Hva er språk og hvilke komponenter består språk av?
Språk er et system av symboler som følger en bestemt struktur og et sett regler for å gi mening, og benyttes for å kommunisere med andre.
Komponentene av språk er fonologi, fonemer, semantikk, morfemer, syntaks og pragmatikk.
Hva vet vi om ordsegmentering hos spedbarn? Forklar kort en studie som viser hvordan statistisk informasjon kan brukes for å segmentere ord fra en lydstrøm.
For å lære språk må spedbarn først kunne segmentere ord ut fra en kontinuerlig lydstrøm.
Allerede ved 6–8 måneders alder kan de identifisere ord og forstå meningen av noen av dem.
Spedbarn kan bruke både statistisk informasjon og prosodiske konturer til å segmentere kontinuerlig tale i ord.
De kan trekke ut fonologisk informasjon fra tale-strømmen, lagre det i korttidshukommelsen og gjenkjenne det i en annen kontekst.
En studie som viser hvordan spedbarn bruker statistisk informasjon for å segmentere ord var en studie der spedbarn ble eksponert for en kontinuerlig strøm av stavelser uten pauser. De registrerte hvor ofte elementer opptrer sammen og dannet assosiasjoner basert på dette. Til tross for at de ikke forsto betydningen av lydene, oppdaget de hvilke stavelser som oftest fulgte hverandre, og klarte dermed å identifisere «ord» skjult i lydstrømmen.
Hvilke tre teorier har vi for å forstå mening med språk?
Vi kan skille mellom tre ulike teorier for hvordan vi forstår meningen med språket.
De tre er assosiativ læring, teorien om begrensing av ordmening og sosial-pragmatisk teori.
Alle kan til dels være korrekte.
Beskriv teorien om assosiativ læring for ordmening.
Teorien om assosiativ læring hevder at å lære ord skjer på samme måte som annen læring. Gjennom erfaring danner vi nye assosiasjoner mellom stimuli.
I språk innebærer dette at barnet assosierer lyder (ord) med fremtredende aspekter av perseptuell erfaring. Et eksempel på dette er når en voksen sier “ball” mens den peker på en ball foran barnet.
En utfordring med denne teorien er at den sier at vi danner assosiasjon mellom lyder og de mest fremtredende stimuliene, men det har blitt vist at hvis en voksen ser på en annen stimuli som er mindre fremtredende enn et annet, så vil barnet assosiere lyden med stimulien den voksne ser på.
Altså kan det være tvetydig hva barnet kobler ordet til.
Beskriv teorien om begrensninger på ords mening
Teorien om begrensninger på ords mening viser til at barn har innebygde skjevheter i hvordan de tolker nye ord.
Disse skjevhetene reduserer antallet mulige betydninger et ord kan ha, og gjør dermed ordlæringen mer effektiv.
Tre sentrale begrensninger er
helhetsantakelsen (whole-object constraint), utvidbarhet (principle of extendibility) og kategorisk omfang (principle of categorical scope.
Beskriv den sosial-pragmatiske teorien om ordmening.
Ifølge den sosial-pragmatiske teorien er språklæring først og fremst en sosial prosess.
Barn lærer ikke bare ord ved å koble lyder til objekter (assosiativ læring), men også ved å forstå talerens intensjon.
I tillegg har de visse kognitive begrensninger (f.eks. helhetsantakelsen).
Beskriv hvordan barn bruker synaptic bootstrapping for å lære betydning av nye ord.
En sentral mekanisme i prosessen av å lære betydning av nye ord er syntactic bootstrapping. Det er ideen om at barn bruker grammatiske strukturer i setninger som ledetråder til hva et nytt ord kan bety.
For eksempel: Hvis en taler sier “John flugged that Bill lives next door”, kan vi begrense betydningen av det ukjente verbet “flug” til en klasse av verb som handler om tro eller holdninger (som “thought” eller “believed”).
