Måling (Kvantitativ metode)
Prosessen: Innsamling av data, koding (tilordning tallverdier) Målefeil kan knyttes til begrepene reliabilitet og validitet
Operasjonalisering
Teori-> Empiri.
Teori og teoretiske begrep kan ofte ikke testes eller måles direkte.
De må presiseres og gis innhold
Konkretisering av et teoretisk begrep
Presist og målbart
Avstand mellom teoretiske begrep og operasjonaliserte begrep kan variere
Operasjonell definisjon:
Angir hvordan et teoretisk begrep skal måles
Bindeledd mellom teoretisk definisjon og konkrete data
Reliabilitet (pålitelighet)
Upålitelige data gir upålitelige resultater. Empirisk vurdering (av innsamlede data)
Bestemmes av hvordan «målingene» er utført. Nøyaktighet.
Målefeil – ofte tilfeldige
Høy reliabilitet;
uavhengige/ulike målinger av samme fenomen gir tilnærmet samme resultater (etterprøvbarhet)
Validitet
Måles det som skal måles?
gradsspørsmål
Teoretisk vurdering
Forholdet mellom operasjonalisert begrep og teoretisk begrep
= datas relevans for problemstillingen
Målefeil – ofte systematiske
Variablers målenivå
Hvordan har vi målt og kodet et fenomen? Hva slags informasjon inneholder variablene? Hvilke regneoperasjoner/analyser er meningsfulle/relevante for våre variabler? En variabels målenivå bestemmes av relasjonen mellom verdiene på variabelen.
Nominal og ordinalnivå
N: Gjensidig utelukkende kategorier
Like vs. forskjellige, Kvalitativ forskjell mellom kategoriene ”Merkelapp”
nummer i klassifisering er meningsløse Eks: Nasjonalitet
O: Gjensidig utelukkende kategorier
Rangordnet, Rekkefølge (avstand har ingen mening)Eks: Holdningsvariabler
Intervallnivå og forholdstallnivå
I: Gjensidig utelukkende kategorier
Rangordnet, Avstand. Lik distanse mellom verdiene”Tilfeldig nullpunkt”Eks. Temperaturskalaen
F: Gjensidig utelukkende kategorier
Rangordnet, Avstand, Forhold
absolutt nullpunkt. Eks. Alder; Inntekt
Univariat analyse
Beskrive fordeling…. hvordan enhetene fordeler seg på variabelens verdier. Beskrivende/deskriptiv statistikk
Frekvensfordeling
Mål på sentraltendens/spredning
Bivariat analyse
Multivariat analyse
Mål på sentraltendens: Modus, median og gjennomsnitt
Hva er typisk?
Modus: verdien som forekommer hyppigst (hensiktsmessig for kategoriske variabler)
Median: Midterste verdien i en rangert fordeling
Gjennomsnitt: tyngdepunkt i fordelingen
Mål på spredning: Variasjonsbredde, modalprosent, kvartildifferansen, standardavvik
Hvor typisk er det typiske?
Variasjonsbredde: differansen høyeste og laveste verdi
Modalprosent: Prosentandel av enhetene som har verdi lik modus
Kvartildifferansen: Variasjonsbredden for de midterste 50% av enhetene
Standardavvik”: gjennomsnittsavviket fra gjennomsnittet”
Beskrivende og forklarende problemstillinger
B: Beskrive ‘dagens’ situasjon (forskjeller/likheter) Omfang/hyppighet Utdype/nyanser
(avdekke relevante variabler/verdier)
Krever mindre forkunnskap
F: Avdekke årsaker/effekter
Årsak → Virkning, Krever mer forkunnskap, NB forklaring forutsetter beskrivelse… Forklaring → kausale mekanismer
Standardavvik
Standardavviket regnes ut ved å:
Finne avviket mellom hver enhets verdi og gjennomsnittet
Avvikene kvadreres (opphøyes i andre)
De kvadrerte avvikene summeres
Summen divideres på antall enheter - N. Deretter tas kvadratroten av tallet
Standardavviket er et mål på spredning omkring gjennomsnittet
”gjennomsnittsavviket fra gjennomsnittet”
Standardavviket oppgis i samme måleenhet som verdiene som inngår i utvalget
Dersom variabelen er lønn – oppgitt i kroner, oppgis standardavviket også i kroner (samme måleenhet)
Dersom alle enheter har lik verdi på en variabel
=> null spredning
=> standardavviket = 0
Informasjon om standardavvik er nyttig i tolkning av data?
Hvordan skal man tolke at f. eks to skoleklasser har lik gjennomsnittsskåre (verdi) på de nasjonale prøvene men ulikt standardavvik?
