Eldste sikre boplassfunn på Magerøya dateres til omtrent ______–7850 f.Kr.
8350
Eldste sikre boplassfunn på Magerøya dateres til omtrent 8350–______ f.Kr.
7850
Komsakulturen (______, Finnmark/Kola).
9000–4000 f.Kr.
Komsakulturen (9000–4000 f.Kr., ______).
Finnmark/Kola
Fosnakulturen dateres grovt til ______ og har hovedutbredelse langs kysten fra Rogaland til Nordland, med enkeltfunn også i Øst-Norge (bl.a. Høgnipen i Sarpsborg).
ca. 8300–6000 f.Kr.
Fosnakulturen dateres grovt til ca. 8300–6000 f.Kr. og har hovedutbredelse ______ fra Rogaland til Nordland, med enkeltfunn også i Øst-Norge (bl.a. Høgnipen i Sarpsborg).
langs kysten
Fosnakulturen dateres grovt til ca. 8300–6000 f.Kr. og har hovedutbredelse langs kysten ______, med enkeltfunn også i Øst-Norge (bl.a. Høgnipen i Sarpsborg).
fra Rogaland til Nordland
Fosnakulturen dateres grovt til ca. 8300–6000 f.Kr. og har hovedutbredelse langs kysten fra Rogaland til Nordland, med enkeltfunn også i ______.
Øst-Norge (bl.a. Høgnipen i Sarpsborg)
Nøstvetkulturen varte omtrent ______ og hører hjemme særlig i Oslofjordområdet og østlige Sør-Norge (sørnorsk–vestsvensk funnkompleks), med spor også videre langs kysten.
6300–4600 f.Kr.
Nøstvetkulturen varte omtrent 6300–4600 f.Kr. og hører hjemme særlig i ______ (sørnorsk–vestsvensk funnkompleks), med spor også videre langs kysten.
Oslofjordområdet og østlige Sør-Norge
Nøstvetkulturen varte omtrent 6300–4600 f.Kr. og hører hjemme særlig i Oslofjordområdet og østlige Sør-Norge (______), med spor også videre langs kysten.
sørnorsk–vestsvensk funnkompleks
Nøstvetkulturen varte omtrent 6300–4600 f.Kr. og hører hjemme særlig i Oslofjordområdet og østlige Sør-Norge (sørnorsk–vestsvensk funnkompleks), med spor også ______.
videre langs kysten
Fra ______ gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og mer stabilt, mildt klima. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
ca. 7000 f.Kr.
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i ______ i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og mer stabilt, mildt klima. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
en stadig varmere tid
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med ______ og mer stabilt, mildt klima. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
skoggrense som krøp oppover
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og ______. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
mer stabilt, mildt klima
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og mer stabilt, mildt klima. Varmen ______ i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
kulminerte
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og mer stabilt, mildt klima. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent ______), før en langsom nedkjøling og mer ustabilitet tok over mot sen holocen.
6000–4000 f.Kr.
Fra ca. 7000 f.Kr. gikk Norge inn i en stadig varmere tid i tidlig holocen, med skoggrense som krøp oppover og mer stabilt, mildt klima. Varmen kulminerte i holocent klimatiske optimum (omtrent 6000–4000 f.Kr.), før ______ tok over mot sen holocen.
en langsom nedkjøling og mer ustabilitet
