Hvorfor mener mange filosofer at det er problematisk å trekke slutninger fra «er» til «bør»? Pek på noen innvendinger mot det skarpe skillet mellom «er» og «bør».
Argumentasjon skilles gjerne i to, hvor det differensieres i hvorvidt påstandene knyttes til slik noe er eller hvordan det burde være. Den deskriptive argumentasjonen tar her for seg hvordan ting er, mens normative påstander forsøker å si noe om hvordan ting burde være. Det er imidlertid viktig å huske at normative påstander krever normative argumenter, og omvendt. Ved en blanding oppstår nemlig feilslutninger. Bør-er-feilslutninger innebærer ofte en appell til det naturlige, mens er-bør- feilslutninger gjerne knyttes til ønsketenking.
Hva handler metaetikk om, og hvordan skiller metaetiske spørsmål seg fra normative spørsmål om etikk?
Forskjellen mellom de to er at normativ etikk prøver å finne ut hva man bør gjøre eller hva som er moralsk riktig, mens metaetikk undersøker hva det betyr å si at noe er moralsk riktig eller galt, og hvilke forutsetninger vi har for å kunne gjøre slike vurderinger.
Eksempel:
Spørsmål: “Er det moralske utsagnet ‘Det er galt å stjele’ objektivt sant, eller er det bare et uttrykk for personlige eller kulturelle preferanser?”
Dette er et metaetisk spørsmål fordi det ikke spør om hva vi bør gjøre i en konkret situasjon (som normativ etikk gjør), men undersøker hva slags type utsagn moralske påstander er, og om de kan være objektivt sanne eller om de kun er subjektive meninger
Forklar de metaetiske posisjoner moralsk nihilisme og kulturrelativisme. Pek på noen styrker og svakheter ved posisjonene.
Nihilistisk standpunkt: det finnes
ingen riktige svar på etiske spørsmål.
Moral er en illusjon.
Kulturrelativismen (vanligste typen
etisk relativisme): Hva som er moralsk
rett er relativt- det en kultur anser som
moralsk rett er rett for denne
spesifikke kulturen. Finnes ingen
målestokk uavhengig av kulturen som
vi kan
Hva er det som avgjør handlingers moralske verdi, ifølge utilitarismen, og hvordan går utilitarister frem for å avgjøre hva som er den moralsk riktige handlingen?
Utilitarister mener vi skal velge det
handlingalternativet som gir de beste
konsekvensene for flest mulig, altså at
konsekvensen er verdifull. For en utilitarist vil
ikke det at man påfører noen skade med vilje i
seg selv være avgjørende for om handlingen er
riktig eller gal, så lenge konsekvensene er
tilstrekkelig gode. Ett mulig svar er lykke.
Hva er det som gjør en handlings konsekvenser verdifulle, ifølge ulike varianter av utilitarismen?
I utilitarismen mener de at den beste mulige konsekvensen av handlingen vil være den hvor flest mulig får nytte av handlingen (nytte = utility). De vil oppnå mest mulig lykke ved sine handlinger. Ved det mener de at lykke skal forstås som en følelse av lyst ( nytelse) og fravær av ubehag og smerte, og hva som fører til nytelse er likegyldig; alle former for nytelse har like mye verdi.
BEREGNE LYKKE:
- Intensitet: * Hvor intens er lysfølelse eller ubehag
- Varighet: * hvor langvarig er følelsen av lyst og ubehag
- sannsynlighet: * hvor sannsynlig er det at handling x gir ønskede konsekvenser sammenliknet med handling y
- Nærhet i tid og sted: * skal vi ta like mye hensyn til mennesker som lever om 100 år
- Fruktbarhet: * Vil handlingen føre til mere lykke
- Renhet: * vil handlingen også føre med seg ubehag
- Omfang: * Hvor mange berøres av handlingen
Hva menes med «moralsk status», og hvilket syn har utilitarister på̊ dette?
Hvilke grupper vi har moralsk plikt til å ta hensyn til, og hvilken vekt vi bør tillegge disse hensynene, handler om moralsk status. Her er det spesielt diskutert hvilken moralsk status vi skal tilskrive blant annet andre dyr, fremtidens mennesker og naturen. Innen utilitarismen ses det på som feil å veie menneskeverden høyere enn den moralske statusen til andre. Å forskjellsbehandle på bakgrunn av hvilken art man tilhører, er innad livssynet sett på som sammenlignbart med rasisme. I korte trekk mener utilitarister at mennesker og dyr har den samme moralske statusen, altså at like mye lykke eller ubehag skal telle likt. Dette innebærer også at man i utilitarismen ikke har krav på å tatt ekstra mye hensyn til utelukkende ved å tilhøre menneskearten. For utilitarister har det heller ingen egenverdi å bevare en spesifikk art, med mindre det bidrar til å øke velferd for individer. Dette har blitt møtt av kritikk, da utilitarismen i begrenset grad gir et forsvar for bevaring av natur.
Hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet?
Utilitarister mener at vi skal velge det handlingsalternativet som gir de beste konsekvensene. De mener også at det er en ting som har samme verdi for alle mennesker. Et mulig svar på denne ene tingen er lykke. J.S Mill of J Bentham mente at vi alltid skal velge det handlingsalternativet som fører til den største samlede mengden lykke for alle berørte parter. For utilitarister er det summen av gode konsekvenser som er viktig. Dette synet kan noen ganger føre til at vi krenker rettighetene til enkeltindivider. Vi ser bort ifra lykken til noen mennesker for å gjøre flest mulig mennesker lykkelige. Ut ifra denne tankegangen blir nesten alt vi gjør unormalsk, når vi aldri kan prioritere oss selv, men alltid tenke på fellesskapet. Utilitarister kan argumentere for at drap, voldtekt er moralsk riktig, hvis det samlet sett gir best mulig konsekvenser.
Hva går skillet mellom beslutningssituasjoner og vurderingssituasjoner ut på, og hvilken betydning har skillet for utilitarister?
For utilitarister har skillet stor betydning fordi utilitarismen er fokusert på å maksimere lykke eller velferd. I beslutningssituasjoner vil utilitarister vurdere hvilke handlinger som gir de beste konsekvensene (maksimal lykke). I vurderingssituasjoner kan utilitarister analysere om en handling, politikk eller norm er moralsk riktig basert på hvor godt den fremmer lykke og minimerer lidelse, uavhengig av spesifikke handlinger.
Pek på noen innvendinger mot utilitarismen.
Tre innvendinger mot utilitarismen:
1) maksimering av gode konsekvenser kan føre til at vi krenker rettighetene til enkeltindivider til fordel for flertallet. Man ser bort fra hensynet til enkelte individer hvis det kan gi en større lykke for flere andre. Eks: slutte å bruke penger på kronisk syke med dyre behandlinger slik som kreft, CP, MS osv., fordi vi kan bruke de pengene på mer bra totalt til flere friske mennesker.
2) Utilitarismen stiller for store moralske krav til oss. Sier i teorien at vi tar moralske gale valg hver gang vi velger å bruke penger på overforbruk/”luksus” til oss selv fremfor å hjelpe andre mennesker ut av nød og fattigdom.
3) Utilitarismen gjør det vanskelig å forklare at vi som enkeltpersoner har moralsk ansvar til å løse store samfunnsproblemer. Det er den samlede totalen av alle handlinger som har noe utslag i det store bildet- ikke hver vår enkelte handling. Man kan argumentere med at sannsynligheten for at det er din lille dråpe som får begeret til å renne over, er svært liten og at du derfo
Hva er forskjellene og likhetene mellom pliktetikk og utilitarisme?
Utilitarisme fokuserer på konsekvensene av en handling. Det som er moralsk riktig er det som maksimerer lykke eller velferd for flest mulig mennesker.
Pliktetikk (kantianisme) fokuserer på selve handlingen og de moralske pliktene som styrer den, uavhengig av konsekvensene. Ifølge pliktetikken kan en handling være moralsk riktig selv om den ikke fører til de beste konsekvensene, så lenge den er i samsvar med etisk plikt (f.eks. å handle i samsvar med kategoriske imperativer).
Eksempel:
Utilitarisme: En lege kan velge å tildele en organtransplantasjon til en pasient som har større sjanse for å overleve, selv om dette betyr at en annen pasient ikke får organet, fordi det gir den største totale lykken.
Pliktetikk: Legen må følge en plikt om å behandle alle pasienter likt, uavhengig av hvem som har størst sjanse for å overleve, fordi rettferdighet og likhet er moralske plikter som ikke kan brytes for å maksimere lykke.
Hva går universalitetsformuleringen av det kategoriske imperativ ut på, og hvordan kan man bruke den i praksis? Gi egne eksempler på handlinger hvor det kan argumenteres for at handlingene bryter med universalitetsformuleringen.
Universalitetsformuleringen av det kategoriske imperativ går ut på at man bare skal handle etter maksimer (handlingsregler) som man samtidig kan ville at skal bli en universell lov, altså en lov som gjelder for alle i alle relevante situasjoner. Kort sagt: Handle kun etter de prinsippene som du ville være villig til å gjøre til en allmenn regel for alle mennesker.
Prinsippet kan brukes i praksis ved at man fører en handling ut fra en regel, og deretter spør seg selv: “Kan jeg tenke meg at alle andre mennesker i lignende situasjoner følger samme regel?” Hvis svaret er nei, da bryter man med universalitetsformuleringen.
