1
Q
årsaker til celleskade
A
- Hypoksi og iskemi
- toksiner
- infeksiøse agens
- immunologiske reaksjoner
- genetiske feil
- ernæringsfortyrrelser
- fysiske agens
- aldring
2
Q
forskjellen på reversibel og irreversibel celleskade
A
reversibel celleskade: cellen vil normaliseres hvis det skadelige agens fjernes.
irreversibel celleskade: skaden er så omfattende at cellen vil dø selv om det skadelige agens fjernes.
- tap av mitokondrielle funksjoner
- membranskader → lysosomal fordøyelse av cellen
- strukturelle skader i DNA/kromatin
3
Q
hydrop degenerasjon:
A
en skadet celle som har blittt større på grunn av vannopptak. intracellulært ødem er det generelle morfologiske kjennetegnet på celleskade.
- celler svulmer opp med vakuolisert cytoplasma
- dette skjer pga- elektrolyttforstyrrelser som gjør at H2O trekkes inn i cellene
- organellene svulmer opp
4
Q
hvilke hoveddeler av en celle kan skades:
A
- mitokondrier
- membranen
- kjerner
- ER
5
Q
hvordan kan mitokondrieskade skje?
A
skades ved:
- økt Ca2+ nivå i cytosol
- produksjoa v reaktive oksygen species (ROS
- oksygen mangel
- toksiner
6
Q
hva er Apoptose og hvordan blir cellene?
A
- regulert enzym-mediert ødeleggelse av DNA og proteiner, plasmamembranen forblir intakt
cellene:
- cellekrymping
- kondensering/fortetning av kromatin langs kjernemembranen
- dannelse av cytoplasmatiske blærer og apoptotiske legemer
- celler som dør ved apoptose blir fagocytert av omkringliggende vevsmakrofager
7
Q
fysiologiske årsaker til apoptose
A
- embryogene og fosterutvikling → organutvikling: modning av immunapparatet
- regulering av organstørrelse
- hormonavhengig involusjon (tilbakedannelse)
- regresjon av ammende bryst
- fjerning av celler i proliferende cellepopulasjoner
- epitelceller i tarmen
- fjerning av celler etter utført oppdrag
- neutrofile
- lymfocytter
8
Q
hvilke måter induserer apoptoe på
A
intrinsic og extrinsic
9
Q
hva er BCL2
A
Sensorer: (eks. BCL2) registrerer skade i cellen. regulerer balansen mellom pro- og nti apoptotiske proteiner
anti-apoptotiske: (eks. BCL2/BCL-x) intakt mitokondriell yttermembran, slika t cytkrom c ikke slipper ut i cytosol
pro-apoptotiske: (eks. BAX/BAK) settes inn i mitokondriememranen → cytokrom c frisetting inn i cytosol
10
Q
hvordan skjer intrinsic signaleringsvei ved apoptose?
A
- BCL2/BCLx og BAX/BAK sitter med hverandre slik at de ikke er aktivert, dette hindrer frislipp av cytokrom c fra mitokondrier
- Ved en celleskade vil BCL2 sensorene aktiveres, disse fungerer som antagonister og binder seg til BCL2/BCLx, som er anti-apoptotiske.
- Dette fører til en aktivering av BAX/BAK, som i utgangspunktet var hemmet av det anti-apoptotiske proteinet, ved at de satt sammen. Det pro apoptotiske proteinet vil nå slippe ut cytokorm c
11
Q
hvordan skjer extrinsic signaleringsvei ved apoptose?
A
induseres ved samling av dødsreseptorer på plasmamembranen.
viktige dødsreseptorer:
- Fas (TNFR1)
- TNF (CD95)
interaksjonen mellom Fas og FasL (ligand på Tlymfocytt) aktiverer en rekke enymer som fører til celledød.
12
Q
hva er nekrose
A
celledød ved irreversibel celleskade, alltid patologisk
13
Q
morfologiske forandringer ved nekrose
A
- ⬆proteindenaturering → ⬇RNA
- → cytoplasma blir sterkere eosinofilt
- RNA(som farges blått) degraders
- eosin binder sterkere til denaturerte proteiner
nekrotiske celler er typisk rød
- pyknose: kjernen blir liten, tett og mørk (basofilt)
- karyorrhexis: fragmentering av pyknotisk cellekjerne
- Karyolyse: cellekjernen løses opp, blir fargesvak og forsvinner helt
pyknose → karyorrhexis → karyolyse
14
Q
typer nekrose (6)
A
- koagulasjonsnekrose
- gangrenøs nekrose
- liquefaktivnekrose4. kasens nekrose
- fettnekrose
- firicnoid nekrose
15
Q
hvordan vil koagulasjonsnekrose se ut?
A
- større celler og ingen kjerne
- cellen blir mer eosinofil
- leukocytter/fagocytter rekrutteres og spiser opp døde celler og cellerester
16
Q
hva er koagulasjonsnekrose?
A
vevsdød hvor cellene dør på grunn av mangel på blodtilførsel
(sees typisk etter innfarkt i solid organ. unntak. hjerne)
- vevets arkitektur bevares
17
Q
hva er gangrenøs nekrose?
A
(en undertype v koagulasjonsnekrose)
- skyldes manglende blodtilførsel
- dør pga. oksygenmangel
- ofte hos diabetikere (føttene)
vev som ikke får en tilstrekkelig mengde oksygen, har også redusert motstandskraft mot infeksjoner
18
Q
hva er liquvefaktiv nekrose?
