Applikasjonens tre logiske lag (trelags applikasjonarkitektur)
- Brukergrensesnittet: Den ferdige appen (Front end)
Brukergrensesnittet er den delen av applikasjonen som intragerer med brukeren. Den består av skjermbilder, menyer og inputfelt som brukeren samhandler med. Denne delen handler om hvordan dataene presenteres og hvordan brukerinteraksjoner håndteres. Målet er å levere et brukervennlig grensesnitt som enkelt lar brukere utføre oppgaver og få tilgang til informasjon (ref Appen vår i PowerApps). - Forretningslogikklaget:
appens funksjoner, filtre, beregninger og valideringer. Forretningslogikk, også kjent som domenelaget, er der hvor forretningsregler og logikk for applikasjonen er definert. Dette laget styrer applikasjonens funksjonalitet ved å utføre detaljerte prosesseringsoppgaver, valideringer, beregninger og ytelsesbeslutninger. Forretningslogikklaget kommuniserer mellom brukergrensesnittlaget og datalaget, og sørger for at brukerhandlinger fører til de riktige operasjonene på dataene. Eks: Sjekk av Availability/Tilgjengelighet, IMO-krav og overlappende kontrakter. - Database:
Dette er laget der data lagres, hentes og håndteres på forespørsel fra forretningslogikklaget. Det isolerer forretningslogikk- og brukergrensesnitt laget fra direkte interaksjon med databasen eller andre datalagringsmekanismer.
Normalisering
1NF:
Rekkefølge rader er skrevet opp i har ikke betydning
Datatyper er ikke blandet i samme kolonne, eks “179”, “178”, “Et sted mellom 168 og 171”, “180”
Har en primærnøkkel
Er ikke lov å ha de samme gruppene mange ganger, gjentakende grupper.
2NF:
Ikke-nøkkel egenskaper er avhengig av hele primærnøkkelen. Hele attributten er avhengig av hele primærnøkkelen
3NF:
Hvert attributt i en tabell bør være avhengig av hele nøkkelen, og ikke noe annet enn nøkkelen.
Hva er de tre grunnpilarene for systematiske beslutninger?
1 Gjør usikkerhet eksplisitt
2 Inkluder ALLE relevante konsekvenser
3 Vær systematisk og konsistent
Regnearkets tre lag: formellaget, verdilaget og formateringslaget
- Formellaget: formlene vi legger inn. eks: =PI()
- Verdilaget: formlenes nøyaktige beregninger. eks: 3,14159
- Formateringslaget: bestemmer hvordan tallene i verdilaget vises på skjermen. eks: 3,14
Formatere celler i regneark og betinget formatering
Nummerformat (øk desimaler, acconting, prosent osv)
Justering (vannrett, loddrett, midstill, )
Skrift
Kantlinje
Fyll
Beskyttelse (eks: låse alle celler som ikke er inndata)
Betinget formatering
Angi formateringsregel
Behandle formateringsregler
God regnearkskikk
Oversiktelighet:
*Strukturer regnearket
Inn- og utdata
Grupper data
*Forklar variabler og benevnelser
Gjennomsiktighet:
*Trekk ut alle forutsetninger
Ingen skjulte forutsetninger, må legges i egne celler og ikke som konstanter i formler
*Unngå lange formler
Mellomresultater
Robusthet:
*Test inndata
Datavalidering
*Legg restriksjoner i modellen
Datavalidering
Dynamikk:
*Ikke legg konstanter i formlene
*Oppfatt inndata som tidsseriedata
Eks selv om pris er fast bør den kunne endres over tid
Databasehåndteringssystem. Definisjon, formål og funksjoner.
DBMS er programvaren som benyttes til å håndtere databasen.
Formål:
La en virksomhet sentralisere data, håndtere data effektivt og gi applikasjoner tilgang til dataene.
*opprette databaser
*vedlikeholde databaser
*søke i, oppdatere og beskytte databaser
Er mellomleddet mellom selve applikasjonen (forretningslogikken) og datafilene eller databaselaget. Brukes til å utforme strukturen på databasen.
Funksjoner:
Datadefinisjonsspråk (DDL): verktøy som brukes til å bygge opp databasen, definere tabeller, felter, nøkler og koblinger.
Datamanipulasjonsspråk (DML): registrere, endre, fjerne og søke etter data
DBMS korrigerer, standardiserer og verifiserer dataenes konsistens og integritet
EKS:
*Microsoft SQL Server
*MySQL fra Oracle