Eksempler på handlinger som bryter med universalitetsformuleringen:
Å lyve for å oppnå en fordel:
Hvis du lyver, gjør du det ofte for å oppnå en fordel for deg selv. Hvis alle mennesker gjorde dette, ville ingen kunne stole på hva andre sier, og lyging ville ikke kunne oppnå den ønskede effekten (for man må stole på at andre sier sannheten for å kunne lyve). Dermed ville det være selvmotsigende å ønske at lyging skulle være en universell lov
Hva går humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ ut på, og hvordan kan man bruke den i praksis? Gi egne eksempler på handlinger hvor det kan argumenteres for at handlingene bryter med humanitetsformuleringen.
Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ (ifølge Kant) sier at man skal handle slik at man aldri bruker menneskeheten (enten sin egen eller andres) kun som et middel for å oppnå et mål, men alltid samtidig som et mål i seg selv. Dette innebærer at vi skal respektere andre menneskers iboende verdighet, og ikke bruke dem som objekter eller redskaper for å oppnå egne mål. Denne formuleringen understreker viktigheten av å anerkjenne hver enkelt persons autonomi og verdighet i handlingene våre.
Eksempler på handlinger som bryter med humanitetsformuleringen:
Overgrep (seksuelt, fysisk eller psykologisk):
En overgriper bruker offerets kropp som et middel for å tilfredsstille egne lyster, uten å respektere offerets verdighet eller vilje. Overgriperen ser på offeret som et objekt, ikke som et selvstendig mål med egne rettigheter og ønsker. Dette bryter åpenbart med humanitetsformuleringen, da offeret ikke behandles med respekt som et mål i seg selv.
Hva skiller hypotetiske fra kategoriske imperativer? Gi egne eksempel på hver av disse. Hvilke typer imperativer er sentrale for Kants etikk?
Hypotetiske imperativer:
Et hypotetisk imperativ uttrykker en betinget handling. Det sier hva du bør gjøre for å oppnå et spesifikt mål. Det er avhengig av et ønsket resultat.
Eksempel: “Hvis du vil bestå eksamen, må du studere.” Dette imperativet gjelder kun hvis du har et mål om å bestå eksamen.
Kategoriske imperativer:
Et kategorisk imperativ, derimot, uttrykker en handling som er nødvendig uavhengig av noen spesifikk interesse eller mål. Det sier hva du bør gjøre, uavhengig av om du ønsker eller har et mål.
Eksempel: “Du skal ikke lyve.” Dette gjelder uavhengig av hva du ønsker å oppnå, fordi det er en universell moralregel.
Kants etikk:
Kants etikk er primært basert på kategoriske imperativer, som han mener representerer universelle og nødvendige morallover. For Kant er det det kategoriske imperativet som er det sentrale prinsippet for moral, og det krever at vi handler ut fra regler som kan gjøres til universelle lover, uten unntak
Hva ligger i begrepet om uperfekte plikter?
Uperfekte plikter er plikter som ikke krever spesifik handling på et bestemt tidspunkt, men som kan oppfylles på ulike måter eller tidspunkter, som for eksempel veldedighet.
Hvordan tenker pliktetikere på moralsk status?
Pliktetikere har ulike syn på moralsk status, særlig når det gjelder dyr og andre ikke-menneskelige vesener. De fleste er enige i Kant at personer (mennesker som kan tenke rasjonelt) har moralsk status, det vil si at de har rettigheter og kan pålegges plikter. Kant mente at bare de som har moralsk ansvar (kan tenke rasjonelt og handle ut fra plikter) kan ha moralsk status, og dermed utelukket han dyr, små barn, funksjonshemmede og personer med alvorlig demens. Dette synet er omstridt, da mange i dag mener at både dyr og mennesker med nedsatt funksjonsevne bør ha moralsk status basert på andre kriterier enn rasjonell tenkning.
Pek på noen innvendinger mot Kants pliktetikk.
Noen innvendinger mot Kants pliktetikk inkluderer:
Kunstige resonnementer: Kants etikk kan virke stiv og lite fleksibel. Et eksempel er at han mener det er galt å lyve uansett hvilke negative konsekvenser det måtte ha. Selv om vi kanskje er enige i at løgn ofte er galt, kan det virke urealistisk å ikke vurdere konsekvensene (f.eks. å lyve for å redde liv).
Pliktens overvekt: Kant legger stor vekt på plikt, til tross for at følelser og intensjoner ofte spiller en viktig rolle i menneskelige handlinger. Dette kan virke unaturlig. For eksempel kan en venn som besøker deg fordi hun føler medfølelse anses som mer moralsk enn en venn som gjør det kun fordi hun føler en plikt.