Denne typen abstrakt slutning krever at barnet gjenkjenner den syntaktiske rammen verbet inngår i, og forskningen viser at selv små barn kan gjøre dette.
Allerede før fylte to år kan barn bruke syntaktisk informasjon – som antall substantiver i en setning – til å trekke slutninger om hva et nytt verb betyr.
Språkets struktur gir barn konseptuelle spor til ords betydning, lenge før de fullt ut behersker språket selv.
Beskriv barnetilpasset tale (IDS) og si noe om effektene.
Barnetilpasset tale (IDS) kjennetegnes ved at voksne snakker saktere, høyere, med lysere tonefall, og tydeliggjør ordgrenser når de henvender seg til spedbarn.
Når barn gjør grammatiske feil, omformulerer voksne ofte utsagnet i korrekt form uten å rette det direkte.
Spedbarn i alle kulturer foretrekker IDS fremfor voksenrettet tale (ADS), men det finnes ingen bevis for at mer IDS gir raskere eller bedre språkutvikling.
Likevel har IDS spesifikke fordeler:
* Spedbarns evne til å skille mellom språklige lyder henger sammen med hvor tydelig foreldrene snakker.
* Barn kan segmentere ord lettere fra IDS enn fra ADS.
* Ord som høres i IDS blir bedre lagret i langtidsminnet enn ord fra ADS.
Beskriv den prelingvistiske fasen, som er den første fasen i utviklingen av uttrykkelse av førstespråk.
I den prelingvistisk fasen oppfatter spedbarn språklyder mer nyansert enn voksne, men de tilpasser seg gradvis morsmålets fonemer.
Babling begynner rundt 4 måneder, og fungerer som utforskning av språkets lyder og rytmer.
Døve spedbarn babler også – men med hendene dersom de eksponeres for tegnspråk.
Babling aktiverer de samme hjerneområdene som senere brukes til språk, og regnes derfor som en viktig forløper.
Si noe generelt om utviklingen av ordforråd hos barn.
Rundt 10–12 måneder produserer de fleste barn svært få ord, ofte nær null.
Etter hvert som de nærmer seg 15 måneder, begynner ordforrådet gradvis å øke.
Den mest markante endringen skjer rundt 18 måneder, når mange barn opplever en såkalt ordspurt. Da vokser ordforrådet raskt, og ved 24 måneder kan mange barn si flere hundre ord.
Selv om det finnes variasjon mellom barn og mellom språk, følger alle kurvene i figuren et lignende utviklingsmønster: en langsom start, etterfulgt av en dramatisk akselerasjon.
Dette tyder på at ordforrådsvekt er et universelt trekk ved språktilegnelse, selv om tempoet kan variere noe fra språk til språk.
Hvilke prinsipper hjelper små barn å generalisere betydningen av nye ord utover det ene objektet de lærer ordet for?
Når barn lærer et nytt ord, forstår de etter hvert at ordet gjelder en hel kategori (konsept) og ikke bare det ene objektet de ser.
Dette bygger på prinsipper som categorical scope (ord gjelder for en kategori) og shape bias (barn antar ofte at ting med lik form hører til samme kategori).
Hva er over- og underekstensjon?
Studier av barns språkutvikling viser to typiske mønstre i hvordan de forstår ords betydning.
Overekstensjon oppstår når et barn bruker et ord for bredt.
For eksempel kan et barn kalle alle store firbeinte dyr for “ku”, og dermed utvide ordets betydning til også å omfatte hester, griser og store hunder.
Underekstensjon er det motsatte mønsteret, der et ord brukes for snevert. Dette er ofte mindre synlig, men like vanlig.
Et barn kan for eksempel bruke ordet “hund” kun om hunder som ligner familiens egen, og dermed ikke gjenkjenne små hunder som en del av kategorien. Siden slike tilfeller sjeldent bryter med voksnes forventninger, blir de ofte ikke oppdaget.
Forklar bakgrunnen for overekstenksjon og underekstenksjon.