A
- lokal bakteriell infeksjon eller soppinfeksjon→ immunceller fordøyer vevet→ puss→abscess
- iskemisk nekrose i hjernen
- døde celler er fullstendig fordøyd→ viskøs væske fjernes av fagocytter
19
Q
hva er kaseøs nekrose?
A
- assosiert med tuberkulose
utseende: - makro: gul-hvitaktiv nekrotisk vev
- mikro: granulære rosafargede cellerester omringet av makrofager og inflammatoriske celler
20
Q
hva er fettnekrose?
A
- død av fettceller
årsaker: frigjøring av pankreatiske lipaser, traume
utseende:
- makro: kritthvitaktige områder
- mikro: kant av nevrotiske adipocytter, kalsiumdeponering og betennelse
21
Q
hva er fibrinoid nekrose?
A
deponering av immunkomplekser/serum proteiner( fibrinlignende proteiner i arterielle karvegger etter vaskulære skade
- assosiert med immunmedierte sykdommer, vaskulitter
22
Q
hva er adaptasjon av celler?
A
adaptasjonen er at cellen tilpasser seg et endret miljø og unngå celleskade
23
Q
hva betyr Homeostase?
A
Opprettholdelse av et stabilt indre fysiolgoisk miljø i en celle. Det er balanse mellom cellens normale funksjon/fysiologi og miljøets krav
24
Q
ulike typer for adaptasjon av cellene (4):
A
- hypertrofi
- hyperplasi
- atrofi
- metaplasi
når adaptasjon ikke er tilstrekkelig, eller ikke mulig, vil cellen skades. reversibel celleskade kan normaliseres, mens irreversibel celleskade fører til celledød.
25
hypertrofi:
⬆ proteinsyntese → ⬆ cellestørrelse → ⬆ organstørrelse
## Footnote
skjer i vev med begrenset celledelings kapasitet
26
hyperplasi:
- flere celler pga. økt celleproliferasjon
- kan skje sammen med hypertrofi
- fysiologisk:
- hormonell hyperplasi.< brystkjertlene under pubertet
- kompenserense: vevet som er igjen vokser (lever)
- patologisk: for høy stimulering med vektfaktorer eller hormoner
- endometriehyperplsi
27
atrofi
- nedsatt cellestørrelse og antall celler
28
metaplasi
- cellene forandres fra en celletype til en annen
- omprogrammering av stamcellene:
- sylinderepitel → plateepitel (røyking eller A vitaminmangel)
- urotel → plateepitel (kronisk blærekatarr)
- plateepitel → sylinderepitel (barrets øsofagus pga. vedvarende syreopptøt)
29
fire hovedmekanismer for intracellulære akkumulasjoner
1. abnormal metabolisme → forstyrret pakking og eller transport av normle substanser
2. defekt i protein folding transport → akkumulering av abnorme, endogene proteiner grunnet medfødt eller ervervet defekt i folding, pakking, transport eller sekresjon
3. mangel på enzym → akkumulering grunnet defekt degradering av metabolitt pga. medfødt enzym defekt, typisk lysosomalt enzym
4. deponering/akkumulering av abnorme, eksogene substanser grunnet manglende mekanismer for degradering eller transport.
30
hvor skjer akkumulering av fett oftest?
alle hovedtyper lipider kan akkumulere i celler:
- typisk sett i lever som er hovedorgan for fettmetbaolisme → fettlever
- kan også sees i hjerte, muskel, nyre
31
hvordan ser akkumulering av proteiner ut?
proteinakkumulasjon sees vanligvis som runde, eosinofile dråper, vakuoler eller aggregater i cytoplasma
32
hva kalles sykdommen med akkumulering av glykogen pga. enzym mangel?
von Gierkes sykdom - glykogen avleires i muskler og lever fordi kroppen ikke kan bryte det ned som normalt.
33
akkumulering av pigment
- kan være en normal komponent av cellen eller abnorml
- kan komme fra utsiden(eksogen) eller syntetiseres i cellen(endogen)
- eksogene pigmenter: karbon, tatovering
- endogene pigmenter: melanin, lipofuscin, hemosiderin
34
hvilken type akkumulering er akkumlering av lipofuscin? hvordan ser det ut?
- brungult pigment i lysosomer
(granuler i cytoplasma)
35
når vil man få akkumulering av hemosiderin?
hemoglobin derivert pigment som akkumuleres i celler ved jernoverskudd: hemosiderose.
- lokalt: blødning
- systemisk: hemokromatose, hemolytisk anemi, blodtransfusjoner
36
lokalt og systemisk jernoverskudd
lokal jernoverskudd: oppstår etter blødning i vev -> ekkymose
systemisk jernoverskudd:
- hemokromatose: arvelig metabolsk syndrom, hvor det er økt og for tidlig nedbrytning av røde blodceller
- gjentatte blodtransfusjoner
37
hvilke typer kalsifisering av celler finnes?
- dystrop kalsifisering: akkumulering av kalk ved nekrose
- metastatisk kalsifisering: kalsium akkumulering i normalt vev
38
hva er dystrop kalsifisering?
- akkumulering av kalk ved nekrose (koagulasjonsnekrose, kaseøs nekrose, liquefaktiv nekrose, fettnekrose)
- i aldrende eller skadete hjerteklaffer
39
hva er metastatisk kalsifisering?
