Hva er moral?
Moral handler om forestillinger om rett og galt, godt og ondt, og hvordan mennesker bør oppføre seg mot hverandre.
Det er altså et sett av verdier, normer og prinsipper som styrer handlingene våre og vurderingene vi gjør.
Moral er en grunnleggende egenskap som skiller mennesker fra dyr.
Moralen gjør det mulig å støtte kooperative systemer, og på tvers av kulturer finner vi at verdier som hjelpsomhet, rettferdighet og respekt blir vurdert som moralsk relevante.
Hva er hovedkomponentene i moral?
- Følelser: Mange moralske vurderinger er nært knyttet til emosjoner som empati, skyld, skam eller stolthet. Følelser kan dermed fungere som drivkraft for moral.
- Kognisjon: Moralske handlinger krever også refleksjon og vurdering – evnen til å skille rett fra galt og til å resonnere om rettferdighet og regler.
- Atferd: Til slutt uttrykkes moral i handlinger, som å hjelpe andre, vise respekt eller opptre rettferdig.
Til sammen gjør disse tre komponentene at moral ikke bare er et indre fenomen, men også noe som vises i hvordan mennesker tenker, føler og handler. På den måten legger moral grunnlaget for samarbeid, sosial orden og fellesskap i menneskelige samfunn.
Hva er den psykoanalytiske tilnærmingen til moral?
Den psykoanalytiske tilnærmingen til moralutvikling, slik Freud beskrev den, vektlegger utviklingen av superegoet.
Superegoet fungerer som en slags indre dommer som vurderer om id’ets impulser er moralsk akseptable.
Selv om denne teorien i stor grad mangler empirisk støtte i dag, inneholder den likevel noen viktige poenger.
1. Følelser er en sentral del av moral.
2. Tidlige samspillserfaringer med omsorgspersoner bidrar til hvordan moral utvikles hos barnet.
3. Moralske standarder må internaliseres, altså gjøres til en del av barnets indre verdier og samvittighet, for at de skal kunne styre handlinger på en stabil måte.
Hva sier sosial læringsteori om moral?
Den sosiale læringsteorien vektlegger at moralsk atferd ikke er medfødt, men læres gjennom observasjon, belønning/forsterkning og straff.
Moralsk atferd påvirkes også sterkt av situasjonsfaktorer. Et kjent uttrykk, “opportunity makes the thief”, illustrerer hvordan mennesker kan handle umoralsk dersom situasjonen legger til rette for det, selv om de ellers ville vurdert handlingen som galt.
Det er et skille mellom selvregulering og moralsk frakobling.
Selvregulering innebærer å kontrollere egne impulser og leve opp til indre moralske standarder, mens moralsk frakobling innebærer at man finner måter å rettferdiggjøre eller distansere seg fra egne handlinger, slik at man kan begå handlinger som ellers ville blitt vurdert som uetiske.
Hva bygger Piagets teori om moral utvikling på, og hvordan undersøkte han dette?
Piagets teori om moralsk utvikling bygger på hans generelle teori om kognitiv utvikling. Han mente at moral ikke er et eget domene, men utvikler seg i takt med barnets kognitive modning og følger bestemte stadier.
I sine studier undersøkte Piaget hvordan barn forsto og brukte regler, hvordan de vurderte skyld, og hvordan de resonnerte om rettferdighet.
Et kjent eksempel er historiene om to gutter: den ene som ved et uhell knuste mange kopper, og den andre som med vilje prøvde å stjele syltetøy, men bare knuste én kopp. Mens voksne vurderer intensjonen som viktigst, mente små barn at gutten som knuste flest kopper var mest skyldig, fordi de fokuserte på konsekvensene heller enn hensikten.
Ifølge Piaget utvikles dermed moral gradvis fra en konsekvensbasert tenkning til en mer moden forståelse som tar hensyn til intensjoner, rettferdighet og fleksibilitet i regler.
Hva er de tre stadiene i barns moralske utvikling, ifølge Piaget?
Det premorlaske stadiet, det heteronome stadiet og det autonome stadiet.