Unntak fra humanitetsprinsippet: Kants prinsipp om at vi ikke kan bruke mennesker som midler, uansett hva formålet med handlingen er, kan være for rigid. I praksis vil vi ofte måtte veie ulike interesser og konsekvenser mot hverandre (f.eks. i medisinske beslutninger eller konfliktsituasjoner), noe Kant ikke tillater.
Begrenset anvendelse: Kants etikk har vanskeligheter med å håndtere komplekse beslutningssituasjoner hvor flere interesser og konsekvenser må veies mot hverandre. Dette kan gjøre teorien lite praktisk i virkelige, etisk utfordrende situasjoner.
Hva er en dyd, og hva har dydene med god moralsk handling å gjøre, ifølge dydsetikken?
En dyd er et karaktertrekk eller en egenskap som gjør oss tilbøyelige til å handle på bestemte, moralsk gode måter. I dydsetikken, som blant annet er formulert av Aristoteles, er dydene grunnlaget for hva som er en god moralsk handling.
Ifølge dydsetikken er moralen ikke bare et sett av regler eller prinsipper for hva som er rett og galt, men noe vi utvikler gjennom erfaring og øvelse. Moralsk handling handler om å handle i tråd med dydene, som er positive karaktertrekk som gjør at vi naturlig handler riktig. For dydsetikeren er det viktig å ikke bare gjøre det rette, men også å ha de riktige holdningene og motivene når vi handler.
Eksempler på dyder, ifølge Aristoteles, er:
Mot (å møte fare på en klok måte)
Måtehold (å unngå overdrivelser og moderere sine begjær)
Rettferdighet (å gi andre det de fortjener)
Vennlighet (å handle med omtanke og godhet overfor andre)
Ærlighet (å være sannferdig og pålitelig)
På hvilken måte skiller dydsetikken seg fra utilitarisme og pliktetikk?
I dydsetikken er ikke fokuset kun på selve handlingen eller dens konsekvenser, men på den moralske aktøren og utviklingen av karaktertrekk (dyder) som gjør oss i stand til å handle riktig. I motsetning til utilitarisme, som vurderer handlinger ut fra deres konsekvenser for flest mulig lykke, og pliktetikk, som fokuserer på å følge universelle regler og plikter, ser dydsetikken på etikk som en livslang prosess med personlig utvikling. Det handler om å være en bestemt type person, en som handler moralsk, heller enn å følge bestemte regler eller vurdere konsekvenser.
Enkelte har innvendt mot dydsetikken at den er vanskelig å anvende i praksis. Er du enig i denne innvendingen? Hvorfor/hvorfor ikke?
I boken er det nevnt at dyreetikk og moralsk status. Det kan være vanskelig å avgjør hvilken moralsk status et dyr har. Mange mener vi bør kvitte oss med ordet moralsk status og at dydig adferd ikke bestemmes av hva slags moralsk status det vi handler ovenfor har. Dydsetikk kan være vanskelig å anvende i praksis siden den sier ikke noe om hva en bør gjøre. En skal kun finne dyder og laster, som skal bestemme om det er riktig eller ikke. Dydsetikk bryr seg heller ikke om at dyder og laster enkelte ganger kan gå mot hverandre. Dyder og laster kan også avhenge av kultur. Dydsetikk bryr seg heller ikke om normer og regler i et samfunn.
Hva er forholdet mellom dyd og lykke (eudaimonia)?
Ifølge Aristoteles burde vi strebe etter å være dydige, ikke kun for at det får oss til å handle riktig i møte med andre, men fordi det bidrar til at vi lever gode og vellykkede liv. Eudaimoni var begrepet han brukte om dette = direkte oversatt til norsk; “lykke”. Grekerne mente at man ikke kan leve gode liv uten å være god mennesker, og at det er utøvelsen av dydene som er veien til det gode liv. I dag er lykke ofte subjektivt- vi avgjør selv. For grekerne var lykke objektivt, derav må man følge dydene for å ha eudaimoni.
Hvilke teoretiske styrker og svakheter har dydsetikk vis-à-vis de andre moralteoriene beskrevet i pensum?
Dydsetikken har også møtt en god del kritikk. Blant de viktigste innvendingene er påstanden om at våre forestillinger om dyder og om hva som regnes som et godt liv, alltid vil være forankret i den bestemte kulturen vi tilhører. Det hevdes derfor at dydsetikken ikke kan ta høyde for den pluralismen (mangfoldet) av forestillinger som finnes om det dydige og det gode liv.
En annen innvending er at dydsetikkens tendens til å begrunne moralske vurderinger gjennom hvordan handlinger og karaktertrekk er forbundet med å oppnå det gode liv, gjør at dydsetikken utgjør en form for moralsk egoisme.