- kalsium akkumulering i normalt vev ved høye kalsium nivåer
årsaker:
- bendegradering
- Vitamin d forgiftning
- nyresvikt
- forhøyet PTH
40
hva er infeksjon?
en mikrobe tilstede. det patogenet gjør mot oss
41
hva er betennelse?
det vi gjør mot patogenet. en vevsrespons på infeksjon eller vevsskase som bringer celler og løselige mediatorer fra sirkulasjonen til lesjonen. en **beskyttende respons som er essensiell for overlevelse**.
- eliminere årsaken
- rydde opp
- starte reparasjonsprosessen
42
hva fører til betennelse?
- vevsskade/traume
- vevsskade/nekrose → kan fås ved blodpropp (hjerteinnfarkt)
- fremmedlegemer (suturmateriale)
- immunreaksjon
- metabolske forstyrrelser
- urinsyrekrystaller
- kolesterol krystaller
43
endringer i vaskulær strøm og diameter:
* vasodialtasjon
* økt permeabilitet
* tap av væske og økt karlumen fører til langsommere blodstrøm, konsentrasjonen av røde blodceller i små kar og økt viskositet i blodet. → stase av blodstrømmen, oppfylling av små kar
* akkumulering av blodleukocytter, hovedsakelig nøytrofile, langs det vaskulære endotelet. samtidig aktiveres endotelcellene av mediatorer som produseres på steder med infeksjon og vevsskade og uttrykker økte nivåer av adhesjonsmolekyler. leukocytter fester seg deretter til endotelet og migrerees gjennom karveggen til interstitielt vev
44
Hva er den **akutte inflammatoriske responsen** sin hovedfunksjon?
Å bringe raskt leukocytter og plasmaproteiner til skadesteder
## Footnote
Dette er essensielt for å fjerne inntrengere og begynne prosessen med å fordøye nekrotisk vev.
45
Hvilke celler reagerer når **epitelet** trues?
* Epitelet
* Fibroblaster
* Mast celler
* Dendrittiske celler
* Makrofager
## Footnote
Disse cellene er involvert i å oppdage og respondere på skadelige agens.
46
Hvilke signalstoffer sender **makrofager** ut for å rekruttere leukocytter?
* Aminer
* Cytokiner
## Footnote
Disse signalstoffene er avgjørende for å tiltrekke leukocytter og plasmaproteiner fra sirkulasjonen.
47
Hva er **eksudat**?
Ekstracellulærvæske med høy proteinkonsentrasjon og cellulært avfall
## Footnote
Tilstedeværelsen av eksudat indikerer økt permeabilitet i små blodårer under inflammatorisk reaksjon.
48
Hva er forskjellen mellom **transudat** og **eksudat**?
* Transudat: proteinfattig væske
* Eksudat: proteinrikt væske
## Footnote
Transudat skyldes osmotisk eller hydrostatisk ubalanse, mens eksudat er resultat av betennelse.
49
Hvilke **symptomer** er typiske for akutt inflammasjon?
* Varme (calor)
* Rødhet (rubor)
* Hevelse (tumor)
* Smerte (dolor)
* Nedsatt funksjon (functio laesa)
## Footnote
Disse symptomene er resultat av de vaskulære reaksjonene ved akutt inflammasjon.
50
Hva er **fibrinøs inflammasjon**?
En kraftigere respons med eksudat
## Footnote
Fibrin dannes i vevet og kan føre til fibrose og arrdannelse hvis ikke fjernet.
51
Hva kjennetegner **serøs inflammasjon**?
* Svak respons
* Transudat
* Cellefattig
* Steril betennelse
## Footnote
Eksempler inkluderer hudblærer etter brannskade eller virusinfeksjon.
52
Hva er **puss**?
Eksudat rikt på leukocytter, døde celler og ofte mikrober
## Footnote
Puss dannes ved suppurativ/purulent inflammasjon.
53
Hva er **ulcus**?
Lokal defekt på overflaten pga. nekrose og inflammasjon
## Footnote
Vanlige lokalisasjoner inkluderer munn, mage/tarm og hud.
54
Hvilke **reaksjoner** skjer i blodkarene ved akutt inflammasjon?
* Vasodilatasjon
* Økt permeabilitet
* Tap av væske
* Stase av blodstrøm
## Footnote
Disse reaksjonene maksimerer bevegelsen av plasmaproteiner og leukocytter til infeksjonsstedet.
55
Hva er **C3** sin rolle i immunresponsen?
* Rekrutterer leukocytter
* Starter fagocytose
* Aktiverer komplementveien
## Footnote
C3 er en sentral komponent i komplement systemet.
56
Hvilke celler kommer først til et **hjerteinnfarkt**?
* Nøytrofile granulocytter
* Rundceller
## Footnote
Nøytrofile granulocytter er de første responsene på vevsskade.
57
Hva er **DAMP**?
damage assosiert molekylær pattern
* RNA/DNA
* Kjerneproteiner
* Lav K+ konsentrasjon
* Urinsyre
* ATP
## Footnote
DAMP står for damage assosierte molekylære pattern og frigjøres fra ødelagte celler.
58
Hva er **PAMP**?
Patogen assosierte molekylære pattern
## Footnote
TLR (Toll like reseptor) aktiveres av PAMP og frislipper cytokiner som TNF.
59
hva er flegmonøs inflammasjon?