Ifølge Piaget utvikles dermed moral gradvis fra en konsekvensbasert tenkning til en mer moden forståelse som tar hensyn til intensjoner, rettferdighet og fleksibilitet i regler.
Beskriv Kohlbergs teori om moral
Kohlberg teori om moralsk utvikling bygde videre på Piagets arbeid. Han mente at både Freud og behavioristene overså selve kjernen i moral – nemlig hvordan mennesker resonnerer seg frem til rett og galt.
Han mente at barn gradvis utvikler et tankesystem om rettferdighet, regler og rettigheter.
For å studere dette brukte han moralske dilemmaer, der det viktigste var hvordan man begrunner valget, ikke hvilket svar man gir. Den mest kjente er Heinz-dilemmaet:
Heinz har en kone som er døende av kreft. En lokal kjemiker har laget en medisin som kan redde henne, men selger den for ti ganger produksjonskostnadene. Heinz klarer bare å skaffe halvparten av pengene og ber om å få kjøpe medisinen billigere eller betale resten senere, men kjemikeren nekter. I desperasjon bryter Heinz seg inn og stjeler medisinen.
Beskriv Kohlbergs seks stadier for moralsk utvikling, gruppert i tre nivåer:
1. Prekonvensjonelt nivå (stadium 1–2): Moral handler om konsekvenser. Barn vurderer rett og galt ut fra straff eller belønning. For eksempel kan de si at Heinz ikke burde stjele fordi han vil bli straffet, eller at han burde stjele fordi straffen blir mindre enn om kona dør.
2. Konvensjonelt nivå (stadium 3–4): Moral handler om å følge regler, autoriteter og gruppens forventninger. Heinz burde kanskje stjele fordi en god ektemann tar vare på sin kone (stadium 3), eller han burde la være fordi det er galt å bryte loven (stadium 4).
3. Postkonvensjonelt nivå (stadium 5–6): Moral handler om prinsipper som rettferdighet og universelle verdier. Heinz burde stjele fordi retten til liv er viktigere enn loven (stadium 5), eller avgjørelsen styres av personlige, indre prinsipper (stadium 6) – for eksempel at man ikke kan leve med seg selv om man lar en annen dø, eller at man aldri kan rettferdiggjøre tyveri.
Kohlbergs teori viser dermed at moralsk utvikling innebærer en bevegelse fra enkel konsekvenstenkning, via fokus på regler og autoriteter, til mer abstrakt og prinsippbasert resonnering.
Beskrev noe av kritikken mot Kohlberg som handler om uklare stadier.
Kohlbergs stadier av moralsk utvikling viser seg å være mindre tydelige enn han først beskrev.
Skåringssystemet var komplisert og skapte uenighet mellom forskere, noe som førte til revisjoner, blant annet innføring av et nytt stadium (7), et delstadium (4.5) og sammenslåing av stadium 5 og 6.
I praksis varierer barns svar på moralske dilemmaer mer enn modellen tilsier: selv små barn kan resonere på høyere nivåer, og mange gir svar som spenner over flere stadier samtidig. Dette gjør det vanskelig å plassere individers moralske utvikling i klare kategorier.
Nyere forskning tyder derfor på at moral ikke utvikler seg gjennom et fast trinnsystem, men heller består av ulike former for resonnering som kan komme til uttrykk på forskjellige måter, avhengig av kontekst og kultur.
Beskriv kritikken fra Gilligan til Kohleberg sin teori.
Kohlbergs teori bygde på data fra middelklassegutter, noe som førte til kjønnsbias i forståelsen av moralsk utvikling.
I 1977 kritiserte Carol Gilligan dette og hevdet at kvinner ofte vektlegger empati og omsorg, mens menn fokuserer mer på rettferdighet.
Ved å ignorere denne forskjellen fremsto kvinner feilaktig som mindre moralsk utviklet i Kohlbergs modell.
Gilligan mente at når omsorgsperspektivet inkluderes, viser kvinner like sofistikert moralsk resonnering som menn – bare med et annet fokus. Om ikke mer sofistikert moralsk resonnering enn menn.