I semantisk utvikling lærer barn gradvis å koble ord til objekter og hendelser gjennom ulike trekk.
Betydningen av et ord bygger både på perseptuelle trekk (f.eks. størrelse, form, farge, lyd) og konseptuelle trekk (f.eks. at hunder er levende dyr, at fengsler er steder der mennesker holdes innesperret).
Små barn legger i starten mest vekt på karakteristiske trekk – de synlige og typiske kjennetegnene ved et objekt.
For eksempel kan et barn forbinde ordet fengsel med gitter og vakter. Senere i utviklingen lærer barn å bruke definerende trekk, som er mer grunnleggende og abstrakte egenskaper (f.eks. at fengsler er steder hvor kriminelle holdes, uavhengig av utseende).
Denne overgangen fra karakteristiske til definerende trekk forklarer hvorfor små barn ofte viser overekstensjoner (f.eks. kalle en sterkt bevoktet bank for et fengsel) eller underekstensjoner (ikke gjenkjenne et moderne fengsel uten gitter som et fengsel).
Hva kan vi si om læring av grammatikk?
Barn begynner å tilegne seg språkregler som i stor grad er implisitte, og de kan generalisere reglene til nye ord som de ikke har hørt før.
Beskriv hvordan barn overgeneraliserer regler i språket.
Et klassisk funn er at barn ofte overgeneraliserer grammatiske regler, som når de sier «goed» eller «foots».
Denne U-formede utviklingskurven (først riktige former, så feil overgeneralisering, og til slutt mestring) tolkes som tegn på at barn oppdager regler, men først senere lærer unntakene.
Forklar utviklingen av pragmatikk hos barn
Pragmatikk handler om hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger, og utviklingen starter tidlig i barndommen, men tar lang tid å mestre.
I barnehagealder begynner barn å forstå indirekte tale som sarkasme og metaforer. Dette er imidlertid krevende, fordi det forutsetter både språklig modenhet og bakgrunnskunnskap for å forstå at det som sies, ikke alltid er ment bokstavelig.
De lærer tidlig turtaking, og fra 2–3 år deltar de i samarbeidsreparasjoner når kommunikasjonen bryter sammen ved å be om oppklaring eller gjenta seg selv.
Rundt 7–8 år utvikler de mer avanserte høflighetsformer, som å be indirekte eller si «unnskyld».
Fortellerferdigheter utvikles gradvis: barn kan organisere hendelser i tidsrekkefølge fra rundt 3 år, mens mer komplekse narrativer etableres mot slutten av førskolealderen.
Si noe generelt om flerspråkelighet.
Tidlige studier antydet at tospråklighet var en ulempe, men dette skyldtes trolig metodiske svakheter – blant annet forveksling med lav sosioøkonomisk status. Nyere forskning peker derimot på flere fordeler ved å være tospråklig.
Barn som lærer flere språk, får ofte en bedre forståelse av språk som et system av vilkårlige symboler. Denne innsikten gir dem et fortrinn når de skal lære å lese.
Tospråklighet ser også ut til å styrke eksekutive funksjoner som oppmerksomhetskontroll og kognitiv fleksibilitet, gjennom erfaringen med å bytte mellom språk.
Samtidig er funnene ikke entydige – fordelene varierer med kontekst, språkferdigheter og hvilke kognitive prosesser som måles.
Hva er fordelene ved tospråklighet?
Fordelene ved tospråklighet ser ut til å være tydeligere hos voksne enn hos barn, trolig fordi prefrontale områder modnes sent og fordi det finnes færre studier med barn.
Oppgavetyper kan også påvirke resultatene – såkalte ceiling effects kan gjøre det vanskelig å oppdage kognitive fordeler hos tospråklige.
I tillegg påvirkes funnene av moderatorer som språkskiftekrav, erfaring, sosioøkonomisk status og kulturelle faktorer.
Publiseringsskjevhet har avtatt over tid, og nyere studier viser et mer balansert bilde:
ca. 54 % finner støtte for en tospråklig fordel, 28 % viser blandede resultater, og 17 % finner ingen effekt.