- spredning langs fasciene
## Footnote
streptokokker er vanligst
60
purulent inflammasjon
akkumulering av levkocytter (puss) → abscess (de bakteriene som klarer å lage abcesser kalles pyogene)
## Footnote
Pyogene bakterier som staphylokokker.
61
ulcerøs inflammasjon
Lokal defekt på overflate pga. nekrose og inflammasjon. Tap av epitel + betennelse i underliggende vev
## Footnote
Vanlige lokalisasjoner: Munn, mage/tarm, hud (spesielt på ben hos eldre).
62
årsaker til kronisk betennelse
* vedvarende infeksjoner
* hypersensitivitetssykdommer:
* langvarig eksponering for toksiske stoffer
63
hva er morfologiske tegn på kronisk inflammasjon?
- infiltrsjon av mononukleære celler (rundceller)
- vevsskade
- forsøk på heling ved erstatning med bindevev (angiogenese og fibrose)
64
Hvilken celle er den **dominerende cellen** ved kronisk inflammasjon?
Makrofager
## Footnote
Makrofager bidrar ved å skille ut cytokiner og vekstfaktorer, og fungerer som fagocytter.
65
Hva er de **to aktiveringsveiene** for makrofager?
* Klassisk makrofagaktivering
* Alternativ makrofagaktivering
## Footnote
Hver aktiveringsvei har forskjellige stimuli og funksjoner.
66
Hva induserer **klassisk makrofagaktivering**?
* Mikrobielle produkter
* T cellederiverte signaler
* IFNgamma
## Footnote
Denne aktiveringsveien fører til produksjon av NO og ROS.
67
Hva er en **skumcelle**?
En variant av makrofag som spiser overskuddet av kolesterol fra celler som dør ved nekrose
## Footnote
Skumceller er viktige i lipidmetabolismen.
68
Hva induserer **alternativ makrofagaktivering**?
* Cytokiner (ikke IFNgamma)
* IL4
* IL13
## Footnote
Denne aktiveringsveien fremmer vevsreparasjon og angiogenese.
69
Hvilke celler aktiveres og opprettholder **kronisk inflammasjon**?
* T lymfocytter
* B lymfocytter
## Footnote
Disse cellene spiller en viktig rolle i immunresponsen.
70
Hva produserer **TH1-celler**?
IFN-γ
## Footnote
IFN-γ aktiverer makrofager via den klassiske veien.
71
Hva skiller **TH2-celler** ut?
* IL-4
* IL-5
* IL-13
## Footnote
Disse cytokiner rekrutterer og aktiverer eosinofile og er ansvarlige for alternativ makrofagaktivering.
72
Hva stimulerer **IL-5**?
Eosinofile granulocytter
## Footnote
IL-5 er viktig for immunforsvar mot parasitter.
73
Hva induserer **TH17-celler**?
skiller ut IL17 som induserer Sekresjon av kjemokiner som igjen rekrutterer nøytrofiler
## Footnote
Kjemokiner rekrutterer nøytrofiler til inflammasjonsstedet.
74
Hva er **granulomatøs inflammasjon**?
En form for kronisk inflammasjon med samlinger av aktiverte makrofager og T-lymfocytter
## Footnote
Granulomatøs inflammasjon kan ha sentral nekrose.
75
Hva er **epitheloide celler**?
Aktiverte makrofager med rik cytoplasma som ligner epitelceller
## Footnote
Disse cellene er en del av granulomatøs inflammasjon.
76
Hva er **gigantceller**?
Flerkjernede celler dannet ved fusjon av epitheloide celler
## Footnote
Gigantceller er karakteristiske for granulomatøs inflammasjon.
77
Hva forårsaker **immune granulomer**?
Vedvarende T cellemediert respons
## Footnote
Dette kan være forårsaket av persistente mikrober eller egne antigener.
78
Hva er **fremmedlegemegranulomer**?
Granulomer rundt inert materiale uten T-cellemediert respons
## Footnote
Eksempler inkluderer talc, suturer eller fibre for store for fagocytose.
79
Granulomer ved **tuberkulose** har ofte __________.
sentral kaseøs nekrose
## Footnote
Dette er i kontrast til granulomer ved Crohns sykdom, som vanligvis ikke har nekrotisk senter.
80
Hva er **syrefaste staver**?
Begrep som brukes for å påvise mykobakterier
## Footnote
Dette er relevant ved utredning for tuberkulose.
81
forklar klassisk og alternativ aktiveringsvei av makrofager
klassisk: presenterer antigen til T cellene som kan produsere IFNgamma, som hjelper makrofagen til å danne fagolysosomer. (hjelper makrofagen å stå imot mykobakterier). øker inflammasjon
alternativ: skiller ut vekstfakorer som fremmer angiogenese, aktiverer firoblaster og stimulerer kollagensyntese. senker inflammasjon
82
hvordan er samspillet mellom lymfocytter og makrofager
interaksjonene mellom lymfocyttene og makrofgene spiller en viktig rolle i å opprettholde kronisk inflammasjon. makrofager viser antigener for T-celler, uttrykker membranmolekyler som aktierer T-celler, som igjen produserer cytokiner som stimulerer T-celler. Aktiverte T-lymfocytter produserer deretter cytokiner som rekrutterer og aktiverer makrofager, og fremmer mer antigenrepresentasjon og cytokinutskilellse. Resultatet er en syklus av cellulære reaksjoner som opprettholder kronisk inflammasjon
83
hva er labilt vev
Labilt vev er vev som raskt deler seg og erstatter seg, som epitel og beinmarg.
