
- elastiske fibre
- retikulære fibre
grunnsubstans:
- vann, salt, litt protein, ulike polysakkarider som prod. av blaster
- geleaktig substans
- binder h2o
- amorf: strukturløs og tom bakgrunn som er tapt ved vevsprep.
Hvor i epitel er BM lokalisert?
Epitel er forankret til basalmembranen. Ligger basalt (motsatt til apikalt).
- Basalmembran separerer bindevev fra epitel-, nerve- eller muskelvev.
- Er en diffusjonsbarriere som regulerer substansers vandring til og fra bindevev
- Fungerer som stillas under regenerasjon av celler.
- Består av 3 lag. Det øverste laget kalles for basal lamina (lamina lucida+lamina densa) som er nærmenst epitel (produseres av feks epitelceller). Det nederste laget er laget av fibroblastene i bindevevet, retikulær lamina.
Hva betyr basal, lateral og apikal overflate?
Basal- grunn/basis
Lateral: side
Apikal: topp. alltid der det er fri overflate, inn mot hulrom
Forklar forskjellen på ulike celleforbindelser (funksjon og hvor i kroppen)
celleforbindelser -> epitel kommunisere.
- tette celleforbindelser
- danner nesten ugjennomtrengelig barriere (for ekstracellulær diffusjon).
- feks i siste del av nyrenes rørsystem danner barriere mot diffusjon mellom vevsvæske og væsken i kanalsystem. ikke gunstig at det kommer urin ut av tubulus.
- -meste av transport mellom disse væskerommene må dermed gå gjennom cellene. - forankringsforbindelser/desmosomer
- sterkeste celleforbindelsene.
- finnes mellom celler i vev som blir utsatt for kraftig strekk, feks huden, hjertemuskulaturen og livmoren
- cellemembran til naboceller ligger nær hverandre i avgrensete området. her danner flettverk av proteinfilamenter en plate på innsiden av nærliggende cellemembraner. det går også proteinfilamenter (intermediære filamenter) fra proteinflettverket gjennom cytoplasma til desmosomer i membran på motsatt side.
- celle-til-celle
- celle til ekstracellulær matriks, - kommunikasjonsforbindelser/åpne celleforbindelser
- forbinder nabocellers cytosol
- store proteinkanaler som forbinder to naboceller. direkte forbindelser mellom cellenes cytosyl.
- små porer som tillater uorganiske ioner og små molekyler å passere.
- slik samordnes aktivitet i nabocellene. informasjon går raskt. feks i hjertemuskel og glatt muskulatur.
Forklar: ulike bindevevsfibre
bindevevsfibre:
- produseres av -blaster (metabolsk aktive)
- komponert av lange proteinpolymerer - variabel mengde i ulike bindevev
1. kollagene fibre (mest utbrett): motstår strekk
2. retikulære fibre: støtter uten å skape barriere. ekstremt tynne nettverk. funksjon: reisverk/støtte til celler. omgir fett og muskelceller. bindevevshinnen rundt muskler. (figur:lever ikke BM mellom endotel og leverceller (epitel)
3. elastiske fibre: produseres av fibroblaster og glatte muskelceller. gir vevet muligheten til å utvides og deretter redanne form. danner 3D nettverk sammen med kollagen. inneholder elastin (protein).
