Hva er moral?
Moral handler om forestillinger om rett og galt, godt og ondt, og hvordan mennesker bør oppføre seg mot hverandre. Det er altså et sett av verdier, normer og prinsipper som styrer handlingene våre og vurderingene vi gjør.
Hva er forholdet mellom moral og dyr? Hva støtter moral, og hva ser man på tvers av kulturer?
Moral er en grunnleggende egenskap som skiller mennesker fra dyr.
Moralen gjør det mulig å støtte kooperative systemer, og på tvers av kulturer finner vi at verdier som hjelpsomhet, rettferdighet og respekt blir vurdert som moralsk relevante.
Hva er hovedkomponentene i moral? Hva viser disse sammen om moral?
Hovedkomponentene i moral er følelser, kognisjon og atferd.
- Følelser (Emotion): Mange moralske vurderinger er nært knyttet til emosjoner som empati, skyld, skam eller stolthet. Følelser kan dermed fungere som drivkraft for moral.
- Kognisjon (Cognition): Moralske handlinger krever også refleksjon og vurdering – evnen til å skille rett fra galt og til å resonnere om rettferdighet og regler.
- Atferd (Behavior): Til slutt uttrykkes moral i handlinger, som å hjelpe andre, vise respekt eller opptre rettferdig.
Til sammen gjør disse tre komponentene at moral ikke bare er et indre fenomen, men også noe som vises i hvordan mennesker tenker, føler og handler. På den måten legger moral grunnlaget for samarbeid, sosial orden og fellesskap i menneskelige samfunn.
Hva er den psykoanalytiske tilnærmingen til moral? Hva er noen av dens viktige poenger selv idag?
Den psykoanalytiske tilnærmingen til moralutvikling, slik Freud beskrev den, vektlegger utviklingen av superegoet.
Superegoet fungerer som en slags indre dommer som vurderer om id’ets impulser er moralsk akseptable. Selv om denne teorien i stor grad mangler empirisk støtte i dag, inneholder den likevel noen viktige poenger.
For det første fremhever Freud at følelser er en sentral del av moral. Videre påpekte han at** tidlige samspillserfaringer med omsorgspersoner bidrar til hvordan moral utvikles hos barnet. Til slutt understreket han at moralske standarder må internaliseres, altså gjøres til en del av barnets indre verdier og samvittighet**, for at de skal kunne styre handlinger på en stabil måte.
Hva sier sosial læringsteori om moral? Hvordan læres det? Hvordan påvirkes det? Hva er forskjellen på selvregulering og moralsk frakobling?
Den sosiale læringsteorien vektlegger at moralsk atferd ikke er medfødt, men læres gjennom erfaring. Barn og voksne tilegner seg moralske handlinger ved å observere andre, gjennom belønning og forsterkning når de handler moralsk, og gjennom straff når de bryter regler eller normer.
Moralsk atferd påvirkes også sterkt av situasjonsfaktorer. Et kjent uttrykk, “opportunity makes the thief”, illustrerer hvordan mennesker kan handle umoralsk dersom situasjonen legger til rette for det, selv om de ellers ville vurdert handlingen som galt.
Til slutt trekkes det frem et viktig skille mellom selvregulering og moralsk frakobling.
Selvregulering innebærer å kontrollere egne impulser og leve opp til indre moralske standarder, mens moralsk frakobling innebærer at man finner måter å rettferdiggjøre eller distansere seg fra egne handlinger, slik at man kan begå handlinger som ellers ville blitt vurdert som uetiske.
Hva bygger Piagets teori om moral utvikling på, og hvordan undersøkte han dette? Hvordan sier han at moral utvikles gjennom livet?
Piagets teori om moralsk utvikling bygger på hans generelle teori om kognitiv utvikling. Han mente at moral ikke er et eget domene, men utvikler seg i takt med barnets kognitive modning og følger bestemte stadier.