84
Hva er de to typene **reaksjoner** som skjer under **reparasjon**?
* Regenerasjon
* Arrdannelse
## Footnote
Regenerasjon skjer gjennom proliferasjon av gjenværende celler, mens arrdannelse involverer modning av vevstamceller og deponering av bindevev.
85
Definer **regenerasjon**.
Celler som overlever skaden og beholder evnen til å dele seg er i stand til å erstatte de skadede komponentene.
## Footnote
Labilt vev er vev som raskt deler seg og erstatter seg, som epitel og beinmarg.
86
Hva skjer under **arrdannelse**?
Nedlegging av bindevev for å danne et arr når skadede vev ikke kan gjenopprettes fullstendig.
## Footnote
Arrdannelse gir stabilitet til det skadede området.
87
Beskriv prosessen som skjer etter at et sår begynner å blø.
1. Danning av sårskorpe → hemostase
* Aktivering av blodkoagulasjonssystemet
* Trombocytter degranulerer og frigjør vekstfaktorer
2. kommer inn andre betennelsesceller i såret (forberedelse på andre aptogener)
3. epitelet på sidene blir stimulert til å vokser inn under skorpen
4. fibroblaster vandrer inn i fibrinkoagel
5. stimulering av kar -> angiogenese
6. fibroblastene lager umoden koagel og det blir mer sterkt med tiden
## Footnote
Platederivert vekstfaktor (PDGF) signaliserer til cellene at de skal regenerere.
88
Hvilke celler kommer inn i såret etter blødning, og hvorfor er dette fordelaktig?
Betennelsesceller
## Footnote
De forbereder området for å forhindre patogener fra å komme inn gjennom såret.
89
Hva stimuleres for å vokse inn under skorpen etter et sår?
Epitelet (labilt vev)
## Footnote
Dette skjer som en del av helingsprosessen.
90
Hva er **angiogenese**?
* Pericytten vokser og vandrer ut
* Endotelcellene vokser og begynner å vandre med
* Danning av kollaterale blodårer
## Footnote
Angiogenese er viktig for at svulster skal kunne vokse, da ingen celler kan oksygenere seg hvis de ligger mer enn 100 mm unna en kapillær.
91
Nevn faktorer som påvirker **vevsreparasjon**.
* Infeksjon
* Ernæring (proteinmangel, vitamin C- trengs for kryssbining av kollagen)
* Steroider
* Svak perfusjon (atherosklerose, diabetes)
* Arv
## Footnote
Disse faktorene kan forlenger betennelsesreaksjonen og påvirke sårtilheling negativt.
92
Hva er **hyperemi**?
økning av blodvolum i et vev
Aktiv prosess som skyldes arteriolær dilatasjon og økt blodtilførsel. rødere enn normalt da det er fylt med oksygenrikt blod.
93
Hva er **stuvning**?
økning av blodvolum i et vev
Passiv prosess som skyldes nedsatt utstrømning av venøst blod fra et vev
## Footnote
Kan føre til blå-rød farge og opphopning av deoksygenert hemoglobin.
94
Årsaker til **stuvning** inkluderer:
* Hjertesvikt
* Langvarig kronisk stuvning
## Footnote
Kan føre til parenkymcelledød og firosedannelse.
95
Hva er **ødem**?
Opphopning av interstitell væske i vev
## Footnote
Bevegelsen av væske styres av vaskulært hydrostatisk trykk og kolloidosmotisk trykk.
96
Årsaker til **ødem** inkluderer:
* Økt hydrostatisk trykk
* Redusert kolloidosmotisk trykk
* Lymfatisk obstruksjon
* Natrium og vannretensjon
* Betennelser
## Footnote
Hemmet venøs tilbakestrømning og proteintap er viktige faktorer.
97
Hva er **blødning**?
Ekstravasjon av blod fra blodårene
## Footnote
Kan skyldes skade på blodkar eller defekt i koageldannelse.
98
Definer **hematom**.
Akkumulering av blod i et vev
## Footnote
Eksempler inkluderer hemothorax, hemoperikard, hemoperitoneum.
99
Hva er **sjokk**?
Tilstand med redusert hjerteminuttvolum eller effektivt sirkulerende blodvolum
## Footnote
Svekkelse av vevsperfusjonen fører til cellulær hypoksi.
100
Typer **sjokk** inkluderer:
* Kardiogent sjokk
* Hypovolemisk sjokk
* Septisk sjokk
* Neurogent sjokk
* Anafylaktisk sjokk
## Footnote
Hver type har spesifikke årsaker og symptomer.
101
Symptomer ved **sjokk** inkluderer:
* Hypotensjon
* Svak, rask puls
* Rask respirasjon
* Kald, klam hud
* Rød, varm hud
## Footnote
Symptomene varierer avhengig av sjokktypen.
102
hvordan kan man skille mellom kardiogent/htypovolemisk sjokk og spetisk sjokk?
ved kardiogen og hypovolemisk sjokk vil huden være kald og klam
ved spetisk sjokk vil huden være rød og varm
103
Stadier i **sjokkutvikling** inkluderer:
* Non progressiv stadium
* Progressivt stadium
* Irreversibel stadium
## Footnote
Hver fase har spesifikke fysiologiske endringer.
104
Hva er **hemostase**?
