Immunsystemet

Question 1

Lag et skjema som viser et oversiktlig bilde av hele immunsystemet.

Answer 1

Question 2

Hva er forskjellen på et antistoff og et antigen?

Answer 2

Antigen: noe som ikke er bygget opp av dine gener. Det kan være hele eller deler av den patogene mikroben.

Antistoff: Produseres av plasmaceller (av B-celler). Formet som en Y. Ytterst er det reseptorer, de fester seg til antigen. Den nederste delen fester seg til en makrofag. Antistoffene Klumper seg til antigen og ødelegger dem slik at det er lettere for makrofager å fagocytter dem.

Kroppen trenger ekstremt mange antistoff med ekstremt mange reseptorer for å kjenne igjen alle de forskjellige antigenene. Årsaken til at det tar tid før vi blir friske når vi er syke.

Question 3

Beskriv hva som skjer ved en betennelsesreaksjon. Hvilken type respons er dette?

Answer 3

Betennelsesreaksjon: et eksempel på det indre uspesifikke
1. Du skader deg på en eller annen måte (det går hull på det ytre Forsvaret)

2. Mastceller som ligger spredd rundt i hele kroppen vil registrere at celler rundt den mastcellen er skadet og begynner å skille ut histaminer. (Histaminer er et hormon som starter en betennelsesreaksjon)
3. Histaminene skape hevelse (hevelse skjer pga vannansamlingen) fører også til at kapillærårene utider seg. Dette er hensiktsmessig fordi makrofager, lymfocytter, komplimentproteiner kommer seg da lettere til skaden (i vevsvæsken) og vekk fra blodet.
4. Makrofagene spiser patogenen. Komplimentproteiner (som altid er i blodet) vil ødelegge patogener. Lymfocytter vil patroljere

Question 4

Hvordan reagerer kroppen først på et antigen?

Answer 4

1. Kommer antigen inn
2. Fagocytter spiser den opp og presenterer dette på MHC2-molekylet . Det indre spesifikke forsvaret bekjemper patogenet så godt det kan.
3. Fagocytten beveger seg inn til lymfesystemet og lymfeknuter
4. Prøver å finne en T-hjelpecelle. Når den treffer en helt spesifikk T-hjelpecelle som har en spesifikk registrerings-reseptor som passer til antigenet vil den profilere (dele seg)

Nå er det mange T-hjelpeceller som er aktive

Question 5

Beskriv den humorale responsen.

Answer 5

1. Naive B-celler flyter rundt i blodet (aldri truffet på et antigen) De har ekstremt mange forskjellige reseptorer.
2. Et antigen dukker opp og B-cellen med passende reseptor binder antigenet.
3. Viktig at bare denne B-cellen deler seg for det er flere antigen å binde og det er bare denne B-cellen som har riktig reseptor.
4. For å dele seg må B-cellen få tilatelse fra T-hjelpecellen. B-cellen stiller derfor ut antigenet på MHC2.
5. B-cellen treffer en T-hjelpecelle med riktig registreringsreseptor. Dette er stor sansynlighet at skjer fordi den allerede har prolifiert.
6. T-hjelpeceller skiller ut cytokiner
7. Den naive B-cellen modnes til enten plasma eller hukommelses celle.
8. Plasmacellen begynner å produsere store mengder antistoffer som den skiller ut i blodet.
9. Antigenene bindes til antistoffene og klumper seg sammen
10. Makrofager fagocyterer antistoffene med antigen og ødelegger dem. På denne måten blir patogenet bekjempet.

