Konsekvensetikk
Ifølge konsekvensetikere finnes det mange situasjoner der det å følge reglene kan ha negative følger for en selv og andre.
I motsetning til en pliktetiker, mener konsekvensetikerne at en handling ikke er moralsk når den følger regler, men når den har gode konsekvenser. Konsekvensetikere mener at regler er viktig for å gi oss retning i hverdagen, men at de kan brytes dersom nødvendig. Det betyr at ingen handlinger er umoralske i seg selv. Til og med drap på en uskyldig person kan forsvares hvis resultatet er at livet til mange andre uskyldige blir spart. I konsekvensetikk er det ulike former for eks. Etisk egoisme og utilitarisme.
Etisk egoisme
Du skal velge den handlingen som har flest positive konsekvenser for deg selv.
Utilitarismen
De skal velge den handlingen som har flest positive konsekvenser for flest mulig mennesker. Denne teorien er den største konsekventiske teorien. Teorien sier at en handling er moralsk hvis den maksimerer nytten(en positiv opplevelse, altså et fravær av ubehag ) for menneskene som berøres. Ifølge utilitarismen skal vi handle etter prinsippet om nyttemaksimering. Dette sier at vi skal velge det handlingsalternativet som har best konsekvenser for flest mulig.
Vi må sette opp et regnestykke og velge den handlingen som vi tror gir flest positive konsekvenser. John Stuart Mill (1806 – 1873) var viktig for utviklingen av utilitarismen.
