Hva menes med ”survival of the fittest” i darwinismen?
(a) de individene som er mest veltilpasset, lever lengst
(b) de individene som er mest veltilpasset, har størst suksess i formeringen
(c) de artene som er mest veltilpasset, er de mest stabile over tid
Riktig svar: b
Begrunnelse: Det dreier seg ikke om å leve så lenge som mulig. Hos flere edderkopparter spiser hunnen hannen etter paring. Edderkopphannen er likevel veltilpasset, selv om den ikke lever så lenge som den kunne ha gjort hvis den ikke hadde formert seg. Det dreier seg heller ikke om hvor stabil en hel art er. Da er kanskje bakterier mye mer veltilpasset enn mennesker, for det har vært bakterier i milliarder av år, mens menneskearten nok får en mye kortere «levetid». Det varierer jo også fra individ til individ innenfor arten hvor veltilpasset de er, og slagordet «survival of the fittest», som Darwin overtok fra Herbert Spencer, og brukte i femte utgave av On the Origin of Species, fra 1869, er et annet uttrykk for naturlig utvalg, som først og fremst gjelder tilpasninger hos individer.
Darwinismen hevder at
(a) kun arter innenfor samme slekt, har samme opphav
(b) selv vidt forskjellige arter kan ha sitt opphav i samme livsform
(c) ingen arter har samme opphav
Riktig svar: b
Begrunnelse: Dette er ideen om «Livets tre». Artene kan ifølge Darwin føres tilbake til
bare noen få artsformer i utgangspunktet, eller kanskje til én og samme urform, dvs.
livet har blitt «breathed into a few forms or into one» (Darwin 1859, s. 490). Artene er
ikke skapt hver for seg, og det er heller ikke tale om at mange arter er skapt hver for
seg, og så har det skjedd en evolusjon med disse (en slags blanding av særskilt
skapelse og evolusjon).
Darwinismen hevder at
(a) artene er uforanderlige
(b) artene har blitt til gjennom en langsom, gradvis utvikling
(c) artene har blitt til gjennom store sprang
Riktig svar: b
Begrunnelse: Artene er nettopp ikke uforanderlige. Det er slutt på de «evige støpeformene» hos Platon og Aristoteles. De kan heller ikke bli til gjennom store sprang (makromutasjoner). Seleksjon er noe som skjer over generasjoner og tar tid. Splittelsen av en gruppe i flere grupper som etter hvert blir til nye arter, tar også tid.
Hvilken av påstandene nedenfor er ikke forenlig med evolusjonsteorien?
(a) seleksjonspresset gjør at det oppstår nye, gunstige mutasjoner
(b) ugunstige mutasjoner ”lukes ut” gjennom seleksjon
(c) mutasjoner er arvelige
Riktig svar: a
Begrunnelse: Det er ikke seleksjonen som skaper selve mutasjonene. Det er ikke en tendens til å få gunstige mutasjoner i utgangspunktet. Tvert imot. Men når gunstige mutasjoner først har oppstått, så vil de spre seg i populasjonen, for de er arvelige. De ugunstige mutasjonene «lukes ut» i den forstand at de som har disse, ikke har så stor suksess i formeringen.
Evolusjonsteorien er uforenlig med
(a) troen på mennesket (humanismen)
(b) kreasjonisme/intelligent design
(c) troen på en personlig Gud (teismen)
Riktig svar: b
Begrunnelse: Det er fortsatt mulig å tro på mennesket (jf. f.eks. Kant), som har frihetsbevissthet og moralsk ansvar, for selv om noe har samme opphav, så kan det over tid bli svært forskjellig. Det er fortsatt mulig å tro på en personlig Gud. Man kan jo betrakte selve evolusjonen som den mest intelligente form for design (fremfor at artene må skapes hver for seg – en veldig tungvint løsning). Men kreasjonismen hevder at mennesket er skapt atskilt fra de andre artene, og det stemmer ikke med evolusjonsteorien.
Forskningsprogrammet som består i å gi evolusjonsteoretiske forklaringer på sosial
atferd blant mennesker kalles
(a) sosialdarwinisme
(b) sosiobiologi
(c) sosialpsykologi
(d) sosiologi
Riktig svar: b
Begrunnelse: Sosialdarwinisme er en ideologi, ikke et forskningsprogram. Sosialpsykologi og sosiologi er vitenskaper, ikke forskningsprogrammer innenfor en vitenskap, og de søker vanligvis ikke å gi evolusjonsteoretiske forklaringer, men derimot forklaringer ut ifra bl.a. sosial interaksjon eller samfunnsstrukturer. Sosiobiologi kan brukes f.eks. på atferd blant sosiale insekter, men anvendt på mennesker blir den et spesielt forskningsprogram.