I sine studier undersøkte Piaget **hvordan barn forsto og brukte regler, hvordan de vurderte skyld, og hvordan de resonnerte om rettferdighet. **
Et kjent eksempel er historiene om to gutter: den ene som ved et uhell knuste mange kopper, og den andre som med vilje prøvde å stjele syltetøy, men bare knuste én kopp.
Mens voksne vurderer intensjonen som viktigst, mente små barn at gutten som knuste flest kopper var mest skyldig, fordi de fokuserte på konsekvensene heller enn hensikten.
Ifølge Piaget utvikles dermed moral gradvis fra en konsekvensbasert tenkning til en mer moden forståelse som tar hensyn til intensjoner, rettferdighet og fleksibilitet i regler.
Hva er de tre stadiene i barns moralske utvikling, ifølge Piaget?
Piaget beskrev tre hovedstadier i barns moralske utvikling som er det premoralske stadiet, det heteronome stadiet og det autonome stadiet.
Det første, det premoralske stadiet, varer frem til rundt fireårsalderen. I denne fasen har barn ingen tydelig bevissthet om regler, og de bruker verken moralske prinsipper eller begreper om rettferdighet.
Fra cirka fire til ti år befinner barn seg i det heteronome stadiet. Her oppfatter de regler som faste og uforanderlige, omtrent som naturlover. Når de vurderer skyld, legger de mest vekt på konsekvensene av handlingen og ikke på intensjonene bak. For eksempel kan et barn mene at en som ved et uhell ødelegger mange kopper er mer skyldig enn en som med vilje ødelegger én kopp. I denne perioden har de også liten forståelse for hvilken straff som er passende i ulike situasjoner.
Fra rundt ti–elleve år og oppover går barn inn i det autonome stadiet. Nå forstår de at regler er menneskeskapte avtaler som kan endres dersom alle parter er enige. De begynner også å legge vekt på intensjoner når de vurderer skyld, og de ser at straffen bør stå i forhold til alvorlighetsgraden av handlingen. Dette markerer en mer moden form for moralsk resonnering, der rettferdighet og samarbeid blir sentrale.
Ifølge Piaget utvikles dermed moral gradvis fra en konsekvensbasert tenkning til en mer moden forståelse som tar hensyn til intensjoner, rettferdighet og fleksibilitet i regler.
Beskriv Kohlbergs teori om moral. Hva mente han om Freud og behavioristene sitt syn på moral?
Kohlberg bygde videre på Piagets arbeid da han utviklet sin teori om moralsk utvikling. Han mente at både Freud og behavioristene overså selve kjernen i moral – nemlig **hvordan mennesker faktisk resonnerer om rett og galt. **
Ifølge Kohlberg blir barn moralske ved gradvis å utvikle et system av tanker og overbevisninger om rettferdighet, regler og individuelle rettigheter.
Han påpekte at denne utviklingen tar tid: barn trenger lang erfaring før de danner presise oppfatninger og resonnementsmønstre, og i tidlige faser blander de ofte sammen moralske spørsmål med temaer som makt, tvang og autoritet. Å oppdage hva som faktisk hører inn under moral, utgjorde kjernen i Kohlbergs modell.
Hvilke seks stadier beskrev Kohlberg av moralsk utvikling? Hva er likt med Piaget sin teori?
Han beskrev opprinnelig seks stadier av moralsk utvikling, som viser hvordan barns forståelse av rett og galt gradvis endres.
Disse seks stadiene grupperte han senere i tre hovednivåer for moralsk resonnering: før-konvensjonelt, konvensjonelt og post-konvensjonelt.
Denne inndelingen har klare paralleller til Piagets teori, som også beskriver en utvikling der barnet først er uvitende om regler, deretter forholder seg bokstavelig til dem, og til slutt utvikler evne til mer abstrakt og fleksibel tenkning.
Hvordan utviklet Kohlberg sin teori om moral? Hvordan undersøkte han det? Hva er poenget for Kohlberg med barnas svar?
For å undersøke barns moralske resonnement utviklet han metoden med moralske dilemmaer, som er korte historier om vanskelige moralske valg.