En prosess som involverer blodplater, koagulasjonsfaktorer og endotel, som kulminerer i dannelsen av en blodpropp for å forhindre blodpropp
## Footnote
Hemostase skjer på steder for vaskulær skade og tjener for å forhindre blødning.
105
Hvorfor er det fordelaktig med **arteriolær vasokonstriksjon**?
første som skjer -> Reduserer blodstrømmen til det skadede området betydelig
## Footnote
Dette medieres av reflekser i nervesystemet og forsterkes av lokal utskillelse av faktorer som endotelin.
106
Hva er **primær hemostase**?
Dannelsen av blodplateplugg
## Footnote
Eksponering av von Willebrand faktor og kollagen fremmer plateadhesjon og aktivering av blodplater.
107
Hva skjer under **sekundær hemostase**?
Avsetning av fibrin
## Footnote
Vaskulær skade eksponerer vevsfaktor som aktiverer faktor VII og setter i gang en kaskade av reaksjoner.
108
Hva er **trombose**?
En prosess der blodpropp dannes i blodkar
## Footnote
Trombose kan oppstå på grunn av endotelskade, stase eller turbulent blodstrøm, og hyperkoagulasjon. -> virchows triade - faktorer som fremmer trombose
109
Hvilke tre faktorer utgjør **Virchows triade**?
* Endotelskade
* Stase eller turbulent blodstrøm
* Hyperkoagulasjon
## Footnote
Disse faktorene bidrar til utviklingen av trombose.
110
Hva er **emboli**?
En løsrevet intravaskulær masse transportert av blodet
## Footnote
Emboli kan være fast, flytende eller gassformet og forårsake vevsdysfunksjon eller infarkt.
111
Hva er de vanligste typene **emboli**?
* Trombeembolus (mest vanlig)
* Fett-dråper
* Bobler av luft eller nitrogen
* Kolesterol emboli
* Tumorfragmenter
* Fostervann
## Footnote
Trombeembolus er den vanligste typen embolus.
112
Hva er **pulmonal trombeembolisme**?
Lungeembolier som stammer fra dype venetromboser
## Footnote
Venøse embolier kommer for det meste fra de dype venene i beina.
113
Hva er et **infarkt**?
Et område med iskemisk nekrose forårsaket av okklusjon av blodtilførselen
## Footnote
Infarktet kan være rødt (hemorrhagisk) eller hvitt (anemisk) avhengig av årsaken.
114
Hva kjennetegner et **rødt, hemorrhagisk infarkt**?
Oppstår pga. venøse okklusjoner og i vev med dobbel blodforsyning
## Footnote
Kan også oppstå når blodstrømmen gjenopprettes etter infarkt.
115
Hva kjennetegner et **hvitt, anemisk infarkt**?
Oppstår pga. arterielle okklusjoner i solide organer med endeateriell sirkulasjon
## Footnote
Eksempler inkluderer hjerte, nyre og milt.
116
forklar prosessene i hemostase
1. artikulær vasokonstirksjon, minker blodtap
2. primær hemostase: blodplateplugg -> (30sek) eksponert kollagen og vwf blir gjenkjent av blodplater. blodplatene binder kollagen og frislipper protrombinaktivator som aktiverer protrombin -> trombin som kutter fibrinogen -> fibrin
3. sekundær hemostase: avsetning av fibrin. fibrin legger seg med blodplatebluggen. koagulasjonskaskaden fører til aktivering av tromin og dannelsen av fibrin
4. stabilisering og resorpsjon av blodpropp. polymerisert fibrin og plateaggregater gjennomgår kontrkasjon for å danne en solid, permannt plugg som forhindrer videre blødning.
117
hva gjør tromboxan (TXA2) og hvordn dannes det?
tromboxan aktiverer andre blodplater og fører til kar kontraksjon
produserer ved at COX spalter arakidonsyre til prostaglandin
118
NSAIDS virkning i hemostase
NSAID hemmer COX enxymet, som il føre til at det ikke nok produskjon av tromoxan som er viktig or aktiering v blodplater.
119
forksjell på mangel på blodplater og mangel på fibrin.
ved mangel på blodplater, vil det alltid stoppe å blø
ved mangel på firin, vil det slutte å blø i en kort periode også begynne å blø igjen
120
* rivaroksaban
* apikasban
* edoksaban
antikoagulasjon: direkte faktor Xa hemmere
121
dapigatran
antikoagulasjon: direkte trombinhemmer
122
hva er D - dimer?
D dimer er degraderingsprodukt av fibrin. Kan måles klinisk: indikerer pågående koagulasjon, at det eksisterer blodpropp i kroppen.
123
hvilke koagulasjonsfaktorer er vitamin K avhengige?
- VIIa
- IX
- X
- protrombin
124
hva er zahnske linjer?
## Footnote
hvordan brukes det ved obduksjon?
i tromber dannes zahnske linjer: lag av trombocytter/fibrin veksler med lag av erytrocytter
## Footnote
koagler som dannes post mortem kan fremstå som tromer ved oduksjon, men disse mangle zahnske linjer, og slik kan man skille det.
125
hvordan fører endotelskade (1) til trombosedannelse?
endotelskade og inflammashon endrer genuttrykket i endotelet til en mer pro tromotisk tilstand
126
forklar den protrombotiske tilstanden til endotelet
- prokoagulative endringer
- antifibrinolytiske effekter
127
hvordan fører unormal blodstrøm (2) til trombedannelse?
ved å forårsake endotelskade eller dysfunksjon, ved å danne motstrømmer og lokale områder med stase.
