Nøkkelrådskost/standardkost egner seg for alle friske og syke med god ernæringsstatus/uten risiko for underernæring. Kan også brukes for personer med diabetes, hjerte-kar sykdom og overvekt.
Hva bør energifordelingen av fett, protein og karbohydrater være for disse?
- Fett: 25-40%
- Protein: 10-20%
- Karbohydrater: 45-60%
- Hvor mye energi trenger en sengeliggende pasient? (tommelfingerregel)
- Hvor mye protein trenger pasienter? (tommelfingerregel)
- Tommelfingerregel: 30 kcal/kg. Evt. bruk Mifflins formel.
- Tommelfingerregel: 1g/kg. Syke: 1,0-1,5 g/kg, kritisk syke: 1,5-2,0 g/kg.
Hvor lang nattefaste bør syke, eldre og barn maks ha?
- Maks 11 timer.
- Mer enn dette vil de begynne å bryte ned muskler.
Hvilken målgruppe/pasienter kan ha behov for konsistenstilpasset mat? (f.eks. puré/moset, flytende kost etc)
Pasienter med tygge- og svelgevansker
- Hjerneslag, hodeskade, hjernesvulst
- Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer (MS, parkinson, CP, ALS)
- Smerter eller skader i munnhulen (kreft)
- Demens
Hvor mange inneliggende pasienter på norske sykehus er i risiko for underernæring?
30%
Alle pasienter skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjoner. MST (Malnutrition Screening Tool) er et verktøy for å vurdere risiko for underernæring hos voksne. Hvilke to spørsmål inneholder den?
Se bilde.
- Hva er reernæringssyndrom?
- Hva er kliniske tegn på reernæringssyndrom?
- Hvem er i høy risiko for å få dette?
- Hva er viktig ved næringstilførsel hos disse pasientene?
- Kan oppstå ved oppstart av ernæring til underernærte eller andre som har spist veldig lite eller ingenting i en periode. Kan gi elektrolytt- og væskeforstyrrelser. Kan være dødelig.
- Hypofastemi, hypomagnesemi, hypokalemi, væskeretensjon, hyperglykemi, symptomer på tiamin-mangel (Wernicke encefalopati og Korsakoff syndrom)
- Pasienter som har høy risiko: spiseforstyrrelser (særlig anoreksi), langvarig faste som gjentas ofte pga operasjoner eller u.s., kronisk underernæring, feilernæring, kreft, kakeksi, KOLS, levercirrhose, malabsorpsjon (f.eks. IBD, diare, oppkast), kronisk infeksjon (HIV), stort vekttap hos personer med overvekt/fedme, etter alvorlig sykdom/større kirurgi, underernærte eldre, alvorlig dehydrerte pasienter.
- Identifiser risikopasienter, mål serum kalium, kalsium, magnesium og fosfat daglig og gi tilskudd ved behov, gi tiamin, start næringstilførsel sakte (10 kcal/kg/dag) og øk sakte ved toleranse (4-7 dager).
Hva er eksempler på medisinsk ernæringsbehandling?
- Næringsdrikker
- Sondeernæring
- Intravenøs ernæring
Når er det indikasjon for sondeernæring og intravenøs ernæring?
- Sondeernæring: lite eller intet matinntak, men fungerende GI-traktus.
- Intravenøs ernæring: utilstrekkelig ernæring via kost, næringsdrikker og/eller sonde, ikke fungerende GI-traktus.
Hvilke typer tilganger kan man gi ernæringssonde via?
- Nasogastrisk sonde (under 3-4 uker)
- Nasojejunal sonde (til jejunum ved gastroparese eller risiko for aspirasjon)
- Gastrostomi (over 3-4 uker); PEG: perkutan endoskopisk gastrostomi.
- Jejunostomi (ved gastroparese, risiko for aspirasjon eller etter operasjon i spiserør eller magesekk): PEJ: perkutan endoskopisk jejunostomi
Kvinne, 37 år, irritabel tarm/IBS
Kosthold:
- Antall måltider: 2-3
- Matvarevalg: oppgir sunt matvarevalg med grovt brød, salat fra kantinen på jobb til lunsj, varierte middager med familien, frukt som mellommåltid, en del sukkerfrie pastiller og tyggis.