Den mest kjente er Heinz-dilemmaet: Heinz har en kone som er døende av kreft. En lokal kjemiker har laget en medisin som kan redde henne, men selger den for ti ganger produksjonskostnadene. Heinz klarer bare å skaffe halvparten av pengene og ber om å få kjøpe medisinen billigere eller betale resten senere, men kjemikeren nekter. I desperasjon bryter Heinz seg inn og stjeler medisinen.
Dilemmaet stiller spørsmål om Heinz burde ha stjålet medisinen, og hvorfor eller hvorfor ikke. Poenget for Kohlberg var ikke om barnet sa ja eller nei, men hvordan de resonnerte rundt valget.
Hva går pre-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?
Pre-konvensjonelle moralske resonnementer (2 - 10 år) er basert på forventet straff eller belønning, heller enn internaliserte verdier.
Hva går konvensjonelle moralske resonnementer ut på?
Konvensjonelle moralske resonnementer (9 år og eldre) er basert på samsvar med sosiale forventninger, lover og plikter.
Hva går post-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?
På det post-konvensjonelle nivået (12 år og eldre) i Kohlbergs teori om moralsk utvikling går mennesker utover regler, lover og sosiale normer når de vurderer hva som er rett og galt.
Moralen baseres i større grad på refleksjon, samvittighet og universelle prinsipper.
Beskrev noe av kritikken mot Kohlberg som handler om uklare stadier.
Kohlbergs stadier av moralsk utvikling viser seg å være mindre tydelige enn han først beskrev. Skåringssystemet var komplisert og skapte uenighet mellom forskere, noe som førte til revisjoner – blant annet innføring av et nytt stadium (7), et delstadium (4.5) og sammenslåing av stadium 5 og 6.
I praksis varierer barns svar på moralske dilemmaer mer enn modellen tilsier: selv små barn kan resonere på høyere nivåer, og mange gir svar som spenner over flere stadier samtidig. Dette gjør det vanskelig å plassere individers moralske utvikling i klare kategorier.
Nyere forskning tyder derfor på at moral ikke utvikler seg gjennom et fast trinnsystem, men heller består av ulike former for resonnering som kan komme til uttrykk på forskjellige måter, avhengig av kontekst og kultur.
Beskriv kritikken fra Gilligan til Kohlberg sin teori. Hva mente hun?
Da Kohlberg utviklet sine skalaer for moralsk resonnering på 1950-tallet, baserte han stadiene på data han samlet inn fra middelklassegutter. I begynnelsen tenkte ingen over konsekvensene av å ikke inkludere jenter. Situasjonen endret seg imidlertid dramatisk i 1977, da Carol Gilligan hevdet at ulike former for moralsk resonnering kunne være mer fremtredende hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn.
I motsetning til Kohlbergs stadier, som vektlegger rettferdighet, mente Gilligan at jenter og kvinner oftere legger vekt på empati og omsorg i sine moralske vurderinger.
Ved å overse denne kjønnsforskjellen, argumenterte hun, fremstår kvinner som mindre moralsk utviklet enn menn i Kohlbergs system.
Forklare Gilligans trestegsmodell for moralsk utvikling.
Gilligan foreslo en egen trestegsmodell for moralsk utvikling, der jenter ofte utvikler seg raskere enn gutter.
Barn starter i et før-konvensjonelt stadium, hvor individuell overlevelse er det eneste som betyr noe.
Deretter går de inn i et konvensjonelt stadium, hvor empati og omsorg for andre fører til **en tro på at å ofre seg selv har en verdi i seg selv. **
Til slutt, i et post-konvensjonelt stadium, kombinerer barn omsorg for seg selv og omsorg for andre i et integrert moralsk resonnement som tar hensyn til begge deler.
Hva er hovedforskjellen mellom Kohlberg og Gilligan sitt syn på moral?
Forskjellen ligger i hva de så som moralens grunnprinsipp: For Gilligan er det sentrale at vi har et ansvar for å ta vare på og hjelpe andre, mens for Kohlberg handler moral først og fremst om rettferdighet og likebehandling.
