Nervesystemet

Question 1

Tegn en nervecelle og sett navn på de ulike delene. Forklar funksjon

Answer 1

• Cellekropp med organeller
• Dendritter
• Hilus område: Positive og negative ladninger summeres i hilusområde.
• Akson
• Nerveende
• Myelin: øker ledningshastigheten fra 2m/s til 100 m/s Gliacelle: oligodendrocytter i CNS og swanske celler i PNS bilde

Question 2

Forklar hvordan hvilemembranpotensialet fungerer

Answer 2

Natrium Kalium pumpen skaper et potensiale. pumper ut 3 natrium og inn 2 kalium. Polarisert membran: -70mV

Question 3

Forklar hvordan aksjonspotensialet fungerer ved hjelp av en graf

Answer 3

1. Bruk Na/K-pumpen og skap et membranpotensialet (flere positive ioner på utsiden av cellen enn innsiden) Nerven er polarisert og har et hvilemembranpotensiale på -70mV
2. Endre membranpotensialet: Stimuli åpner ionekanaler. Reseptorregulerte.
3. Hva er det som skjer når vi når -60mV. Når membranpoteinsiale når -60mV (terskelverdien) åpnes spenningsregulerte ionekanaler.
4. Videreføring av aksjonspotensiale (nervesignal) En åpen spenningstyrt na kanal vil åpne en nærliggende spenningsregulert kanal. (Ved at membran potensialet endres) På grunn av inntkks av Na+. Sånn sprer det seg suksessivt bortover. Slik spres nerveimpulser seg. Itilegg til dette har vi mylin som gjør at nervesignaler hopper mellom ranviersk innsnløring til ranvierks insnevring. Dette gjør at hastisgheten blir 100 m/s. Istedenfor å åpne hver kanal så kan man isolere (med fett)
5. Repolarisering (tilbake til hvilemembranpotensialet, altså tilbake til polarisert). Når membranpotensialet når +35 mV åpnes speningsregulerte kaliumkanaler seg (og natriumkanalene stenger). Det er allerede masse kalium på innsiden av cellen samtidig er det veldig positivt på innsiden pga natrium som har fosset inn. Derfor vil kalium ut av cellen.
6. Tilbake til hvilepotensialet: De åpne kaliumkanalene repolariserer membranpoteinsialet. Vi går fra +35mV til -80mV. Når membranpotensialet når -80mV stenges kaliumkanalen

Question 4

Når utløses et aksjonspotensialet? og hvorfor er det en alt eller ingenting prosess?

Answer 4

Utløses ved terskelverdi: -60mV. Er en alt eller ingenting prosess fordi det kan ikke endres styrke, bare frekvens. Dersom en nervecelle når terskel vil den samme prosessen skje uansett.

Question 5

Forklar nerveledning og gliacellene/ranviers innsnøringer sin rolle

Answer 5

Gliaceller: Oligodendrocytter (CSN) og Shwanske (PNS) celler produserer Myelin. Myelin gjør at nervesignaler hopper mellom ranviersk innsnløring til ranvierks insnevring.

Myelinet virker elektrisk isolerende, slik at Na+ bare kan strømme inn gjennom cellemembranen i det området hvor aksonet er naktent. På den måten hopper aksjonspotensiale fra område til område. Dette øker ledningshastigheten fra 2 m/s til opp rundt 120 m/s

Question 6

Hva er en synapse? tegn!

Answer 6

1. Nervesignaler brer seg mot aksonenden.
2. Spenningsregulerte kalsium kanaler åpnes
3. Kalsium diffunderer inn med gradienten og binder seg til vesikler med transmittor
4. Vesikkelen tømmer transmittene i synapsespalten ved eksocytose
5. Transmitterne diffunderer til reseptor for transmittor på dendritten (postsynaptisk membran)
6. Resetorer for transmittorer stimulerer til at peseptor regulert ionekanal åpnes og ioner diffunderer inn med gradienten
7. Dersom terskel nåes i mottaker cellen vil aksjonspotensialet forsette.

Question 7

Hva menes med hemmende og stimulerende transmittorer?

Answer 7

Forskjellige nevrotransmittorer stimulerer ulike ionekanaler. Dette påviker hvilemembranpotensialet i mottakercellen:

Question 8

Nevn noen transmittorer og virkning

Answer 8

Question 9

Fortell om rusmidler og hvordan de påvirker synapsene

Answer 9

Question 10

Hvordan kan man bli rusa av kroppens egne stoffer?

