I Nord-Europa kalles de mest typiske ______ gjerne Hamburgkulturen (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, Ahrensburgkulturen (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
«isens rand»-jegerne i senistiden
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne ______ (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, Ahrensburgkulturen (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
Hamburgkulturen
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne Hamburgkulturen (______) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, Ahrensburgkulturen (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
ca. 11 500-10 900 f.Kr.
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne Hamburgkulturen (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, ______, Ahrensburgkulturen (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne Hamburgkulturen (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, ______ (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
Ahrensburgkulturen
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne Hamburgkulturen (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, Ahrensburgkulturen (______). Hvilket navn som passer best, avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen.
ca. 10 900–9700 f.Kr.
I Nord-Europa kalles de mest typiske «isens rand»-jegerne i senistiden gjerne Hamburgkulturen (ca. 11 500-10 900 f.Kr.) og, litt senere langs samme reindrifts-/tundrabelte, Ahrensburgkulturen (ca. 10 900–9700 f.Kr.). Hvilket navn som passer best, ______.
avhenger av nøyaktig fase i tilbaketrekningen
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak ______. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
gjengrodd med skog tidlig i holocen
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen ______ etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
i Nord-Tyskland
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: ______, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
først åpent tundra/steppepreget landskap
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, ______ med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
så pionérskog
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med ______, deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
bjørk (Betula) og furu (Pinus)
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter ______ i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
sterk økning av hassel (Corylus)
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) ______, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
i boreal tid
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og ______ (bl.a. alm, lind, eik) utover tidlig–midt holocen.
senere mer varmekjær løvskog
Det nordtyske slettelandet ble i hovedsak gjengrodd med skog tidlig i holocen. Den typiske suksesjonen i Nord-Tyskland etter yngre dryas er: først åpent tundra/steppepreget landskap, så pionérskog med bjørk (Betula) og furu (Pinus), deretter sterk økning av hassel (Corylus) i boreal tid, og senere mer varmekjær løvskog (bl.a. ______) utover tidlig–midt holocen.
alm, lind, eik
Boreal tid i Nord-Tyskland: ______.
ca. 8000–7000 f.Kr.
De største forekomstene av villrein i Norge i dag finnes ______, samt store bestander/områder i Setesdal Ryfylkeheiane, Rondane og Snøhetta–Knutshø.
på Hardangervidda (største villreinområde)
De største forekomstene av villrein i Norge i dag finnes på Hardangervidda (største villreinområde), samt store bestander/områder i ______, Rondane og Snøhetta–Knutshø.
Setesdal Ryfylkeheiane
De største forekomstene av villrein i Norge i dag finnes på Hardangervidda (største villreinområde), samt store bestander/områder i Setesdal Ryfylkeheiane, ______ og Snøhetta–Knutshø.
Rondane
De største forekomstene av villrein i Norge i dag finnes på Hardangervidda (største villreinområde), samt store bestander/områder i Setesdal Ryfylkeheiane, Rondane og ______.
Snøhetta–Knutshø
Snøhetta–Knutshø ligger i ______.
Dovrefjell-området
