Mendels 2.lov
Observasjonen at alleler på ulike loci (ofte) segregerer uavhengig av hverandre i meiosen. Det vil si at
lociene er i koblingslikevekt. Mendels 2 lov er ikke allmenngyldig og for tett koblede loci (nær
hverandre på samme kromosom) for eksempel, vil allelene i stedet tendere til å nedarves som en enhet – de vil være i koblingsulikevekt.
Genkonvertering (gene conversion)
Et rekombinasjonsfenomen i meiosen hvor sekvensen på en av homologene konverteres til å bli lik
sekvensen på den andre homologen. Rundt punktet hvor homologene kommer i fysisk kontakt
utveksler homologene komplimentære DNA-tråder. På seter hvor homologene er ulike ( f eks. ved
heterozygositet på en SNP) får vi ingen hydrogenbindinger mellom de komplementære trådene. Dette
gjenkjennes og rettes opp enzymatisk slik at de resulterende kromosomene får lik sekvens.
Hardy-Weinburg-forventningen
En prediksjon utledet av Hardy-Weinberg-modellen om forventet frekvens av genotyper ved Hardy
Weinberg-likevekt gitt de observerte allelfrekvensene. For et locus med to alleler med frekvens p og q
(hvor q = 1 – p) har vi ved Hardy-Weinberg-forventningen at E(g11) = p2, E(g12) = 2pq og E(g22) = q2.
Balanserende seleksjon
Seleksjon som opprettholder genetiske polymorfismer. De to viktigste typene er heterozygot fordel og
negativ frekvens avhengig seleksjon. Ved heterozygot fordel bevares begge alleler siden heterozygoten
er genotypen med høyest fitness og denne har begge alleler tilstede. Vi får en stabil polymorf likevekt
hvor marginalfitnessen til allelene er lik og begge beholdes. Ved negativ frekvensavhengig seleksjon har
genotypene høy fitness (og dermed allelene de inneholder) når de er sjeldne og avtagende fitness med
økt frekvens. Dette forhindrer at sjeldne alleler går tapt, men beholdes i en stabil, polymorf likevekt
(om ikke andre kompliserende faktorer som sterk heterozygot ulempe inngår i likningen).
Kin-seleksjon
Seleksjon som gir tilpasninger på familiegruppenivå på bekostning av individuell overlevelse og
reproduktiv suksess. Et eksempel er evolusjonen av arbeidsdeling og samarbeid hos eusosiale insekter
som har gitt mer produktive insektsamfunn (bestående av nære slektninger) selv om f eks. arbeider selv
ikke bidrar i reproduksjon. Dette kompenseres ved at dronningen reproduserer desto mer og hun er
bærer av de samme familiegruppe-favoriserende allelene som arbeiderne har.
fenotypisk plastisitet
Det at samme genotype kan uttrykke ulike fenotyper avhengig av miljøforhold. For eksempel kan
vanlopper fra samme genetiske klon utvikle en glatt eller en pigget fenotype avhengig av om det er
rovdyr tilstede i vannet under fosterutviklingen.
arvbarhet(heritability)
Andelen av den fenotypiske variansen i et fenotypisk trekk i en populasjon som er additiv genetisk
bestemt altså h2 = VA/VP
Coalscent-teori
En klasse av tilbakeskuende populasjonsgenetiske modeller. Altså at man tar utgangspunkt i den
genetiske variasjonen vi observerer i en populasjon i dag og søker å forstå hvordan den har oppstått fra
hendelser i tidligere generasjoner ved hjelp av statistiske modeller med eksplisitte antakelser, gjerne
med utgangspunkt i nøytralteorien for molekylær evolusjon.
