Hvilke måter kan man forstå sammenhengen mellom teknologi og vitenskap på? Kan man oppnå fremskritt innenfor det ene området uten fremskritt innenfor det andre? Begrunn svaret ditt og gi historiske eksempler.
Teknologi bruker ofte vitenskapens prinsipper for utvikling, mens vitenskap kan bruke teknologi som verktøy.
Fremskritt i én kan skje uten tilsvarende fremskritt i den andre, men de er ofte tett sammenvevd.
Eksempler:Mikroskopet (teknologi) muliggjorde oppdagelser i biologi (vitenskap).Newtons lover (vitenskap) la grunnlaget for utvikling av dampmaskiner (teknologi).
På hvilke måter endret opplysningstiden og den industrielle revolusjonen samfunnet?
Opplysningstiden: Vektla fornuft, vitenskap og individets frihet, noe som førte til samfunnsendringer som demokrati og sekularisme.
Industrielle revolusjonen: Innførte maskiner og teknologi som transformerte produksjon, økonomi og samfunn, med økt urbanisering og kapitalisme som resultat.
Hva er «singulariteten» og hvilke bekymringer knytter seg til den?
Hva: En hypotetisk fremtidig tilstand der kunstig intelligens overgår menneskelig intelligens og utvikler seg selv uavhengig.
Bekymringer: Kontrolltap, etiske dilemmaer rundt AI-autonomi, økonomisk ulikhet, og potensielle trusler mot menneskelig eksistens.
Hva menes med den nedadstigende rekke av tillatelighet, og hvorfor har dette blitt et sentralt prinsipp i medisinsk forskning?
Den nedadstigende rekke av tillatelighet innebærer at medisinsk forskning først skal inkludere friske voksne og deretter, bare hvis nødvendig, inkludere mer sårbare grupper. Dette prinsippet er utformet for å beskytte de mest utsatte mot unødvendige risikoer, og enhver risiko må vurderes nøye i forhold til den forventede nytten.
Hvorfor prinsippet er viktig:
Det setter klare etiske retningslinjer for forskningspraksis, inkludert nytte-risiko-vurdering, informert samtykke, og valg av forsøkspersoner.
Prinsippet sikrer at forskning først testes på de minst sårbare, noe som reduserer risikoen for alvorlige etiske overtramp.
Utfordringer: Tidligere har overdrevne forsiktighetshensyn ført til ekskludering av sårbare grupper fra forskning. I dag understrekes det at slike grupper bør inkluderes, så lenge det ikke finnes sterke vitenskapelige eller etiske motargumenter, for å sikre at resultatene er relevante også for dem.
I pensumteksten om forskningsetikk skriver Ruyter om forsvarslinjer for de momentene som skal beskytte enkeltpersoner og samfunn. Hvilke forsvarslinjer vektlegger forfatteren, og hva går disse ut på?
Ruyter vektlegger fem forsvarslinjer i forskningsetikk:
Prosjektleders ansvar for å beskytte deltakerne mot unødig skade.
Nytte-risiko-vurdering, der nytte må veie opp for risiko.
Informert samtykke fra deltakere basert på grundig informasjon.
Vurdering av deltakere, spesielt med hensyn til sårbare grupper.
Etisk komitévurdering for objektiv kontroll av prosjektene.
Disse beskytter både enkeltpersoner og samfunn i forskning.
Hva menes med aktivt og passivt ansvar?
Aktiv ansvar handler om at du aktivt gjør noe for å ta ansvar, mens passivt så gjør du det mere indirekte. For eksempel så vil en person som mobber en annen ved å si slemme ting ta aktivt ansvar for å mobbe denne personen, de som står rundt og støtter mobberen, tar passivt ansvar for mobbingen.
Under hvilke betingelser kan en person sies å være klanderverdig (blameworthy), ifølge van de Poel & Royakkers?
Van de Poel & Royakkers hevder at en person kan klandres hvis fire betingelser er oppfylt:
Feilhandling (wrong-doing): Personen har brutt en juridisk, organisatorisk eller moralsk norm.
Årsaksbidrag (causal contribution): Personen har bidratt direkte eller indirekte til konsekvensen, enten gjennom handling eller unnlatelse.
Forutsigbarhet (foreseeability): Personen kunne rimeligvis ha forutsett konsekvensene av handlingen.
Frihet (freedom): Personen handlet frivillig og var ikke tvunget eller manipulert.
Alle fire må vurderes for å fastslå klanderverdighet.
Forklar hva som menes med separatisme og redegjør for den trefoldige (tripartite) modellen.
Separatisme er det å jobbe for uavhengighet eller selvstendighet (en selvstendighetsbevegelse), eller det å skille seg ut fra en større gruppe for å hevde særmeninger eller særkrav.
Hva er et teknokrati og hva er vanlige innvendinger mot et slikt styresett?