Påstanden: ”Svakhet blant mennesker bør lukes ut, for det er slik det er i naturen” kan
følge fra
(a) evolusjonsteorien
(b) sosiobiologien anvendt på mennesket
(c) sosialdarwinismen
Riktig svar: c
Begrunnelse: Dette er en normativ påstand, altså en påstand om hvordan noe BØR være. Den kan ikke utledes fra en vitenskapelig teori, slik som evolusjonsteorien, som er deskriptiv, altså sier noe om hvordan noe ER. (Jf. Hume: Vi kan ikke slutte fra ER til BØR.) Naturen er vel egentlig uten moral, så hvordan kan den være et forbilde for oss, som er moralske vesener?
Påstanden: ”Vi kan forklare viktige trekk ved det moderne menneskets kultur ut ifra
biologiske instinkter” følger fra:
(a) eksperimentell biologi
(b) sosiobiologi anvendt på mennesket
(c) genetikkens lover
Riktig svar: b
Begrunnelse: Det er sosiobiologien anvendt på mennesket som forsøker å gjøre dette. Det er noe som har å gjøre med fortidsmennesket, så det er ikke lett å gjøre eksperimenter her. Det dreier seg heller ikke simpelthen om hva som følger av genene til mennesker sammen med genetikkens lover, for vi må ta hensyn til miljøet til fortidsmennesket.
Med ”genetisk determinisme” menes følgende:
(a) våre liv er forutbestemt fra unnfangelsen av
(b) at hvis det finnes et gen for egenskapen X, så er det nærmest uunngåelig at X
oppstår
(c) at hvis det finnes et gen for egenskapen X, så er det en viss sannsynlighet for at X oppstår i alle normale miljøer
Riktig svar: b
Begrunnelse: At livet er forutbestemt fra begynnelsen, kan følge av noe annet enn genetisk determinisme, f.eks. miljødeterminisme (påvirkning fra miljøet – også i mors liv – superbestemmer våre liv, og vi har ingen fri vilje) eller en slags religiøs skjebnebestemmelse (Gud har allerede sett hvordan våre liv blir). Vi må altså være mer presise, og også ta med nøyaktig hvordan livet skulle ha blitt forutbestemt, nemlig gjennom genene. At det er en viss sannsynlighet for at en egenskap oppstår hvis man er genetisk disponert for denne, er simpelthen det som ligger i at det er et gen (eller et sett av gener) for en egenskap. Det er ingenting omstridt ved det. Men å hevde at det nærmest er uunngåelig at noen f.eks. blir alkoholikere (i alle miljøer der de har tilgang til alkohol) hvis de er genetisk disponert for alkoholisme, er genetisk determinisme.
Forutsetter sosiobiologi anvendt på mennesket genetisk determinisme?
(a) ja
(b) nei
(c) bare i noen tilfeller
Riktig svar: B
Begrunnelse: Nei, for sosiobiologien må nettopp ta hensyn også til miljøet. Den genetiske determinismen baserer seg på at noe gjelder nærmest uansett miljø, og det kan godt være en mutasjon som bare noen har, f.eks. for alkoholisme. Forklaringene til sosiobiologien forutsetter derimot at vi har en riktig forståelse av hva som var fordelaktig for fortidsmennesket i sin alminnelighet, ut ifra det miljøet som det levde i, f.eks. at det i datidens enkle samfunn var en fordel å være aggressiv overfor fremmede, som ikke tilhører ens egen gruppe. Vi skal da frem til mutasjoner som de fleste har, pga. vår felles evolusjonshistorie. Dessuten følger det ikke av sosiobiologien at hvis det f.eks. er slik at menn er genetisk disponert for utroskap (spre genene sine mest mulig, og til en lav kostnad), så er det nærmest uunngåelig at de er utro. Det er mulig å handle mot sine instinkter, f.eks. være tro mot partneren sin, for vi kan handle ut ifra sosiale overenskomster som går ut over våre instinkter, og det mener også sosiobiologer. Det er ikke slik at alt det sosiale ved vår kultur har sin rot i instinkter.