Nevn noen alderseffekter på språktilegnelse og den kritiske perioden.
Forskning viser at det finnes begrensede perioder i utviklingen av språktilegnelse. Det innebærer ikke at det blir umulig å lære språk etter et visst punkt, men at læringen blir betydelig vanskeligere.
Senere språklærere har større sannsynlighet for å
* ha aksenter
* mislykkes i å mestre syntaktiske nyanser
* mislykkes i å legge merke til grammatiske feil
Yngre barn er langt mer mottakelige for å lære både uttale og grammatikk enn voksne. De vil i motsetning til senere språklærere tilegne seg språket på et nivå som er nærmest identisk med morsmålsbrukere.
Nevn alderseffekten på språktilegnelse med tanke på aksent.
Vi ser dette tydelig i forskjellen mellom barn og voksne som lærer et nytt språk. Små barn kan tilegne seg et språk flytende og uten aksent, mens voksne innlærere ofte beholder en aksent, selv etter tiår med bruk av språket.
Effekten blir særlig tydelig hos søsken som innvandrer til et nytt land samtidig, men i ulik alder – for eksempel ved 8 og 16 år. Selv flere tiår senere vil den eldste ofte fortsatt ha en aksent, mens den yngste kan høres ut som en morsmålsbruker.
Nevn alderseffekten på språktilegnelse med tanke på å mislykkes i å meste syntaktiske nyanser og til å legge merke til grammatiske feil.
Studier har vist at voksne som lærer et språk senere, i mindre grad legger merke til grammatiske feil og har vansker med å mestre komplekse syntaktiske strukturer.
Evnen til å oppdage slike grammatiske nyanser synker gradvis jo senere man begynner å lære språket.
Barn som starter før 7-årsalderen kan oppnå grammatikkferdigheter på nivå med morsmålsbrukere, mens de som starter som eldre barn eller voksne vanligvis ikke når like langt.
Forklar en av hovedforskjellene mellom de ulike teoriene om språktilegnelse.
En hovedforskjell mellom noen av de mest innflytelsesrike teoriene om språktilegnelse handler om hvorvidt barn lærer språk gjennom generelle læringsmekanismer – som assosiasjoner – som fungerer på omtrent samme måte som ved tilegnelse av annen kunnskap, eller om barn tilegner seg viktige aspekter ved språk gjennom en læringsmekanisme som er spesialisert for språklig informasjon.
Dette spørsmålet om generelle versus spesifikke læringssystemer finnes også innen andre områder av kognitiv utvikling, men er særlig tydelig når det gjelder språktilegnelse.
Forklar den behavioristiske tilnærmingen til språktilegnelse.
Ifølge den behavioristiske tilnærmingen skjer språklæring som en respons på forsterkning fra foreldre og samfunnet.
Her legger man mindre vekt på hva som skjer i barnets indre tankeprosesser, og mer på mønstrene i samspillet mellom barn og voksne – for eksempel hvordan barnet får belønning eller korrigering når det bruker språk.
Forklar den connectionistiske tilnærmingen til språktilegnelse.
Den connectionistiske tilnærmingen ser språklæring som et resultat av at hjernen bygger nettverk av assosiasjoner.
På samme måte som en datamaskin bearbeider informasjon, danner hjernen forbindelser mellom ord, lyder og betydninger gjennom erfaring.
-
1 - Approaching Psychological Development34
-
2 - Early perceptual development20
-
3 - Motor development & Jean Piaget´s theory32
-
4 - Representing objects and agents in early infancy22
-
5 - Language Development37
-
6 - The growth of knowledge39
-
7 - Attachement31
-
8 - Emotion and Temperament43
-
9 - Moral development31
-
10 - The growth of cognitive skills19
-
10 - Drawings and Reading13
-
11 - Knowing ourselves, knowing others27
-
12 - The child's expanding social world40