- Drikke: 5-7 kopper svart kaffe daglig, ellers vann
- Alkohol: lite
- Hva er anbefalte ernæringsråd til pasienter med IBS?
- Kommenter denne pasientens kosthold.
- Se bilde + lav-FODMAP-diett
- Bør øke antall måltider (mindre enn 4 timer mellom), vurdere å kutte ut sikkerfrie pastiller og tyggis, samt reduserte antall kopper svart kaffe
- Hva er FODMAP?
- Hvordan vil du veilede noen som skal begynne med lav-FODMAP-diett?
- FODMAP = Fermenterbare oligo, di- og monosakkarider = tungt fordøyelige karbohydrater
- Se bilde
Hva er noen årsaker til underernæring hos pasienter med IBD? (Chrons, UC)
- Cytokin-indusert anoreksi ved aktiv sykdom
- Proteintapende tarm
- Malabsorpsjon av næringsstoffer
- Økt energiforbruk i hvile
Hvilke kostråd kan man gi ved IBD?
- Avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad
- Noen pasienter rapporterer symptomlindring ved: lettfordøyelig kost (se bilde), konsistenstilpasset kost, lav-FODMAP-kosthold
Gi eksempler på når det vil være aktuelt å henvise til klinisk ernæringsfysiolog.
- Alvorlig underernæring (>15% ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd)
- Flere samtidige diagnoser som påvirker næringsinntak
- Intoleranser/allergier
- Unormale tap av næringsstoffer eller økte behov relatert til sykdomstilstand eller kirurgiske inngrep
- Hvis iverksatte målrettede tiltak ikke fører frem
- Legepålagte kostrestriksjoner ifbm behandling som medfører risiko for ensidig kosthold/og eller lavt matinntak.
Nevn noen årsaker til malabsorpsjon.
- Redusert absorpsjonsflate: tarmreseksjon, motilitetsforstyrrelser, korttarm-syndrom, totteatrofi
- Enzymmangler: pankreasinsuffisiens, laktasemangel
- Gallestase/-malabsorpsjon, leversvikt: reseksjon av ileocøkalklaff
- Svekkede transportmekanismer i tarm: intestinal lymfangieektasi, glukosemalabsorpsjon
Nevn ett eksempel på en diabetesmedisin som er:
1. Apetittstimulerende
2. Apetittreduserende
- Insulin
- Metformin, GLP-1 analoger (ozempic)
Hvordan utredes ernæringssvikt i sykehus? (tverrfaglig)
- Vekt, høyde, KMI, vekttap? (MST-screening)
- Kostananamnese og observasjon (spl)
- Funksjon, tannstatus, eliminasjon (lege, spl)
- Legemiddelgjennomgang (farmasøyt, lege)
- Blodprøver: jernstatus, B-vitaminstatus (B12 og folat), D-vitamin
Hvor mye 1, 2 og 3 trenger syke eldre?
1. Væske
2. Energi
3. Protein
- 30-35 ml/kg
- 30-35 kcal/kg/døgn
- 1,2-1,5 g/kg/dag
- Hva består ernæringstrappen av?
- Hva er eksempler på tiltak for å berike kosten?
- Se bilde
- Beriking eksempler: majones på brødskiven, fløte i kaffen, H-melk, spise noen skjeer med olivenolje
Hvordan vil du vurdere en pasients orale helse?
- Har pasienten smerter/ubehag i munnhulen?
- Har pasienten naturlige tenner eller proteser, implantater/andre restaureringer som krever spesielle hensyn?
- Hvordan er tyggefunksjon?
- Er pasienten munntørr?
- Hvordan er evnen til egenomsorg (kognisjon, syn, håndmotorikk)?
Hvordan vil du vurdere munntørrhet hos en pasient?
- Tørre lepper
- Sår/sprekker i munnviken
- Tørr og furet tunge
- Tørre slimhinner og salviapool (obs lett å sjekke om de har salviapool, tegn på munntørrhet dersom mangler dette)
- Tale- og svelgproblemer
Hvilke eldre har rett på gratis tannlege?
De med hjemmesykepleie eller sykehjemsplass >3 mnd
Finnes det noe behandling mot munntørrhet?
- Salviagel
- Salviaspray
- Sugetabletter
- Apoteket ^
- Palliativ setting: salvie-te