## Footnote
Stase er en viktig faktor i utvikling av venøse tromber.
128
hvilke effekter har stase og turbulens?
- Begge fremmer endotelaktivering og økt prokoagulativ aktivitet, delvis gjennom strøm-induserte endringer i endotelgenuttrykk.
- Stase tillater at blodplater og leukocytter kommer i kontakt med endotelet når strømmen er langsom.
- Stase reduserer også bortvasking av aktive koagulasjonsfaktorer og hindrer tilstrømning av koagulasjonshämmere.
129
hva gir arteriell trombe
økt flow
* turbulens
130
hvilke konsekvenser har mitokondrieskade?
- ATP mangel
- dannelse av ROS
- lekkasje av mitokondrielle proteiner (cytokrom c)
131
hvorfor vil det skje nekrose ved mitokondrieskade?
mitokondrieskade → lavere mitokondrie-membranapotensial → mindre oksidativ forforylering → ATP mangel → nekrose
*(ved hypoksi er det primær den oksidative fosforyleringen som nedreguleres)*
- cellene anvender aneob fosforylering i stedet
- celler med høy glykolytisk kapasitet klarer seg best (hepatocytter)
132
hva er trombose?
Trombose er en blodpropp som dannes inne i en blodåre (vene eller arterie) og hindrer eller reduserer blodstrømmen, noe som kan føre til oksygenmangel i vevet.
133
hva er den vanligste årsaken til arterielle tromber?
endotelskade og turbulens
134
hvordan fører endotelskade til trombe dannelse?
endotelskaden gjør at endotelet kommer i pro trombotisk tilstand.
Skadet endotel eksponerer underliggende vev, noe som aktiverer blodplater (trombocytter) og starter koagulasjonsprosessen.
135
hva er vanligste årsaker til venøse tromber?
hyperkoagulasjon av blodet og stase.
136
hvordan "forebygger" laminær blodstrøm trombedannelse?
Under normal laminær blodstrøm befinner blodplater og andre blodceller seg hovedsakelig i midten av kar-lumen, separert fra endotelet av et langsommere plasma-lag.
137
hva er en embolus
En embolus er en løsrevet intravaskulær fast, flytende eller gassformet masse som transporteres av blodet fra sitt opprinnelsessted til et fjernt område, hvor den ofte forårsaker vevsdysfunksjon eller infarkt.
138
hva er vanligste årsak til lungeemboli?
dype venetromboser
139
hvorfor deles det inn i hvite tromber og røde tromber?
arterielle: platerike (hvite tromber)
venæse: rike på erytrocytter (rød tromber)
140
hva er forskjellen på hemorrhagisk infarkt og anemisk innfarkt?
- hemorrhagisk innfarkt oppstår i vev med dobbel blodforsyning (venøs okklusjon)
- anemisk innfarkt oppstår i vev med endearterier (arteriell okklusjon)
141
både hyperemi og stuvning er økning av blodvolum i et vev, men hva er forksjellen?
hyperemi: skyldes arteriolær dilatasjon
stuvning: skyldes nedsatt utstrømning av venøst blod fra et vev
142
hva er sjokk?
sjokk er en tilstand med redusert hjerteminuttvolum og sirkulerende blodvolum, som fører til svekket vevsperfusjon
143
forklar til ulike sjokk tilstandene:
## Footnote
kardiogent sjokk, hypovolemisk sjokk, septisk sjokk, neurogent sjokk, anafylaktisk sjokk
**kardiogent sjokk: **pga. svikt i hjertets pumpefunksjon
**hypovolemisk sjokk:** lavt hjerteminuttvolum pga. tap av blod eller plasmavolum
**septisk sjokk**: utløses av mikrobielle infeksjoner og er assosiert med alvorlig systemisk inflammatorisk responssyndrom
**neurogent sjokk: **forårsaket av skade på ryggmargen som fører til utvidelse av blodårene og fallende blodtrykk, da det sympatiske nervesystemet mister kontroll over blodårene.
**anafylaktisk sjokk: **massiv frigjøring av histmain fra. mastceller som aktiveres av IgE
144
hva kan gi sekundær hypertensjon?
- nyresvikt
- nyrearteriestenoser
- binyresykdommer
145
hva er nefrosklerose
karforandringer ved hypertensjon.
Nefrosklerose er en tilstand hvor store og mindre blodårer i nyrene blir harde og stive.
146
hva er arteriosklerose?
fortykkelse og tap av elastisitet i arterieveggen
147
hva er forskjellen på hyalin arteriolosklerose og hyperplastisk arteriolosklerose?
hyalin arteriolosklerose: avleiring av hyalin i arterieveggen.
hyperplastisk arteriolosklerose: lagvis glatt muskel- og intimaproliferasjon (malign hypertensjon).
148
hva er mönckebergs mediasklerose?
kalkavleiringer i muskulære arterier, i tunica media.
- ikke innsnevring av lumen
## Footnote
typisk hos personer over 50 år
149
hva er fibromuskulær intimahyperplasi?
Kjennetegnes av proliferasjon av glatt muskulatur og fibrotisk vev i tunica intima.
- innsvering av lumen
150
hva kan gi fibromuskulær intimahyperplasi?
inflammsjon eller mekanisk skade (stent)
151
hva er den vanligste typen arteriosklerose?
atherosklerose
152
hva er aterosklerose?