Begge teoriene ser altså moral som et system av regler og prinsipper, men de legger vekt på ulike kjerneverdier – Gilligan på omsorg, og Kohlberg på rettferdighet.
Hva går kritikken mot Gilligan ut på?
Gilligans teori om moralsk utvikling, som legger vekt på omsorg og relasjoner, har – på samme måte som Kohlbergs modell – blitt gransket for kjønnsforskjeller og kulturelle variasjoner.
Forskning viser at rundt 90 % av studiene av Kohlbergs stadier ikke finner kjønnsforskjeller, og i de tilfellene der de opptrer, varierer det hvem som scorer høyest.
Når det gjelder omsorgsbasert moral, tyder funn på at både menn og kvinner benytter både omsorgs- og rettferdighetsorientert resonnement, avhengig av situasjon. Kvinner ser ut til å bruke omsorgsresonnement noe oftere og kan lettere veksle mellom de to formene, men forskjellene er små.
Gilligans forskning har også blitt kritisert for å bygge på et smalt utvalg av kvinner fra eliteuniversiteter, mens bredere studier viser mindre kjønnsforskjeller og til tider en dominans av rettferdighetsresonnement hos begge kjønn.
Kulturstudier, blant annet fra Japan og India, antyder dessuten at omsorg ofte forstås mer som plikt knyttet til samfunnsroller og fellesskap enn som mellommenneskelig empati, slik Gilligan beskrev.
Si noe om kritikken mot Kohlberg som handler om kultur.
Kohlbergs teori har blitt kritisert for å overse kulturelle forskjeller.
Forskning viser at moral ikke nødvendigvis utvikler seg gjennom samme trinnvise progresjon i alle kulturer, slik han antok.
I individualistiske samfunn vektlegges** individets rettigheter**, mens kollektivistiske kulturer legger større vekt på plikter overfor fellesskapet.
Studier tyder på at mennesker i ulike kulturer bruker både rettighets- og pliktbasert resonnering, men på ulike måter avhengig av kontekst. Dette peker mot at moral formes av både kultur og situasjon, og at Kohlbergs universelle stadieteori derfor blir for snever.
Beskriv nyere teorier (domenespesifikk) om moralsk resonnering.
Piaget, Kohlberg og Gilligan utviklet teorier om moralsk utvikling som har inspirert omfattende forskning. Likevel fanger ikke deres modeller hele bredden av mulige utviklingsveier til moden moralsk tenkning. Felles for dem er en vekt på universelle stadier som antas å gjelde i alle moralske situasjoner.
Nyere teorier foreslår derimot at moralsk resonnering kan være domenespesifikk – altså at ulike typer situasjoner utløser forskjellige former for moralsk tenkning. Denne ideen passer inn i et pluralistisk perspektiv, der moral forstås som bestående av flere grunnleggende domener.
Jonathan Haidt har for eksempel foreslått at mennesker har fem evolusjonært forankrede «moralske moduler»:
* omsorg/skade
* rettferdighet/gjensidighet
* lojalitet til gruppen
* respekt for autoritet
* renhet/hellighet.
Gjennom menneskelig kultur og kognisjon er disse modulene videreutviklet til moralske følelser og våre forestillinger om dyder og laster.
Dermed peker nyere perspektiver på moral mot et mer mangfoldig og kontekstavhengig syn, der moralsk resonnering formes i samspillet mellom menneskets natur, kulturelle tradisjoner og de konkrete situasjonene vi står i.
Hva sier forskning om når moral starter?
Psykologer har lenge trodd at barn først utvikler evnen til å skille mellom rett og galt i førskole- eller småskolealderen, gjennom påvirkning fra kultur og oppdragelse. Nyere forskning viser imidlertid at noen sider av moral kan oppstå allerede i spedbarnsalderen som en del av følelseslivet.