Forklare Gilligans trestegsmodell for moralsk utvikling.
Gilligan foreslo en egen trestegsmodell for moralsk utvikling, der jenter ofte utvikler seg raskere enn gutter.
Barn starter i et før-konvensjonelt stadium, hvor individuell overlevelse er det eneste som betyr noe.
Deretter går de inn i et konvensjonelt stadium, hvor empati og omsorg for andre fører til en tro på at å ofre seg selv har en verdi i seg selv.
Til slutt, i et post-konvensjonelt stadium, kombinerer barn omsorg for seg selv og omsorg for andre i et integrert moralsk resonnement som tar hensyn til begge deler.
Hva er hovedforskjellen mellom Kohlberg og Gilligan sitt syn på moral?
Forskjellen ligger i hva de så som moralens grunnprinsipp.
For Gilligan er det sentrale at vi har et ansvar for å ta vare på og hjelpe andre, mens for Kohlberg handler moral først og fremst om rettferdighet og likebehandling.
Begge teoriene ser altså moral som et system av regler og prinsipper, men de legger vekt på ulike kjerneverdier – Gilligan på omsorg, og Kohlberg på rettferdighet.
Hva går kritikken mot Gilligan ut på?
Gilligans teori vektlegger omsorg og relasjoner, men forskning viser at kjønnsforskjellene er små.
De fleste studier av Kohlbergs modell finner ingen stabile forskjeller mellom kjønn, og både menn og kvinner bruker både omsorgs- og rettferdighetsresonnement, avhengig av situasjonen.
Kvinner viser noe større tendens til omsorgsresonnement, men forskjellen er marginal.
Gilligans arbeid er også kritisert for et smalt utvalg, og kulturstudier viser at omsorg ofte forstås som sosial plikt heller enn personlig empati.
Si noe om kritikken mot Kohlberg som handler om kultur.
Kohlbergs teori har blitt kritisert for å overse kulturelle forskjeller. Forskning viser at moral ikke nødvendigvis utvikler seg gjennom samme trinnvise progresjon i alle kulturer, slik han antok.
I individualistiske samfunn vektlegges individets rettigheter, mens kollektivistiske kulturer legger større vekt på plikter overfor fellesskapet.
Studier tyder på at mennesker i ulike kulturer bruker både rettighets- og pliktbasert resonnering, men på ulike måter avhengig av kontekst. Dette peker mot at moral formes av både kultur og situasjon, og at Kohlbergs universelle stadieteori derfor blir for snever.
Beskriv domenespesifikk moralsk resonnering
Piaget, Kohlberg og Gilligan beskrev moral som en universell progresjon gjennom stadier, men nyere perspektiver peker på at moralsk resonnering kan være domenespesifikk – altså at ulike situasjoner aktiverer ulike former for moral, knyttet til evolverte systemer for selvbeskyttelse og sosiale relasjoner.
Haidt har foreslått et pluralistisk syn, der moral bygger på fem grunnleggende moduler: omsorg/skade, rettferdighet/gjensidighet, lojalitet, respekt for autoritet og renhet/hellighet.
Disse modulene er videreutviklet gjennom kultur og kognisjon, og gir opphav til moralske følelser samt forestillinger om dyder og laster.
Domenespesifisitet innebærer altså at **bestemte typer situasjoner utløser bestemte former for moralsk resonnering, og at disse med tiden tolkes og uttrykkes på ulike måter avhengig av kultur. **
Hva sier forskning om når moral starter?
Psykologer har lenge trodd at barn først utvikler evnen til å skille mellom rett og galt i førskole- eller småskolealderen, gjennom påvirkning fra kultur og oppdragelse.
Nyere forskning viser imidlertid at noen sider av moral kan oppstå allerede i spedbarnsalderen som en del av følelseslivet.
I klassiske eksperimenter fikk spedbarn se en trekant som hjalp en ball opp en bakke, og en firkant som hindret den. Når barna senere så ballen bevege seg mot hjelperen eller hindreren, reagerte de med overraskelse (ser lengre) når ballen gikk til hindreren. Da de fikk velge mellom figurene, valgte selv seks måneder gamle barn oftest hjelperen.