Aterosklerose er ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, og av betennelsesceller i arterier.
- kan gi innsnevret lumen
153
hva er hjørnesteinen for aterosklerose utvikling?
endotelskade
154
forklar patogenesen ved aterosklerose:
1. endotelskade
2. rekruttering av inflammatoriske celler
3. akkumulering av LDL (oksidert LDL stimulerer betennelse)
4. plateadhesjon
5. rekruttering av inflammatoriske celler (makrofager som spiser kolesterol fører til lipid akkumulering)
6. fibrøs kappe: glatt muskelceller vokser over ateromet
155
hva betyr ustale plakk?
ustabile plakk er spesielt utsatt for ruptur.
- mange skumceller
- mye lipis
- tynne fibrinøse kapsler
- mye inflammatoriske celler -> bryter ned kollagen
-
156
hvorfor er fatty streaks bemerkelsesverdig?
koronare fettrike striper dannes i ungdomsårene på samme anatomiske steder som senere i livet er utsatt for plakkdannelse.
157
faktorer som fremmer aneurisme
- utilstrekkelig eller unormal syntese av bindevev (kollagen og elastin)
- overdreven nedbrytning av bindevev
- tap av glatte muskelceller
158
de to viktigste predisponerende tilstandene for aortaneurisme.
- aterosklerose: den dominerende faktoren i abdominale aortaaneurismer
- hypertensjon: assosiert med stigende aortaaneurismer
159
hvor finnes oftest aneurismer som er forårsaket av aterosklerose?
abdominalaorta og arteriae iliacae
160
hva er marfans syndrom?
en sjelden, arvelig bindevevssykdom som svekker bindevev
161
hva kan være en konsekvens av marfans syndrom?
thorakal aorta aneurisme
162
hva er forskjellen på type A og type B aortadisseksjon?
Type A (proximal): innvolverer oppadstigende aorta, med eller uten videre utbredelse. (høyest dødelighet)
Type B (distal): begynner etter avgangen til subclaviarterinen
163
hvilken type celledød er de 4 type celleskadene assosiert med?
- DNA skade -> apoptose
- ER skade -> apoptose
- mitokondrie skade -> nekrose
- membran skade -> nekrose
164
Hva gir ER skade?
økt feilfoldet protein
165
BCL2/BCLx
BAX/BAK
- antiapoptotisk
- proapoptotisk
166
Hva skjer under akutt betennelse?
1. vevsresidente celler forstår at noe er galt
2. leukocytter og plasmaproteiner rekrutteres
- endring i vaskulær strøm
3. leukocytter og mediatorer aktiveres
4. reaksjonene kontrolleres og avsluttes
5. vevet repareres
167
Hva er opsonisering?
merkelapp slik at fagocytter kan spise
168
årsaker til kronisk betennelse:
- vedvarende infeksjon
- hypersensitivitetsreaksjoner
- langvarig eksponering for toksiske stoffer
169
hvilke signalstoffer fører til de ulike type immunitetsreaksjonene?
Type 1 immunitet: IL12
Type 2 immunitet: TSLP, IL33, IL25
Type 3 immunitet: IL23
170
Hvordan er forksjellen på granulomer som dannes ved TB vs ved chrons?
TB: nekrose sentralt
chrons: ingen nekrose
171
Forklar de 4 stegene ved arrdannelse:
1. Hemostase
2. Betennelse
3. Celleproliferasjon
4. Remodellering
172
PDGF
vekstfaktor. frigjort fra trombocytter og stimulerer celleproliferasjon, reperasjon og angiogenese
173
TGFbeta
skilles ut av bl.a. M2 makrofag, stimulerer reperasjon
## Footnote
hemmes av steroider
174
hvorfor kan man slutte å blå dfra et sår, men etter 10 dager blå igjen?
etter 10 dager starter celleproliferasjonen etter en sårdannelse. det vil være angiogenese for å flere celler til skade stedet. lettere for å blø
175
muskatlever
lever med leverstuvning, der sentrale hepatocytter nekrotiseres pga oksygenmangel
176
forklar trinnene i Normal hemostase:
1. arteriolær vasokonstriksjon
2. primær hemostase
3. sekundær hemostase
4. stabilisering og resorpsjon av blodpropp
177
hvordan motvirker friskt endotel trombedannelse?
endotel har antikoagulante egenskaper:
* trombomodulin
* t-PA
178
hva gjør t-PA?
viktig for å omgjør plasminogen til palsmin. plasmin er det som bryted ned fibrin.
179
hva skjer med endotelet ved sakde?
et blir prokoagulativt, med redusert trombomodulin, tPA, TFPI
180
Leyden mutasjon
mutasjon i koagulasjonsfaktor V, som gjør at det ikke brytes ned like lett
->hyperkoagulasjon i blodet
181
årsaker til hyperkoagulasjon i blod:
- leyden mutasjon
- SNP i rptrombin
- graviditet, p-piller
- kreft
- tobakkrøyk
- fedme
182
Hvordan er patogenesen ved atherosklerose?
1. endotelskade
2. endotel dysfunksjon
3. rekruttering av makrofager og inflamamtoriske celler og aktivering av glatte muskelceller
4. makrofager og muskelceller fylles med fett
5. kapseldannelse
183
scavenger reseptor:
tar opp oksidert LDl i makrofager -> skumceller
introblokk
flashcards
Decks in class (8)
# Cards
