I demokratiske samfunn har offentlig debatt flere formål. Hvilke formål nevner læreboken og hvordan er de begrunnet?
- Ifølge John Stuart Mill er offentlig debatt viktig fordi det hjelper oss å fremme kunnskap.
- Ifølge Jürgen Habermas er tilstedeværelse av en offentlig debatt en forutsetning for legitimiteten til et politisk styre. (Demokratisk legitimitet).
Det finnes noen allmenne idealer som gjøres gjeldende som normer i den offentlige debatten. Hvilke debattnormer nevner læreboken, hvordan er de begrunnet og hva regnes som klare brudd på disse normene? Bruk eksempler i svaret ditt.
Debattnormer:
1. Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine.
2. Forsøk å bidra med riktig informasjon.
3. Forsøk å bidra med relevant informasjon.
Brudd på debattnormer:
1. Personargumentasjon. Retter kritikk mot personen fremfor
saken.
2. Stråmannsargumentasjon. Når man skal gjengi andres synspunkter, gjør man det mer rimelig eller kontroversielt enn det egentlig er.
Forklar kort hva som menes med normativ argumentasjon. Hva er grunnene til at det i en argumentasjonsanalyse er viktig å skille mellom deskriptiv og normativ argumentasjon?
Normative argumenter er argumenter som er ment å støtte eller svekke en påstand. Slike påstander forsøker å si noe om hvordan ting blør være.
Til motsetning, omhandler den deskriptive argumentasjonen de deskriptive påstandene, som forsøker å si noe om hvordan ting er.
Hva er forskjellen mellom en innvending mot et arguments relevans og en innvending mot dets riktighet? Lag egne eksempler som illustrerer forskjellen.
innvending mot relevans: Kritiserer hvorvidt argumentet er relevant eller har betydning for standpunktet det prøver å støtte.
Innvending mot riktighet: Kritiserer sannheten eller korrektheten i påstandene som utgjør argumentet.
Eksempler:
Argument: “Vi bør forby biler fordi mange liker å sykle.”
Innvending mot relevans: “At mange liker å sykle, sier ingenting om hvorfor biler bør forbys.”
Innvending mot riktighet: “Det er ikke sant at mange liker å sykle; undersøkelser viser at de fleste foretrekker bil.”
Hva kjennetegner deduktive argumenter? Gi noen eksempler (andre enn dem i pensumboka) på argumenter der standpunktet er en deduktiv følge av argumentet.
Deduktive argumenter sikrer gyldige konklusjoner hvis premissene er sanne, og de baserer seg på en struktur der sannheten “overføres” til konklusjonen.
Premiss: Hvis det regner, blir bakken våt.
Premiss: Det regner.
Konklusjon: Bakken blir våt.
Angi noen hovedtyper av induktive argumenter. For hver hovedtype, gi en eller flere eksempler (andre enn dem i pensumboka) på argumenter av den typen.
Induktive argumenter gir konklusjoner som er sannsynlige, men ikke nødvendigvis sikre, basert på observasjoner, mønstre eller data.
Eksempel: “De fem siste dagene har det regnet. Derfor regner det sannsynligvis i morgen også.”
Eksempel: “90 % av studenter som tar dette kurset, består eksamen. Anna tar kurset, så det er stor sjanse for at hun består.”
Forklar hvordan vi vurderer relevansen til argumenter av ulike typer.
Relevansen vurderes ved å spørre: “Bidrar premissene på en meningsfull måte til å støtte konklusjonen?” Uten en klar kobling er argumentet irrelevant, uavhengig av om premissene er sanne.