Forskerne konkluderte med at spedbarn viser tidlige “moralske følelser”, de liker hjelpsomme aktører mer enn hindrende, og reagerer negativt på “slemme” handlinger.
Hva er noe av kritikken på at selv små barn har utviklet moral (klassisk studie med geometriske figurer)?
Eksperimentet viste at små barn foretrakk en figur som hjalp en annen fremfor en figur som hindret. Dette har blitt tolket som tidlige tegn på moral. Samtidig finnes det flere diskusjonspunkter på dette funnet.
Forenklede scenarier: Oppsettet med enkle figurer på en bakke er svært kunstig, og det kan være uklart om barns valg virkelig reflekterer moralsk vurdering.
Generaliserbarhet: Det er usikkert om resultatene kan overføres til mer komplekse og virkelige situasjoner i barns liv.
Alternative forklaringer: Kanskje barna bare foretrekker oppadgående bevegelse eller den visuelle dynamikken, heller enn å vurdere handlingen som “snill” eller “slem”.
Kort sagt: Eksperimentet gir spennende indikasjoner på at moral kan starte svært tidlig, men det er usikkert om dette faktisk viser “ekte” moralsk tenkning eller om andre forklaringer er mer sannsynlige.
Hva vet vi om sammenhengen mellom moralsk tro og moralsk handling?
Forskning viser at det ikke er en enkel sammenheng mellom moralsk resonnering og faktisk atferd.
Folk kan gjøre samme handling av ulike moralske grunner, og det er ofte lite konsistens mellom holdninger og handlinger – som når barn jukser i én situasjon, men ikke i en annen.
Studier som Milgrams lydighetsforsøk viser at kontekst påvirker moralsk atferd sterkt.
Noen har også sterke moralske meninger uten å kunne forklare hvorfor – kjent som moral dumbfounding.
Konklusjonen er at moral tro og moral handling ikke alltid samsvarer direkte. Sammenhengen er kompleks og påvirkes av situasjon, kontekst og mange andre faktorer.
Beskriv moral dumbfounding. Nevn to eksempler.
Moral dumbfounding beskriver situasjoner der folk har sterke meninger om rett og galt, men ikke kan forklare hvorfor.
Det viser et skille mellom “magefølelse” og rasjonell begrunnelse.
Et kjent eksempel er scenarioet der et søskenpar har frivillig, beskyttet sex uten negative konsekvenser. De fleste reagerer med avsky og mener det er galt, men klarer ikke forklare hvorfor.
Slike reaksjoner tyder på at følelser – som avsky, sinne eller forakt – kan styre moralske vurderinger uten at man bevisst reflekterer over prinsipper.
Forsøk som trolley-problemene viser også forskjellen mellom upersonlige og personlige moralske situasjoner.
Folk aksepterer gjerne å trekke i en spak for å redde fem personer på bekostning av én, men reagerer sterkt negativt på å dytte en person foran vogna, selv om utfallet er det samme.
Hjerneskanninger viser at emosjonelle områder er mer aktive i personlige scenarioer.
Hvilke to kategorier kan vi dele atferd inn i ifølge forskning på moralsk utvikling? Og beskriv kort de to.
Forskning på moralsk utvikling konsentrert seg om to brede kategorier av atferd: prososial atferd og antisosial atferd.
Antisosial atferd omfatter handlinger som skader andre individer eller grupper.
Prososial atferd, eller atruisme, er handlinger som er rettet mot å hjelpe eller gagne andre mennesker. Det kan være små eller store handlinger der man setter andres behov foran egne, og ofte innebærer det en kostnad eller oppofrelse for den som hjelper.
Eksempler på prososial atferd er å dele mat eller leker med andre eller trøste noen som er lei seg.
Hva viser forskning om instrumentell hjelp og tidlig prososial atferd?
Forskning viser at selv svært små barn kan opptre altruistisk gjennom det som kalles instrumentell hjelp – å hjelpe andre med å nå et mål uten å få noen fordel selv.