I klassiske eksperimenter fikk spedbarn se en trekant som hjalp en ball opp en bakke, og en firkant som hindret den. Når barna senere så ballen bevege seg mot hjelperen eller hindreren, reagerte de med overraskelse (ser lengre) når ballen gikk til hindreren.
Da de fikk velge mellom figurene, valgte selv seks måneder gamle barn oftest hjelperen.
Forskerne konkluderte med at spedbarn viser tidlige “moralske følelser”, fordi de liker hjelpsomme aktører mer enn hindrende, og reagerer negativt på “slemme” handlinger.
Hva er noe av kritikken på at selv små barn har utviklet moral (klassisk studie med geometriske figurer)?
Eksperimentet viste at små barn foretrakk en figur som hjalp en annen fremfor en figur som hindret. Dette har blitt tolket som tidlige tegn på moral. Samtidig finnes det flere diskusjonspunkter på dette funnet.
Forenklede scenarier: Oppsettet med enkle figurer på en bakke er svært kunstig, og det kan være uklart om barns valg virkelig reflekterer moralsk vurdering.
Generaliserbarhet: Det er usikkert om resultatene kan overføres til mer komplekse og virkelige situasjoner i barns liv.
Alternative forklaringer: Kanskje barna bare foretrekker oppadgående bevegelse eller den visuelle dynamikken, heller enn å vurdere handlingen som “snill” eller “slem”.
Kort sagt: Eksperimentet gir spennende indikasjoner på at moral kan starte svært tidlig, men det er usikkert om dette faktisk viser “ekte” moralsk tenkning eller om andre forklaringer er mer sannsynlige.
Hva vet vi om sammenhengen mellom moralsk tro og moralsk handling?
Forskning viser at det** ikke finnes noen enkel eller direkte kobling mellom moralsk resonnering og faktisk atferd.** Ulike nivåer av moralsk resonnement kan føre til samme handling.
Det er heller ingen fullstendig konsistens mellom moral og handling. Barn som jukser i klasserommet gjør det ikke nødvendigvis i skolegården, og mennesker kan fordømme en handling de selv senere utfører. Også Milgrams lydighetsstudie illustrerer hvordan moralske prinsipper kan bryte sammen i møte med situasjonspress.
I tillegg kan mennesker ha sterke oppfatninger om rett og galt uten å kunne begrunne dem – et fenomen kalt moral dumbfounding.
Konklusjonen er at moralsk tro og moralsk handling ikke alltid samsvarer. Sammenhengen er kompleks, og påvirkes av både situasjon, kontekst og psykologiske mekanismer.
Beskriv «moral dumbfounding».
«Moral dumbfounding» beskriver situasjoner der folk har sterke meninger om rett og galt, men ikke kan forklare hvorfor. Det peker på at moralske vurderinger kan styres mer av instinkt og følelser enn av rasjonell tenkning.
Et kjent eksempel er scenarioet der et søskenpar har frivillig, beskyttet sex uten negative konsekvenser. De fleste reagerer med avsky og mener det er galt, men klarer ikke forklare hvorfor. Slike reaksjoner tyder på at følelser – som avsky, sinne eller forakt – kan styre moralske vurderinger uten at man bevisst reflekterer over prinsipper.
Forsøk som trolley-problemene viser også forskjellen mellom upersonlige og personlige moralske situasjoner. Folk aksepterer gjerne å trekke i en spak for å redde fem personer på bekostning av én, men reagerer sterkt negativt på å dytte en person foran vogna, selv om utfallet er det samme.
Hjerneskanninger viser at emosjonelle områder er mer aktive i personlige scenarioer.
-
1 - Approaching Psychological Development32
-
2 - Early perceptual development17
-
3 - Motor development & Jean Piaget´s theory29
-
4 - Representing objects and agents in early infancy18
-
5 - Language Development25
-
6 - Piaget16
-
6 - Domains of knowledge20
-
7 - Attachement28
-
8 - Emotion18
-
8 - Temperament11
-
9 - Moral development32
-
10 - The growth of cognitive skills27
-
11 - Knowing ourselves, knowing others36
-
12 - The child's exapanding social world44