Teknokrati er en term for et styre som består av tekniske eksperter- altså at de som er eksperter innen sitt felt skal bestemme innen sitt felt. Mange ser på det som udemokratisk å skyve makten fra flertallet over til et mindretall som ofte blir sett på som bedrevitere. Kan også skape maktmisbruk. De er også like subjektive i sine handlinger som alle andre mennesker og har kanskje flere like subjektive tanker og verdier, noe som skaper en farlig homogen makteloite. Eksperter mangler innsikt i hvordan vanlige folk opplever livene sine og er derav ikke skikket til å ta avgjørelser som omhandler andre menneskers liv.
Hva ligger i begrepet om bærekraft?
Bærekraft brukes i sammenheng med bærekraftig utvikling. Handler om å ta langsiktig valg for virksomheten og om forholdet mellom det sosiale, økonomiske og miljøet. Skal balansere disse tre faktorene best mulig. En bedrift skal være lønnsom uten at det går utover samfunnet og miljøet. Bærekraftig utvikling - tilfredsstiller behovet til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidens generasjoner mulighet til å tilfredsstille sine behov.
Hva er forskjellen på “sterk” og “svak” bærekraft?
Svak bærekraft innebærer at miljøskadelig aktivitet kan være akseptabel dersom den medfører store økonomiske eller samfunnsmessige fordeler, det vil si at man kan erstatte en form for kapital (miljømessig, sosial eller økonomisk) med en annen: Det totale utfallet er det som teller.
Sterk bærekraft forutsetter imidlertid at ingen økonomiske eller samfunnsmessige gevinster kan erstatte den naturlige verdens økologiske funksjoner, og at man derfor ikke kan tillate aktivitet som reduserer eller skader verdens miljøkapital uansett hvor økonomisk lønnsomt den er.
Gjør rede for John Elkingtons triple bunnlinje. Gjøre rede for noen innvendinger mot denne beskrivelsen av forholdet mellom miljø, samfunn og økonomi.
John Elkingtons triple bunnlinje er en modell for å vurdere virksomheters bærekraft ved å inkludere tre dimensjoner:
Sosial bunnlinje: Måler hvordan virksomheten påvirker samfunnet, f.eks. gjennom jobbskaping, arbeidsvilkår, og innvirkning på lokalsamfunn.
Økonomisk bunnlinje: Ser på tradisjonelle økonomiske resultater, som lønnsomhet og økonomisk vekst.
Miljømessig bunnlinje: Vurderer virksomhetens påvirkning på miljøet, inkludert utslipp, ressursforvaltning og påvirkning på økosystemer.
Innvendelser:
Vanskelig å måle: Det mangler standardiserte metoder for å måle og sammenligne de tre dimensjonene på tvers av virksomheter.
Ikke egnet for rapportering: Modellen var opprinnelig ment som kritikk av kapitalisme, ikke som en praktisk rapporteringsmetode.
Prioriteringsproblemer: Konflikter kan oppstå mellom økonomiske, sosiale og miljømessige mål, uten klare retningslinjer for hvordan disse skal balanseres.
Greenwashing-fare: Noen virksomheter kan bruke modellen for å fremstå bærekraftige uten reell endring.
Gjør rede for alternative modeller til den triple bunnlinjen.
FNs bærekraftsmål
Hva ligger i begrepene «den usynlige hånd» (the invisible hand) og «allmenningens tragedie» (the tragedy of the commons)?
Den usynlige hånd: Adam Smiths idé om at individers egeninteresse i markedet kan lede til samfunnsmessig nytte ved at tilbud og etterspørsel balanseres naturlig.
Allmenningens tragedie: Beskriver situasjoner der individer overforbruker fellesressurser til egen fordel, noe som fører til ressursens kollaps.
Gjør rede for begrepene «techno-think» og «grønn filosofi». På hvilke måter kan ingeniører innlemme begge disse synene i utøvelsen av egen profesjon?
Techno-think: Troen på at teknologisk utvikling kan løse miljøutfordringer gjennom innovasjon og effektivisering.
Grønn filosofi: Legger vekt på bærekraftige verdier, respekt for naturen, og en helhetlig tilnærming til miljøet.
Ingeniører kan kombinere begge: Ved å utvikle teknologier som er både innovative og miljøvennlige, samtidig som de vurderer langsiktige bærekraftsmål og etisk ansvar.
Martin & Schinzinger nevner flere etiske rammeverk som ikke er menneskesentrerte. Hvilke er disse og hva kjennetegner hver av dem?
Biocentrisme: Alle levende organismer har iboende verdi, og menneskers handlinger må ta hensyn til dette.
Økosentrisme: Hele økosystemer har verdi, og bærekraftig samspill mellom arter og miljø vektlegges.
Dypøkologi: Krever en radikal endring i menneskets forhold til naturen, med fokus på harmoni og minimal menneskelig påvirkning.