I en studie deltok 14 måneder gamle barn som spontant hjalp en voksen med oppgaver som å plukke opp gjenstander utenfor rekkevidde. Resultatene viste at barna hjalp betydelig oftere når den voksne faktisk trengte hjelp, noe som tyder på at prososial atferd utvikler seg tidlig.
Senere studier bekrefter dette. Allerede ved 18 måneder kan barn overvinne fysiske hindringer eller ofre egen lek for å hjelpe, og de gjør det like ofte uten belønning som med. Ytre belønninger kan til og med redusere ønsket om å hjelpe.
Funn fra sjimpanser peker på at denne formen for hjelp har dype evolusjonære røtter, og at viljen til å hjelpe andre er en grunnleggende del av menneskers natur.
Hva vet vi om faktorer som påvirker prososial atferd på ulike tidspunkt i barndommen?
Prososial atferd utvikler seg gradvis og påvirkes av ulike faktorer på forskjellige tidspunkter i barndommen.
I de to første leveårene handler hjelpeatferd mest om nærhet, likhet og barnets reaksjon på andres nød.
Fra treårsalderen begynner gjensidighet å spille en rolle, der barn hjelper fordi de forventer at andre vil gjøre det samme tilbake.
Når de blir fire år, tar de i større grad hensyn til den andres materielle behov og kan prioritere noen som trenger det mer enn dem selv.
Fra femårsalderen blir også det å bli observert viktig, og barn kan hjelpe fordi de ønsker anerkjennelse eller å fremstå positivt overfor andre.
Si noe om sosialisering og prososial atferd.
Sosialisering kan forme prososial atferd allerede i de første tre leveårene. Tidlige tegn på dette er at barn viser, deler og øver på å ta tur.
Forskning viser at sosialisering – altså påvirkningen fra omgivelsene – er mer avgjørende enn temperament for barns prososiale handlinger.
Videre spiller foreldre en sentral rolle. Mors sensitivitet, måten hun snakker med barnet om tanker og følelser og samspillet mellom disse faktorene, kan forutsi graden av prososial atferd hos barn så tidlig som ved 18 måneders alder.
Kort sagt: Barns vilje til å hjelpe og dele utvikles ikke bare av medfødte trekk, men i stor grad av hvordan de sosialiseres, spesielt gjennom tidlig foreldresamspill.
Beskriv en studie som viser kulturelle forskjeller i små barns prososiale atferd, med utgangspunkt i barn fra Berlin (Tyskland) og Delhi (India).
En studie har undersøkt kulturelle forskjeller i små barns prososiale atferd, med utgangspunkt i barn fra Tyskland og India.
Resultatene viser at det finnes tydelige forskjeller i hva som henger sammen med barns prososiale handlinger i de to kulturene.
Hos barn i Berlin var prososial atferd mer knyttet til selvbevissthet og kognitiv utvikling, som for eksempel speilgjenkjenning og utforskende atferd. Dette reflekterer et kulturelt fokus på autonomi og individuell utvikling.
Hos barn i Delhi derimot var prososial atferd sterkere koblet til sosiale mål og lydighet, altså verdier som legger vekt på fellesskap, respekt og relasjoner.
Kort sagt viser studien at små barns prososiale handlinger utvikles i samspill med de kulturelle verdiene de vokser opp med – i vestlige samfunn knyttes de mer til selvstendighet, mens i ikke-vestlige samfunn knyttes de mer til sosiale forpliktelser og tilpasning til gruppen.
-
1 - Approaching Psychological Development34
-
2 - Early perceptual development20
-
3 - Motor development & Jean Piaget´s theory32
-
4 - Representing objects and agents in early infancy22
-
5 - Language Development37
-
6 - The growth of knowledge39
-
7 - Attachement31
-
8 - Emotion and Temperament43
-
9 - Moral development31
-
10 - The growth of cognitive skills19
-
10 - Drawings and Reading13
-
11 - Knowing ourselves, knowing others27
-
12 - The child's expanding social world40