Question 6

Beskriv den cellemedierte immunresponsen

Answer 6

1. En celle har blitt infisert av et virus
2. Cellen presenterer biter av viruset på MHC-1 (fordi den er en vanlig celle)
3. T-angrepscelle med den riktige registreringsreseptoren binder seg til cellen.
4. T-angrepsspiller dreper den infiserte cellen ved hjelp av perforiner (som betyr lage hull)
5. Kroppen må lage flere t-angrepsspiller som kan registrere infiserte celler (det er aldri bare en celle som er infisert. Grunnet immunresponsen vi har diskutert tidligere er det masse cytokiner i blodet (både i det t-hjelp blir fler, og B-cellene modnes frigjøres masse cytokiner) Alle T-angrepceller som er bundet til en infisert celle, og som blir truffet av cytokiner vil dele seg.
6. På den måten vil vi kvitte oss med mange infiserte celler samtidig. Akuratt det samme skjer med kreftceller. T-angrepscellen vil oppfatte at det skjer kreft inne i cellen ved å se på MHC1, da dreper den med perforiner

Question 7

Hva er:

Interferoner
Cytokiner
Perforiner

Answer 7

Interferoner: Er proteiner som en infisert celle sender ut til nærliggende celler. Det er en del av det uspesifikke immunforsvaret. Interferonene gjør at de nærliggende cellene skrur ned proteinsyntesen.

Cytokiner: Et hormon som øker veksthastigheten (altså hvor raskt celler kan dele seg) Skilles ut av T-hjelpecellen slik at feks B-cellen kan produsere plasma/hukommelsesceller)

Perforiner: Skilles ut av T-angrepscellen for å drepe infiserte celler.

Question 8

Hvorfor er hukommelseceller viktige? fortell om dem.

Answer 8

Hukommelsescellene blir igjen i kroppen etter en immunrespons. (Både B og T hukommelsesceller) De andre cellene som er delt opp i det spesifikke Forsvaret (for å bekjempe) dør etter en liten stund.

Hukommelseceller trenger ikke å aktiveres av en T-hjelpecelle og cytokiner= derfor får vi begynt immunresponsen med en gang neste gang kroppen utsettes for det samme antigenet. Dette fører til at vi ikke en gang merker at vi blir syke.

Question 9

Hvordan kan man bli immun mot en sykdom?

Answer 9

Man kan bli immun mot en sykdom enten:

1. At man har hatt sykdommen før, og det er dannet hukommelsesceller som starter immunresponsen med en gang mikroben trenger inn i kroppen.
2. Man er vaksinert: det er dannet hukommelsesceller på den måten.

Question 10

Hvor modnes de hvite blodcellene?

Answer 10

De modnes i beinmargen, T-cellen modnes i Thymus (en liten kjertel)

Question 11

Hvilke oppgaver har lymfesystemet og beinmargen i immunsystemet?

Answer 11

Lymfesystemet: Er det systemet som patruljeres av immunceller. Har “vaktposter” av lymfeknuter der det er ektra mange av det spesifikke forsvaret.

Beinmargen: Her modnes alle immuncellene (hvite blodcellene)

Question 12

Hvordan kan forhøyet kroppstemp bidra til å bekjempe intrengere?

Answer 12

Feber hjelper immunsystemet ditt i kampen mot patogenene. En høyere kroppstemp øker aktiviteten til det spesifikke forsvaret: B og T-celler. Men vedvarende høy kroppstemp vil det skade CNS

Question 13

Forklar prinsippet for bruk av vaksiner og serumbehandling

Answer 13

Aktiv vaksinasjon: Kroppen tilføres svekkede patogener, det vil dannes hukommelseceller (på akuratt samme måte som dersom patogener hadde komt igjennom kroppen på en naturlig måte. Men de er lettere å ta fordi de er halvdøde.) Immuniseringen virker i lang tid. (Bruker en uke på å danne dette)

-Passiv vaksinasjon: (serumbehandling) Kroppen tilføres antistoffer (dersom man feks blir bitt av en slange)

B-cellene til en person som før har hatt denne infeksjonen har pumpet ut antistoffer. Man tar blodet til denne igjennom en spinning, og man sitter igjen med kun antistoffene. Dette kalles serum. Man tar dette inn i pasienten, og man vil bli kvitt giften i løpet av kort tid.

Question 14

Hva er allergi og autoimmune sykdommer?

Answer 14

Allergi: Kroppens immunforsvar tolker noe som ikke er farlig som antigener (feks pollen) fordi de tror at det er fare. Feks får man rennende nese for å få ut stoffene, og man blir hoven (histamin) det startes en betennelsesreaksjon.