Answer 10

Fordi rusmidler virker i utgangspunkte på de naturlige signaloverføringene i hjernen. Signalverdier som brukes til å feks takle smerte, oppleve glede eller sove.

Question 11

Tegn en oversikt som viser nervesystemet overordnet

Answer 11

Question 12

Forklar hvordan en refleks fungerer. Tegn

Answer 12

1. En sansecelle stimuleres kraftig og sender beskjed til SNS (ryggmargen)
2. Ryggmargen sender beskjed til hjernen og en muskel
3. Muskelen trekker seg sammen
4. Hjernen får beskjed

Question 13

Gi et eksempel på hvordan hormonsystemet og nervesystemet sammarbeider

Answer 13

Question 14

Sammenlign nerve- og hormonsystemet

Answer 14

Nervesytemet:

• Elektriske signaler
• Rask overføring
• Homostase
• Overføring av informasjon fra celle til celle, også mellom organer
• kordinerte bevegelser og sanseopplevelser
• tanker, følelser, språk
• Sosial adferd, læring og hukommelse

Hormonsystemet

• Signalstoffer via blodbanen
• Langsom regulering
• Regulerer kjemiske prosesser
• Nedbryting og lagring av næringstoffer (insulin)
• Vekst og utvikling (GH)
• Væskebalanse (ADH)
• Reproduksjon (oksytosin,testosteron, østrogen)
• Produseres i kjertler
• Ulike målceller kan ha ulike biologiske responser
• Homeostase

Question 15

Hva er en sansecelle?

Answer 15

Sansene våre er knyttet til sanseorganer som er bygd opp av sanseceller, og de ulike sansecellene reagerer på forskjellige type stimuli. For eksempel reagerer kjemoreseptorer i nesen på kjemiske stoffer og mekanoreseptorer reagerer på trykk.

Det som kjennetegner sanseceller er at de bare har en type reseptor i cellemembranne, og hvilken type den reseptoren er. For eksempel har kjemoreseptorer reseptor for kjemiske stoffer og mekanoreseptorer reseptorer for trykk.

Question 16

Hvordan fungerer en sansecelle?

Answer 16

Alle sanseceller står i kontakt med sensoriske nerveceller. En sansecelle reagerer på en type stimulus ved å sette i gang aksjonspotensialer som ledes frem til hjernen. Dette oppfattes i hjernen, og vi får den aktuelle informasjonen, feks at det er kaldt ute.

1. Omdanning av sansestimulus til forandring i membranpotensialet: sansecellene har bestemte ionekanaler. Dersom reseptor blir stimulert åpnes denne kanalen, og slipper inn ioner slik at membranpotensiale gradvis endrer seg. Jo større stimulus desto raskere endres det.
2. Koding av forandring i membranpotensialet til aksjonspotensialer: info fra sansecellene blir formidlet videre gjennom sensoriske nerveceller til sentralnervesystemet. Jo større forandring av membranpotensiale, desto høyere frekvens av aksjonspotensialer.
3. Tolking av aksjonspotensialer i hjernen: Oppfattelsen av de ulike sansestimuliene kommer an på hvor de ender i hjernen, for eksempel oppfattes syn i synsbarken.

Question 17

Kan du nevne 5 ulike sansereseptorer (hvor de er, hvilke stimulus de reagerer på)

Answer 17

Question 18

Beskriv ørets anatomi. tegn

Answer 18

Question 19

Beskriv hørselssansen

Answer 19

Trommehinnen blir satt i vibrasjon, mellomøreknoklene beveger seg på en sånn måte at lyden blir 20 ganger høyere, det fylles med væske inne i sneglehuset (sanseceller her sender info til hjernen)

1. Det kommer en trykkbølge som gjør at dekk og basilar svinger i utakt, det fører at at hår på sansecellene bøyes. Dersom tonen er for mørk eller lys vil ikke membranene svinge i utakt og dermed ikke registrere.
2. K+ kommer inn i sansecellen slik at membranpotensialet endres slik at terskelverdien nås
   =Det fører til en nervesignal til bunnen av sansecellen.
3. Vanlig Synapseovergang fra sansecelle til nervecelle. Denne går til hjernen

VIktig: lyd er væske i det indre øre.

Question 20

Hva er lyd? hvordan måles det?

Answer 20