Autoimmun sykdom: Immunforsvaret starter feilaktig produksjon av antistoffer mot kroppens egne celler. Feks psoriasis: immunsystemet tror at hudcellene på albuen er patogene, og angriper dem. Da får man utslett og flass der.

Question 15

Hvordan kan bakterier ta livet av mennesker?

Answer 15

Veldig mange typer bakterier feks meningokokker: Vanlig lungebetennelse som sprer seg til blodbanen. Patogenene kommer over i blodet og man får en systemisk infeksjon= sepsis. Immunresponsen blir da så kraftig (overreagerer) slik at man går inn i sepsis sjokk og man kan få organsvikt.

Question 16

Hvordan kan virus ta livet av mennesker?

Answer 16

HPV: Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen.

Hiv og aids: Infiserer T-hjelpeceller, slik at til slutt er alle døde. Da blir man veldig syk av lungebetennelse (AIDS, du har fått en sykdom som man vanligvis klarer å bekjempe, men fordi T-hjelpecellen er død kommer man til å dø av en helt vanlig sykdom) En annen årsak til at det er vanskelig å bekjempe: de har RNA, altså kan de mutere hele tiden (det finnes feks rundt 13 forskjellige i en kropp fordi de muterer så ofte pga enkelt arvestoff)

Question 17

Kriterier for å kunne erklære en person død

Answer 17

• En kjent sykdomsprosess
• Total bevisstløshet, uten respons på ytre stimuli
• Manglende åndedrett
• Manglende hjernenervereflekser, F. eks. ingen pupilrefleks, eller blunkerefleks
• Manglende elektrisk aktivitet i hjernen
• Manglende blodtilførsel til hjernen

Question 18

Hvilke organer kan transporteres?

Answer 18

Fra levende personer: Nyre, deler av lever, beinmarg

Fra døde: Hjerte, lunger, bukspyttkjertel, hornhinner, hud, veneklaffer

Question 19

Hva menes med xenotransplantasjon og hvilke problemer er knyttet til det?

Answer 19

Xenotransplantasjon, overføring av celler, vev eller organer fra en art til en annen, for eksempel transplantasjon fra dyr til menneske. Mangel på organer og celler fra mennesker til transplantasjon er en viktig drivkraft bak forskningsvirksomheten på dette området. Det er for eksempel stor mangel på hjerter fra nylig avdøde mennesker for transplantasjon

Problemer:
-Mennesket har naturlige antistoffer som reagerer på feks grisens blodårer. Derfor har man ved nyere genteknologi laget griser som vil egne seg bedre til mennesket

-Fare for overføring av smittestoffer som mennesket i dag har manglende immunitet mot

Question 20

Diskuter faglige problemstillinger rundt organdonasjon og transplantasjon

Answer 20

• Avstøting
• immunbehandling: må isoleres, og er svært utsatt for andre sykdommer.
• Vevsforlikelighet: man velger en donor med lik blodtype og vev.

Question 21

Diskuter etiske problemstillinger rundt organdonasjon og transplantasjon

Answer 21

• Fører til illegale foretninger
• Dyr som reservedelsprodusenter
• Dyrker organer som ikke blir avstøtt
• Belastende for pårørende
  https: //ndla.no/nb/node/133448?fag=52234

Question 22

Hva er antibiotika og hvorfor fungerer det ikke på virus?

Answer 22

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som hemmer vekst av eller dreper bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotika-typen er penicillin, som det finnes mange varianter av. I Norge har vi et moderat forbruk av antibiotika sammenlignet med de fleste andre land. Men forbruket har likevel økt med 30% over de siste tiårene.

Fordi antibiotika angriper celleveggen eller ribosomene til en procaryote, virus har verken cellevegg eller ribosomer!

Question 23

Hva heter medisinen man må bruke når man får et nytt organ?

Answer 23

Cyclosporin

Question 24

Hva heter signalstoffene som blir sendt ut av en virusinfisert celle og T-cellens drepestoff.
Hva heter det når cellen aktiveres og deler seg

Answer 24

Interferoner

Perforiner

Prolifiserer